-- annonse --
Fotballforskning
HVA SITTER I HODET: «Football is the brain game» - sitat Johan Cruyff. Foto: NTB/scanpix
Gjest
Av Dagfinn Moe, SINTEF Seniorforsker, atferds- og nevrovitenskap

Hva er det som «sitter» i hodet som både trenere og spillere bruker som årsaksforklaring samtidig som de hjelpeløst slår ut med armene. Men det er faktisk slik at når laget vinner kamp etter kamp, så sitter det også i hodet. Johan Cruyff sa:
 – Football is a brain game, where to run, when to run, when to cover, when to press, when to move, how to move, it is decisions like these that come from the brain that determines whether you are a good player or not.

Milevis langt nettverk

Kort fortalt, ca. 86 milliarder nerveceller og tilsvarende antall gliaceller gjør så godt de kan for å holde deg i live. Sammenlignet med et fotballag er nervecellene spillerne-trenerne og gliacellene støtteapparatet slik som leger, fysioterapeut, draktvaskere, saftbærere etc. Videre et transportsystem med ca. 160-180 000 km langt nevralt nettverk som binder hjernens funksjonelle områder sammen med impulser, frakter proteiner og fjernes avfall. Dette «transportsystem» må utvikles og vedlikeholdes både av helsemessige grunner og ikke minst for at de idrettslige prestasjonene skal bli gode. Alt dette tar form gjennom læring.

Trenere skal ikke være hjerneforskere, men bør/må forstå noe av det denne forskningen kan forklare om vår tenkeevne, emosjonelle og følelsesmessige tilstander og handlingskvaliteter.

Spillere mister sin private garderobe

La oss se nærmere på det evolverte nevrobiologiske fundamentet for prestasjoner og læring. Figuren nedenfor presenterer sentrale systemer som leder og styrer oss til både seier og nederlag gjennom «pain and pleasure». De representerer en dynamikk som setter premisser for spillerens prestasjoner og som danner grunnlaget for lagets potensiale. Spilleren kan «miste sin egen private garderobe» hvilket kjennetegnes med lav selvtillit, trekker seg unna, bortforklaringer og skylder på manglende form. Men hjernen lar seg ikke lure, den leser deg som en åpen bok, enten du er spiller, trener eller styreleder.

Hjernens agenda

Omhandler hvordan vår nevroanatomi og -kjemi sammen med hormonsystemet danner rammer og premisser for hvordan vi lærer og utvikler oss i en gitt kontekst. Professor Daniel Wolpert ved Cambridge universitet utrykker det på følgende vis:
  «We have a brain for one reason and one reason only- and that`s to produce adaptable and complex movements. Movement is the only way we have of affecting the world around us. I believe that to understand movement is to understand the whole brain. And therefore it`s important to remember when you are studying memory, cognition, sensory processing, they`re there for a reason, and that reason is action.»

Les dette utsagnet rolig, gjerne flere ganger, mens du søker å forstå dets betydning for hvordan du som trener planlegger, gjennomfører og evaluerer spillerne. Poenget, som Wolpert utrykker det, er at utførelsen av de fotballrelaterte «adaptive bevegelsene» på trening som i kamp er produkter av spillerens tenkning, emosjonelle tilstand og det sensoriske-motoriske ferdighetsnivået. Disharmonier i dette samspillet reduserer prestasjonen og motsatt når det fungerer oppleves en euforisk glede. Når man møter lag på høyere nivå er manglende «adaptasjon» en sentral forklaringsfaktor. Det krever en grundig «adaptasjonsnalyse» for å lære og ikke kritisere.

Hjernens agenda okFIGUR 1: Hjernesn agenda. Fire sentrale systemer som beskriver menneskets søken etter mening og mestring. Figur: Dagfinn Moe

Belønningssystemer

Bidrar til å stimulere og øke motivasjonen til å velge atferd som kan føre til belønningen. Det er viktig å skille mellom selve belønningen (medaljen og æren) og initiativet og vågelysten til å søke belønningen. Sentrale nevrokjemiske prosesser knyttet til dopamin og noradrenalin driver spillerens søking og initiativ etter å vinne. Belønningsopplevelsen og gleden over å lykkes er knyttet til opioder som utskilles, eksempelvis endorfiner og enkefaliner. Under spillets gang er det for den enkelte spiller mange hendelser knyttet til handlinger som gir en god følelse, eksempelvis en vellykket demping, mottak, presis pasning. Det motsatte er å bli fraløpt, fintet ut, tape hodeduellen og det verste er når motstanderen skårer mål. Den amerikanske forfatteren Ralph Aldo Emerson beskrev belønning (reward) på følgende vis:

«The reward for a well done thing is to have done it»

Og her ligger nøkkelen som skiller dyktige spillere med gode prestasjoner over tid fra de som har en «hit» av og til. Gleden ved «å være i samhandlingen» mellom mentale-, emosjonelle- og de sensoriske-motoriske prosesser der leken og alvoret er viklet inn i hverandre. Dyktige spillere drives av denne formen for nysgjerrighet og søken etter kontinuerlig å lære for å nå et høyere mestrings- og dyktighetsnivå. Medaljen er ikke alene det viktigste, men å ha kommet dit ved å ha gjort det, prestasjonen (done it). Noen spillere er «approachere» mens andre er mer typiske «avoidere». Dette gir føringer for hvor åpent og angrepslysten man er når utfordringen kommer eller problemet oppstår.

