Skip to main content

Annonse: Ny trenger til laget til sønnen/datteren din?

Resept for planleggingen av fotballsesongen

Her følger en 10-punkts resept for fotballframgang i et utvida fotballperspektiv. Resepten bør anvendes lokalt, regionalt og nasjonalt. Medisinen tas morgen, middag og til kvelds.

Hele året. Effekten går fra delvis til full gjennomføringskraft. Dette fordrer at hele fotballfamilien deltar. Rådene går fra fotballfag til samfunnsfag.
Denne artikkelen ble presentert for flere år siden på fotballtreneren.no av NFFs Øyvind Larsen, men den er stadig like aktuell.

1. Fra smalt fokus til bredt fokus

Drei fokus fra ballfører til de "seks, åtte eller ti andre", som gir fokus på flere spillpunkter og flere effektive – og dermed «gode» angrep. I et spillerutviklingsperspektiv har vi lenge hatt fokus på ballfører og ballførers ferdigheter. 
Men fokus på KUN på individuelle ferdigheter er ikke nok. I ungdomsfotballen kan det til og med «forkludre» utviklingen. Vi har fått for mange spillere med Coca-Cola skjerm, samtidig som de og mange trenere trur at fotball er TV-repetisjoner, highlights og champagne-fotball. 
Fotball er som livet ellers: Mest hverdager. Terping på samhandling i spillsituasjoner: en evigvarende spill - motspill greie der det laget som har den kjappeste aksjon - reaksjon går seirende ut.
Med riktige vinkler og avstander hos flest mulig medspillere vil vi skape enda flere ballførere med hovmesterblikk!
Vi må faktisk – fra starten på ungdomstida – gjøre en revolusjonerende fokusendring: Fra ballfører til VI ANDRE "SEKS, ÅTTE eller TI": Vær beredt til å bli ny ballfører i best mulig posisjon i din rolle. Dette krever enda mer av oss trenere, men vil gjøre det langt lettere å være ballfører. Og gjøre det langt verre for motstanderlaget!

2. Godt forsvarsspill er starten på flere gode angrep

Har vi et godt forsvarsspill, øker sjansene for vinne ballen, vinne den igjen og å vinne den igjen i gunstige situasjoner. 
Det viktigste argumentet er dog at det setter press på kvaliteten på angrepsspillet. Det presser oss i tid og rom. Nettopp det som skal til for å utvikle angrepsferdighetene. I Norge trener vi for lite på forsvarsspill og dermed også for lite på angrepsspill i tøffe nok situasjoner. Verdens beste forsvarslag Chelsea trener forsvar minst halvparten av uka. Og vinner Champions League på grunn av godt forsvars- og angrepsspill. Grei resept?    

3. Sky trender - vær våken for kløkt

De som lykkes i idrett er trendsettere. Da Thomas Alsgaard vant OL på Lillehammer uttalte han at grunnen var hyppig skigåing uten staver. Året etter trente «alle» uten staver! Hadde Alsgaard sagt at årsaken til suksess var hyppig løping baklengs i motbakke, så hadde baklengs motbakkeløping preget barmarkstreninga til en hver Birkebeiner året etter. Fra tid til annet lykkes nye klubb- eller landslag. Skal alle, på Island, i Serbia og Norge av den grunn spille Barca-fotball?
Det vi veit er at seierherrer alltid vil bli beseira. 
Og da er det på‘n igjen. Med en ny trend. 
Men vi skal være våkne for varig grep og kløkt fra klubber og land som ligner oss. Se på Island, der de vektlegger Islands egenart og identitet, og i Malmø der en har gått fra vilkårlig possession via retningsbestemt possession til spill inn i de viktige romma – og for å bli der.
Og det er derfor NFF har valgt Belgia som sin idealmodell og fadder – over tid.  

4. Den røde tråden i planlegging og gjennomføring av økta, uka, måneden og året Hver trening i by og bygd skal være tilpassa lagets, og utøvernes nivå, behov og rolle: Still deg følgende spørsmål:  

Hvorfor skal jeg gjennomføre dette? 
Hva skal aktiviteten og veiledninga inneholde?
Og hvordan skal jeg konkret få det til?
Altfor mange treninger gjennomføres på "god gammel vane". 

5. Tilrettelegg for å skape sjølstendige - sultne fotballspillere

Må spillere på treningsleir til utlandet før de er 10 år?
Samtidig tilrettelegger vi for 6 ukers ferie. Å trene og spille i helgene kan vi slettes ikke i storbyene - da må vi jo på hytta! Det er noe som ikke stemmer – om vi samtidig roper kvalitet.  
Forgud ei heller podene når de får det til. Gi dem et klapp på skuldra og motiver til å stå opp tidligere for å trene mer. Vær der heller når det går tungt, det vil det snart. 
Og vektlegg lagfølelse og kameratskap i klubben kombinert med individuell faglig oppfølging. 
Dra fram «Vi vinner som et lag – vi taper som et lag»: det har både en egen- og nytteverdi. Da er det lettere - over tid – «å stå opp sammen om morran». Da knekker flere koden: «jeg må være proff for å bli proff». Da vil også flere, med hjertet velge «plan i stedet for komfort». 
Og ikke fortell dem alt. For svara må de finne sjøl - etterhvert. 

