Snøfnuggtreneren

• Av Torgeir Hoås, Valle Hovin VGS og NFF Oslo

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2021.

Denne teksten kom til i lys av Josè Mourinho sitt sitat i The Guardian, der han omtaler dagens ungdom som «spoiled kids», og at dagens ungdom er vanskeligere å håndtere enn tidligere generasjoner. I tillegg skriver Reidar Schjei (referat fra Europeisk trenersymposium) at Allan Pardew uttalte følgende om håndtering av dagens unge spillere: «Managere er nødt til å møte spillerne der de befinner seg i dag, og ikke møte dem med fortidens krav.» Jeg har ikke fulgt opp disse sitatene og tolker de isolert. Teksten er basert på egne tanker, erfaringer og teori fra skoleforskning, psykologi og trenerstudier.

Med dette som bakteppe, er det relevant for dagens trenere å stille følgende spørsmål: 

• Hva kjennetegner ungdomsspilleren i dag? 
• Hvilken betydning har kjennetegnene for rollen som ungdomstrener? 

Oppvekstmiljøet har endret seg

Min bestefar fortalte meg om en lærer som slo, kløp og skjelte ut elever og foresatte. Elevene var stille og høflige (og sikkert redde). Han fortalte videre om at hans far jobbet på gården, mens moren holdt i husarbeidet. Det var ikke tid til oppfølging av verken skolearbeid eller andre aktiviteter. 

60 år senere var det min tur til å lære. I 9. klasse skulle jeg få mulighet til å vise hva jeg hadde lært. Faget var religion. En uke etter testen fikk jeg tilbake prøven. På prøven stod det et tre-tall, og en rød ring i rundt tallet. Ikke noe mer. 

To år senere flyttet jeg til Molde. For Molde 2 havnet jeg på benken borte mot Oslo Øst. Sykt irriterende, fordi jeg følte jeg hadde levert bra på trening i det siste. Det føltes som en ny ring, med et tre-tall inni. Kanskje til og med et to-tall.

Disse to eksemplene tror jeg det er flere som kjenner seg godt igjen i. Følelsen av å ikke vite hva som var «galt». Hvorfor satt jeg på benken? Hvorfor fikk jeg et tre-tall med en ring rundt?

Mange vil nok kunne tenke at det er bra måte å lære på. At vi selv må tenke over hva som faktisk må forbedres. At vi ikke alltid skal være avhengige av andre. At jeg må starte å øve til prøve noen dager før jeg gjorde, og at jeg må jobbe med førstetouchen min. På noen områder er jeg enig. Først og fremst det som omhandler selvstendighet.  

Det er likevel lett å se utfordringer ved en slik praksis. For det første så kan det være at jeg øver feil. At det jeg trodde var mine mangler, ikke stemmer overens med det treneren eller læreren mente. For det andre kan det være lite motiverende å ta tak i denne jobben alene – spesielt om du ikke er vant med å «gå alene». For det tredje, og kanskje den største utfordringen, har oppvekstmiljøet forandret seg. Som videre har forandret ungdommen. Den gamle (og lettere – for trenere og lærere) metoden passer ikke lenger. Heldigvis, vil nok mange si.  For øvrig ble jeg heller aldri ordentlig god. Hverken i religion eller fotball.

20 nye år har gått, og mye har endret seg. Har du?

Læring – et samspill mellom spilleren, omgivelsene og treneren

Treningen har som formål at dine spillere skal lære noe. Læring skjer i samspill mellom den lærende og omgivelsene han/hun er i. Relasjonen til treneren vil i så måte ha en avgjørende betydning for hvor mye spilleren lærer. Det er treneren som er hovedansvarlig for omgivelsene under en økt. Både i form av aktiviteter, men også kommunikasjon og veiledning. Reduseres relasjonen, dempes læringsutbyttet. For å oppnå en god relasjon til hver enkelt spiller, vil det være logisk at man bør vite hvem spillerne er. Hvem er dine spillere?

Dagens ungdom

Det har blitt en sannhet at det er lurt å ansette en trener som passer spillegruppen. «Perfekt match», står det ofte i mediene når en ny trener blir ansatt. På elitenivå. Men hva er perfekt match for ungdomsspillere? For å kunne reflektere litt rundt dette, vil jeg her forsøke å beskrive dagens ungdom, på generelt grunnlag, både sosialt, psykologisk og biologisk.

I følge Ungdataundersøkelsen har man konkludert med at ungdom er skikkeligere enn tidligere ungdomsgenerasjoner. De røyker og drikker mindre, de bruker mer tid på lekser og svært mange trener regelmessig. «Generasjon prestasjon», kalles de av tabloidene. «Generasjon snøfnugg», av andre. 

Utdanningssystemet, foresattes involvering og media skal nok ha mye av ansvaret for endring i oppvekstmiljø. Utdanningen elevene får bærer sterkt preg av både menneskeverd, medbestemmelse, kritisk tenkning og demokrati. Ikke så mye spanskrør altså. 

Gjennom skolesystemet har elevene også krav om tilbakemeldinger på «ståa». I opplæringsloven står det at vurderinger skal sikre at ungdommen vet: 

1. hvor de er i sin læring
2. hvor de skal
3. hva de bør gjøre for å komme videre i læringen

I tillegg skal denne tilbakemeldingen være motiverende for eleven. Ikke så mye rød sirkel med et tretall inni. De går ikke lenger alene.. 

Det er ikke bare på skolen dagens ungdom får feedback på «ståa». Bekreftelser via «likes» og andre former for respons fra omverdenen er med på å gi ungdommen en tilbakemelding på hvordan livet går. Mange «likes», «hjerter» eller «kudos» forteller deg at du er på riktig vei. Og motsatt. 