Den nedre del av figur 2 viser til de aktuelle områdene i hjernen som er skissert i modellen ovenfor. De gule områdene viser til hvor dopamin produseres og pilene til hvor det spres. Alle disse områdene og den nevrokjemiske aktiviteten inngår i kompliserte samhandlingsprosesser som er sterkt medvirkende til de valg som blir tatt og den atferden som iverksettes. Dette danner også fundamentet for læring.

Belønning okFIGUR 2: Aktivering av belønningssystemet knyttet til striatum og NAc (Arnsten, 2000/ Floresco,2014 /Telzer,2016).

Dopaminet i nucleus accumbens er viktig for om du velger å ta initiativet eller lar vær å gjøre noe. Kan hende er spilleren i ferd med å bli en "avoider", trekker seg unna duellene, blir inaktiv og forsiktig, tør ikke. Amygdala, hjernens røykvarsler, signaliserer ubehag som kan ende opp i angst både førog under kampen. Gleden blir borte, det er ikke gøy lenger. Det negative stresset tar over og endrer dramatisk hjernens samhandlingsprosess. GABA er forkortelsen for et annet signalstoff som bidrar til en balanse mellom å øke aktivitten og roe ned. Det er viktig å ha den mentale balansen, holde hodet kaldt, for blant annet å unngå gule og røde kort eller beholde roen i kritiske situasjoner. Evnen til selvregulering av disse prosessene og egenskapene betyr alt.

Stress-systemet

Er et biokjemisk vekkesystem som skal hjelpe spillerne til å takle de belastningene som man møter til dels skaper selv. Populært å kalle disse for utfordringer, men noe er rett og slett problemer. Man lurer ikke hjernen, vær ærlig, du har de skuldrene du har enten de er høye eller lave. Negativt stress over tid ved å tape flere kamper eller spissen som ikke skårer mål, kan bli en belastning som rammer evnen til å finne løsninger og man ender opp i hjelpesløshet og håpløshet. Stresshormonet kortisol og kombinasjonen av for store mengder med dopamin, noradrenaling adrenalin indikerer at frykten har tatt overhånd og laget går inn i «fosterstilling». Man kan vente på at det snur eller aktivt evaluere. Forståelse er en «risikosport». Men du må tørre å forstå (D2U- Dare to Understand). Det du finner kan være ubehagelig, men det er nødvendig.

Man kan blir sterkere av å oppleve at motgangen mestres, ikke ved å snu alle stener, men de riktige stenene, og starte en utvikling basert på læring, samhold og gode beslutninger. Å finne tilbake til belønningssystemets gode og motiverende reaksjoner er helt vesentlig slik at hjernen igjen brygger den gode «kjemiske coctailen» som driver spillerne og laget inn i de gode prestasjonene. Gjennom denne prosessen kommer gradvis «trua», robustheten og selvtilliten tilbake.

Jokeren er «Power of Joy».

Professor Jaak Panksepp (1943-2017), gründeren av disiplinen «affective neuroscience», har bidratt til forståelsen av leken (play) som en fundamental aktivitet for alle levende veseners utvikling av fysiske- , emosjonelle og kognitive ferdigheter. Leken bidrar til økt nevroplastisitet, man lærer bedre fordi det er knyttet til den gleden som stimulerer lærelysten. Belønningssystemet er på lag med lekelysten. Derfor har denne egenskapen overlevd evolusjonens kritiske evaluering, nettopp fordi den styrker hjernens evne til å utvikle «adaptable and complex movements», slik Wolpert sier. Utviklingen av en robust hjerne som skal tåle livets «ups and downs» og ikke minst balansere seier og tap som menneske og fotballspiller, der er leken og gleden i et balansert sampill med alvoret naturens egen kode.

La dette også være det som kjennetegner barneidretten. Dette utvikler det fleksible og robuste nervesystemet som spesialiseringen senere har som fundament inn i voksenalderen.

Litteratureferanser:
• Wolpert, D. M; Flanagan, J.R (2016): Computations underlying sensorimotor learning. 0959-4338/ 2015 Elsevier LTd. All rights reserved.
• Telzera, E. H (2016). Dopaminergic reward sensitivity can promote adolescent health: A new perspective on the mechanism of ventral striatum activation. Developmental Cognitive Neuroscience 17 (2016) p 57-67.
• Panksepp, J; Biven,J (2012): THE ARCHEOLOGY OF MIND. Neuroevolutionary Origins Of Emotions. W.W. Norton Company, New York, London.
• Arnsten, A. F.T (2009): Stress signalling pathways that impair prefrontal cortex structure and functiondisturPublished in final edited form as: Nat Rev Neurosci. 2009 June ; 10(6): 410–422. doi:10.1038/nrn2648..

 

-- annonse --

Cron Job Starts