6.  Tålmodighet er en dyd

Du vet de er der - men du vet ikke hvem de er?
Nei, det er ikke Taliban, men den unge fotballspilleren med et potensial. Det skiller ofte 4 fysiologiske år i det kronologiske året. Det er modning i huet og beina som skiller de "beste" fra de ”nest beste" i puberteten. Og det er her vi skal ta ut, selektere og lage vanntette skott. Logisk brist? 
Den norske modellen må være bred, lengst mulig. Fordi vi er få og fordi vi er grisgrendte. Og fordi det har en egenverdi langt utover dit «nesa rekker». Så får vi forsterke trenings- og kamparenaen med differensiering, hospitering og tiltak på tvers av klubber og kretser. 
Å sentralisere og selektere i sein barne- og tidlig ungdomsalder er et grep uten både verdi og vidsyn.

7. Naboklubben er like viktig som din  

Naboklubbens spillere er like viktig for dem som dine for dere. Hvorfor jubler vi over spillertilsig, men er forbanna når en eller flere spillere går? Når du som klubbleder signerer en overgang skal du alltid stille deg følgende spørsmål:  
Er dette en god overgang til vår klubb eller er det «helgardering»? 
Har han eller hun det bra i moderklubben?
Er overgangen gunstig for spilleren og pappaen som kommer? 
Vil de være dønn skuffa når laget blir tatt ut på våren? 
Hvordan vil overgangen slå ut i fotballmiljøet hos naboklubben? 
Vil det rakne helt eller tåler de det? 
Vil vi få dårligere motstand i serien neste år? 
Hvordan vil overgangen slå ut for mine spillere?
Har vi i egen klubb startet på galskapen spillerutbytting kontra spillerutvikling?
Altså: En kraftig dose refleksjon skal til ved en hver henvendelse eller overgang.

8. 97- og 3-prosenten i takt

Gjensidig respekt for hverandre er avgjørende for varig vennskap og ekteskap. Derfor må Stabæk kunne samhandle med Holmen og Øvrevoll/Hosle. Derfor må Hasle/Løren, Årvoll og Skeid kunne samarbeide med Vålerenga. Derfor må TUIL kunne samarbeide med Tromsø. 
Vi fra Underskogen skal jo fylle tribunene og forvalte de aller yngste og de som ikke er gode nok. Og vi skal sende de som er gode nok til toppklubbene og være trygge på at disse forvaltes optimalt.   Mange steder er dette vennskapet tynnslitt. Derfor må underskogen bli enda bedre på flest mulig – med kvalitet. Og derfor må toppklubbene forvalte sine ressurser og sitt lodd med omhu.

9. Å skape samhold, identitet og være noe utover seg sjøl – et case

Fantastisk: 3050 Mjøndalen!  i  Et sant bevis på det beste i norsk fotball: Et flott lag i en flott klubb som klarer å knytte den til samhold, identitet og frivillighet. Dermed til stedet og lokalsamfunnet. 
Mjøndalen er nesten for alle et godt sted å bli født i, vokse opp i, bli i, bli gammel i og dø i. 
Hva hadde Mjøndalen vært uten Mjøndalen? 
Nå starter Eliteserien – «for nå er gutta varme» - som de synger i Mjøndal-sangen.
Går laget ned igjen  – gjør det ingen verdens ting. For Mjøndalen og MIF lever videre i beste velgående. 
Hør historia – sann – fortalt av Tore Fyrand:
Mjøndalen hadde gått opp og i seiersrusen løper trener Tore bort til Old boys-gutta på benken på motsatt side, flere med NM gull fra -33, -34 og -37: 
«Nå guttær er dere vel fornøyd?» Kommentaren kom like kjapt tilbake: 
 «Tore – dette blir tøft: Vi orker ikke et nytt nedrykk!»  
Lenge å leve nøktern patriotisme! 
MIF – blant mange – er noe mye mer enn seg sjøl. Denne erkjennelsen må ingen tillitsvalgt, ansatt eller klubb glemme. Vi er i en organisasjon som er så mye - mye mer enn oss sjøl. Derfor har vi ikke plass til «løse kanoner» som kjører sololøp uavhengig av årsenhet, klubb, krets eller forbund.  

10. Furet værbitt – en avrunding 

Fotball-Norge – fra den ytterste, nøgne ø, via by, fjord og fjell skal stå for en støyt. På og utenfor banen. Og ha et mangfold, som landet. 
Både på og utenfor banen. Vi må være tålmodige og ignorere utålmodig resultatfokus. Men i høyeste grad lytte til åpenbar berettiget kritikk.  
Vi trenger flere og bedre anlegg NÅ og MANGE kvalitetsklubber i underskogen. Det vil eliminere tilfeldighetene. 
Så skal vi fortsette å bry oss – som den beste i klassen blant særforbundene – om at det er for dyrt å spille fotball, at vi har for stort frafall, simpelthen fokusere på ”Lengst Mulig”. Så får ALLE toppklubber strekke ut ei hand og bruke penger de har, investere i samarbeid, kunnskap, identitet, råskap, samhold og samfunn.  
Det er mangfoldet som gjør fotball-Norge. 

Larsen1KLAPP PÅ SKULDRA: Tilrettelegg for å skape sjølstendige - sultne fotballspillere. Ikke fogud dem. Gi dem et klapp på skuldra og motiver til å stå opp tidligere for å trene mer. Vær der heller når det går tungt, det vil det snart, skriver Øyvind Larsen i denne artikkelen. Foto: Ivar Thoresen