-- annonse --
Barne- og ungdomsfotball
HETS: Dommere utsettes for altfor mye hets, ikke minst fra foreldre på sidelinja, mener NFTs PR-mann Ronny Geson Gunnarsson. Foto: Ivar Thoresen
Gjest
INNLEGG Av Ronny Geson Gunnarsson, PR-mann, UEFA match agent og fotballtrener

GesonBETRAKTNING: Trenerforeningens PR-mann Ronny Geson Gunnarsson er bekymret når han ser foreldreengasjement som går over til dommer- og trenerhets. Foto: REIDAR SCHJEIKommentarer under matchene har i de senere år har resultert med alt for mye turbulens omkring dommerne, både innen topp- og breddfotballen.
  Flere dommere har sluttet og sagt takk for seg, og sikkert blir det flere om ikke denne utviklingen stoppes.

Ungdomsfotballen

Jeg ønsker å fokusere på ungdomsfotballen, hvor det finnes en hel del problemer å ta tak i - både på og utenfor banen - takket være foreldrenes innblanding som ødelegger mye for trenere og dommere.
  Selvsagt finnes det mange foreldre som gjør et kjempearbeid innen fotballen, uten hensikt å presse eller profilere sine egne barn.
  Men dessverre er det alt for mange foreldre som tror at man blir en «Fotballekspert» når ens datter eller sønn begynner å spille fotball i de lokale lagene.
  Dette er ikke sant, fordi det tar lang tid, og for eksempel som trener må man må tenke langsiktig.

Informasjonsbehov

En enkel forklaring på fenomenet «foreldrehets» er at fotballen har fått utøvere stadig lengre ned i aldersklassene. Det er ikke galt, men det gir et økende behov for mer fotball-informasjon fra klubbene.
  I dagens fotball er det full aktivitet for 7- til 9-åringer i mange klubber rundt om i Norge.
  Ja, i enkelte tilfeller går man enda lengre ned i aldersklassene. Konsekvensen er åpenbar. Ingen foreldre sender sine barn i disse aldersgruppene til en trening uten å kontrollere hva som foregår. Satt litt på spissen kan man si det slik:
  Foreldrenes interesse er størst når barnet blir født. Siden avtar interessen gradvis.

Vil ungenes beste

Hvorfor engasjerer så foreldrene seg så intensivt og impulsivt i ungdomsfotballen?
  Hvorfor har man så vanskelig for å la treneren og dommerne ta seg av laget og kampene. De vet jo i de fleste tilfeller hva som er best.
  Foreldrene er der, heier ivrig, sparker i bakken og roper gode råd til sine barn ute på fotballbanen. Men kritiserer også dommernes dømming gang etter gang under kampene.
  Jeg tror forklaringen er at alle foreldre elsker sine barn og vil deres beste. Mange foreldre har vanskelig for å se sitt eget barn som en del av det idrettslige kollektivet, men fokuserer på egne barns prestasjoner. Årsaken er virkelig kjærlighet, men det er ikke den fokusering barnet trenger akkurat da.
  Et barn trenger å lære seg idrettens regler, funksjon, høflighet og arbeidsmetoder. Dette skal formuleres av treneren på en positiv måte, på vegne av klubben. Å skape glede og humor i laget gir energi og inspirasjon blant spillerne.

Foreldre er en ressurs

Er det da to interesser som er på kollisjonskurs? Og hva kan gjøres?
  Først og fremst er det viktig at klubbene får rekruttert dyktige personer som har bakgrunn innen idretten, og som skjønner idrettens ABC.
  I tillegg så bør klubbene arrangere møter hvor foreldrene kan delta, dagens leder må bli flinkere til å informere om hva som skjer i klubbene.
  Det er kun enkle ting og klare budskap som teller, for informasjon gir forståelse og trygghet.
  Det er viktig å fortelle foreldrene at barnas trenere er glade for deres interesse. Man må hjelpe dem til å forstå hvordan man arbeider, informere hvilken målsetting klubben har, og om hvordan foreldrene kan bidra ved å elske sine barn litt mer varsomt.
  Gjennom informasjonsmøter både før og etter sesongene kan mange flere foreldre bli gode ressurser for klubben.
  I forbindelse med disse møtene skal det selvsagt finnes en mulighet for at også dommerne blir invitert å kan da få informere om fotballregler på en trivelig måte. 
  Det er ikke noe tvil om at her har NFF en stor utfordring med å få ting på plass, til det beste for norsk fotball.

-- annonse --