På hjemmebane har foresatte blitt mer involvert i ungdommens liv. I følge Ungdata har aldri ungdom hatt en bedre relasjon med sine foresatte. 

De har blitt lært til å stille kritiske spørsmål, og til og med krav til omgivelsene (som vi har sett i de siste års klimastreiker).

Satt på spissen har det nye samfunnet formet ungdommer som er mer deltagende i egen utvikling. De får til og med en stemme som kan brukes til å ytre sine meninger. Kanskje det var dette Mourinho opplevde som «spoiled kids»? 

At ungdommen har endret seg vil videre stille nye krav for fotballtreneren, som tidligere kanskje kjørte sitt eget løp, uten noe særlig diskusjon. Dette kommer vi tilbake til. 

Videre er det verdt å nevne at også ungdom er ulike, og spesielt viktig er det å nevne at overgang fra barn til ungdom (pubertet) skjer på ulikt tidspunkt. Uansett er det noen kjennetegn på «ungdommen» som er verdt å være bevisst på i rollen som trener. 

Ungdom kjennetegnes med både et ønske om større autonomi, og de har ofte et ustabilt og svingende følelsesliv. Det emosjonelle systemet i hjernen er i stor utvikling og aktivitet, som videre vil føre til at følelsene kan være vanskelige å kontrollere. 

I følge psykoanalytikeren Erik Erikson er ungdomstiden preget av en kamp mellom identitet og rolleforvirring. Dette betyr at ungdommen ofte bekymrer seg over hvem de er, og hvordan de ønsker å være. Videre vil det føre til at de kan være lett påvirkelige, men på samme tid utfordrende – fordi de ønsker å vise sin identitet. Usikker på om min bestefar turte å vise denne identiteten. 

Oppsummering 

I lys av dette kan vi oppsummere med å si at dagens ungdom er pliktoppfyllende, jobber hardere på skolen, har et nærere forhold til sine foresatte, ruser seg mindre, har bedre helse, er blitt opplært til å tenke kritisk, til å stille spørsmål og er en mer aktiv part i sin egen utvikling.

På samme tid forteller psykologien oss at mange er usikre, føler en rollekonflikt og har behov for støtte. I tillegg til dette lever de i en tid der de har mange parter som vurderer de. De opplever vurderinger på mange ulike sosiale medier, fra venner, foresatte, trenere og lærere. Med andre ord er det mange som skal ha sin mening om dagens ungdom (til og med jeg, som skriver denne artikkelen). 

Noen av disse er nok mer implisitte (lite tydelige) enn andre, men hvilke som veier tyngst for den enkelte – kommer nok an på hva gutten/jenta verdsetter høyest. Det er ikke nødvendigvis tilbakemeldingen fra treneren som er viktigst, dersom hodet er på en tilbakemelding som kom på Instagram, eller motsatt. 

Tre praktiske tips «fra hofta»

Etter å ha lest en del om dette temaet i ulik psykologi- og ledelseslitteratur vil jeg her komme med noen tips, som ekspertene trekker frem. 

1. Gi ungdommen mer ansvar for egen utvikling

Å gi ungdommen mer ansvar for egen utvikling er lurt av flere grunner. Spesielt fordi de lever i en tid der mye er organisert for dem. Ofte er kjegler, hekker og mål på plass, læreren har bestemt hva de skal lære i matte, maten står klar og klærne er vasket. Løkkefotball er et godt eksempel på «ansvar for egen utvikling». Kanskje man i tillegg kan gi ungdommen 10-15 min egentrening på slutten av en økt? Eller at de til og med kan få planlegge deler av økter? Dette vil kunne føre til mer eierskap til det de holder på med. 

2. Trygghet og engasjement

Ungdom har behov for stabilitet og trygghet. En voksenperson som man kan stole på. Dette er ekstra viktig i dagens samfunn. Men hvordan skape trygghet? Et godt læringsmiljø preget av forutsigbarhet, tydelige rammer og humør er ord som ofte blir nevnt. At ungdommen trives, vet at du vil dem vel, vet hvordan du er som trener og hvordan du reagerer.

Skal du få din veiledning til å bety noe for ungdommen, må man få ungdommen selv til å tro at dette er viktig for han/hun. Dersom du viser at det er viktig for deg, vil det muligens øke muligheten for at de føler det samme. Vi må vise at vi vil dem godt. Kanskje vil din tilbakemelding bli viktigere enn den manglende feedbacken på Instagram.

3. Konkrete og forståelige tilbakemeldinger

Dagens ungdom får, som tidligere nevnt, mye feedback i hverdagen. Skal man klare å absorbere dette, tror jeg det er utrolig viktig å få tydelige og ærlige tilbakemeldinger. Får man for mange, lange og for utydelige tilbakemeldinger, kan det virke mot sin hensikt. Egenvurdering (som gir spilleren ansvar) etterfulgt av spillersamtaler er en glimrende mulighet til å både oppnå en bedre relasjon, mer tilpasset tilbakemelding, samt for å gi en tydelig guiding for veien videre. 

Så gjenstår det bare å se hvordan krav til fremtidens trener blir. De vil nok endre seg. 

FAKTA
TORGEIR HOÅS
Trener på fotballtilbudet ved Valle Hovin videregående skole i Oslo. Mastergrad i coaching idrettspsykologi fra Norges idrettshøgskole. UEFA A-lisens trener. Erfaring som. Trener og utviklingsleder i norsk toppfotball, toppidrettslærer ved Norges Toppidrettsgymans. Mangeårig kretslagstrener.