De beste trener ofte mindre enn andre

De aller beste øver ofte mindre enn de som aldri når toppen, viser amerikansk studie.

INTERESSANT: Stig Arve Sæther finner den amerikanske studien interessant. Foto: Ivar Thoresen

I en amerikansk studie på fiolinister kommer det frem at den etterhvert så mye omtalte «10 000 timer med trening for å nå verdenstoppen»-regelen kanskje er moden for revurdering.
  Til studien plukket forskerne ut fiolinister fra universiteter i USA og delte dem inn i tre grupper – svært gode, gode eller mindre gode. De beste ble av sine lærere vurdert til potensielt å kunne slå gjennom internasjonalt.
  Alle deltakerne ble spurt om sine øvingsvaner og ble pålagt å skrive dagbok om sine aktiviteter. De mindre gode fiolinistene hadde i gjennomsnitt trent 6 000 timer, nesten ni timer i uka, før de fylte 20 år. De gode og de svært gode hadde på sin side registrert 11 000 treningstimer i snitt, tre timer daglig. Det var liten forskjell mellom disse to gruppene.

Mye trening må til

– Det er åpenbart interessant at de amerikanske forskerne finner at de nest beste trener til dels mer enn de beste utøverne, sier Stig Arve Sæther til forskning.no. Han er førsteamanuensis i idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU til forskning.no.
  – Uansett bekrefter studiene at store treningsmengder må til for å nå toppen. Man kan ikke forvente å prestere på høyt nivå ved å trene mindre enn andre, sier han.

10 000 timer

På spørsmål fra forskning.no om hvordan 10 000 treningstimer ble det magiske kravet for å havne i verdenstoppen i en disiplin, svarer Sæther:
  – Det startet med en teori av Anders Ericsson, om at talent ikke er det som skiller eksepsjonelt gode musikere fra de gode, men treningsmengde.
  Ericsson kalte det fokusert trening, og han gjennomførte i 1993 to studier blant fiolinister og pianister i Tyskland som mange mente bekreftet teorien. Den fikk sterkt feste i de fleste fagmiljøer. Ikke bare blant musikere, men også idrettsmiljøer. De topprangerte musikerne hadde øvd 10 000 timer innen de fylte 20 år i snitt. Ferdighetene økte med akkumulert treningstid, slo studien fast.

Treningsmengde teller en fjerdedel

10 000 timer med trening før du fyller 20 år tilsvarer minst timer trening om dagen hver eneste dag fra du fyller sju år.
  – 10 000 timers-regelen har forskanset seg i kulturen vår, men den er en overforenkling, sier forsker og psykolog Brooke Macnamara ved Case Western Reserve University i Ohio til the Guardian om bakgrunnen for den amerikanske studien. De ville gjenta Ericssons studie fra 1993.
  Forskerne kom frem til at treningsmengde bare teller en fjerdedel for forskjellen mellom de tre gruppene i studien – de mindre gode, de gode og de svært gode.
  – Med en gang du når opp til å bli veldig god, slutter treningsmengde å ha noe å si. Alle i gruppen har trent mye, og det er andre faktorer som bestemmer hvem som når opp til elitenivå, sier Macnamara.

Forskerne mener forskjellen i ferdigheter kan forklares gjennom en kompleks kombinasjon av miljømessige faktorer, genetiske faktorer og gjensidig påvirkning. De mener også at læreevne, undervisning og kanskje naturlig talent, spiller inn. 

Treningskvalitet er viktig

Overfor forskning.no påpeker Stig Arve Sæther at det slett ikke er sikkert at alle får progresjon selv om de begynner å trene mer enn før.
  Dette kan være vanskelig å finne forklaringer på, men Sæther peker på at kvaliteten på trening kan være undervurdert.
  – Det kan være forklaringen på hvorfor noen presterer svært godt med samme eller mindre treningsmengde enn andre, mener Sæther.

Han peker videre på at psykisk robusthet, indre motivasjon og restitusjon er andre faktorer som har stort betydning i et utviklingsløp mot verdenstoppen.