-- annonse --
Fotballforskning
MILEPÆL: Mathias Haugaasens doktorgrad om spiller- og ekspertiseutvikling i fotball representerer en milepæl innen norsk fotballforskning. Foto: IVAR THORESEN

I et prosjekt som også har vært finansiert av Toppfotballsenteret (TFS),  har det overordnede formålet med undersøkelsen vært å identifisere karakteristika som kan forklare hvorfor noen spillere når igjennom til senior profesjonell fotball på bekostning av andre. Det var en milepæl innen «norsk fotballforskning» at Mathias Haugaasen kom i land med prosjektet. Funnene som er gjort, vil forhåpenligvis bli gitt stor oppmerksomhet innen utviklingsmiljøer og blant fotballtrenere her hjemme og internasjonalt. Haugaasen, som ekspert på fagfeltet, bør definitivt bli en person som fotballmiljøet her hjemme bør lytte til i arbeidet med spiller- og talentutvikling.

Prosjektet har primært undersøkt i hvilken grad deltakelse i ulike idrettsaktiviteter gjennom oppveksten kan bidra til forskjeller i prestasjonsnivå blant mannlige norske elitefotballspillere, i relasjon til funn og anbefalinger fra internasjonal forskning. Prosjektet har hatt en tre-deling: Den første delen har kartlagt publisert litteratur på området ”ekspertise og ekspertiseutvikling i fotball”. Den andre delen har bestått av en kartlegging av samtlige norske aldersbestemte elitespillere i alderen 14-21 år (totalt 745 spillere) fra samtlige Tippeligaklubber. Den tredje delen har bestått av dybdeintervjuer med syv senior Eliteseriespillere fra tre ulike nasjoner, hvor seks av syv har landslagserfaring.

Resultatene av undersøkelsen

Norske aldersbestemte elitespillere rapporterer at de har trent minst like mye fotball gjennom barne- og ungdomsårene som elitespillere i tilsvarende undersøkelser i andre europeiske land.
  Stor mengde fotballaktivitet og -trening fra tidlig alder og gjennom karrieren, ser ut til å være et vesentlig fundament for å nå et elitenivå, men den totale akkumulerte mengden trening i seg selv er ikke tilstrekkelig forklaring for senere forskjeller i prestasjonsnivå. Det eksisterer en stor variasjon blant spillerne i treningsmengde og kombinasjon av ulike aktiviteter gjennom karrieren, noe som synliggjør en rekke potensielle utviklingsveier til elitefotball og profesjonell kontrakt.
  Selv om aldersbestemte elitespillere med senior proffkontrakt rapporterer gjennomgående et høyere antall timer med fotballaktivitet gjennom karrieren enn spillere uten proffkontrakt, er ikke forskjellen på noe tidspunkt så stor at den i seg selv vil være tilstrekkelig for å forklare disse forskjellene i prestasjonsnivå. Forskjellen i treningsmengde er imidlertid relativt sett større i alderen 6 til 10 år enn de resterende årene, noe som kan ha gitt de profesjonelle spillerne et fortrinn gjennom å trene mye fotball i en periode hvor kroppen er antatt å være spesielt tilpasningsdyktig for påvirkning.
  Forskjellen i disse tidlige karriereårene ser ut til i størst grad å gjelde tid brukt i egenorganisert lekpreget fotball (løkkefotball). Denne type aktiviteter anses av en rekke forsknings- og praksismiljøer som relevante for å utvikle funksjonelle fotballferdigheter i tidlig alder, men anses av de aldersbestemte spillerne å være mindre relevante enn mer målrettede aktiviteter.
  Dette støttes av seniorspillerne som rapporterer at egenorganisert løkkefotball i tidlig alder gradvis ble prioritert vekk til fordel for mer isolerte repetitive teknikkøvelser, hvor sistnevnte anses å ha vært fruktbare for å utvikle fotballferdigheter men også for å stabilisere prestasjoner på toppnivå.
   Denne gradvise (om)prioriteringen understreker også en endring av den underliggende motivasjonen for å delta i fotball. I starten står glede og sosiale relasjoner i sentrum og gir seg utslag i mye spill med venner. Den gradvise endringen til mer målrettede aktiviteter virker å være et utslag av at motivasjonen snur i retning av et ønske om å bli profesjonell spiller en gang i fremtiden. Fotballen går med andre ord fra å være et mål i seg selv til å bli et middel for å nå et fremtidig mål.
  Til sammenligning med de ovennevnte resultater så har deltakelse i andre aktiviteter tilsynelatende bidratt lite i utviklingen av fotballspesifikke ferdigheter. Litt over 60 % av de aldersbestemte elitespillerne rapporterer å ha drevet med andre aktiviteter eller idretter, men deltakelsen er svært liten i forhold til tid brukt i fotball. Deltakelsen i andre aktiviteter er størst i alderssegmentet 9-12 år, men selv gjennom disse årene så står deltakelse i fotball for 75-100 % av all aktivitet. Det er små forskjeller mellom spillere med og uten proffkontrakt, men de sistnevnte rapporterer gjennomgående noe høyere deltakelse i andre idretter enn de førstnevnte. Disse funnene understøtter argumentet om at økt deltakelse i andre idretter ikke har bidratt til høyere prestasjonsnivå i fotball. Det finnes imidlertid enkelte viktige nyanser: ¾ av de som har drevet med andre idretter rapporterer å gjøre dette for gøy eller prøve noe nytt eller annet, og kan således ha fungert som et viktig motivasjonsbidrag inn mot videre fotballdeltakelse.
  Aktiviteter som deler en rekke karakteristika med fotball oppleves av spillerne å være mer relevant for å utvikle fotballferdigheter enn andre aktiviteter. Dette skyldes antagelig at disse aktivitetene innehar en del funksjonelle elementer som vil være lettere å overføre til fotballspillet.
  Fundamentet for fremtidig elitenivå i fotball legges primært gjennom deltakelse i fotballaktivitet. Det er imidlertid ikke mengden i seg selv som er avgjørende, men kvaliteten på og utbytte av treningen. Hva som kan karakteriseres som god kvalitet vil variere individuelt og gjennom ulike vekst- og utviklingsfaser, og krever kompetente trenere som er i stand til å optimalisere treningshverdagen til hver enkelt spiller.

– Norsk fotball vil få stor glede av Haugaasen

Som en del av disputasen på NIH, hadde Haugaasen en prøveforelesning. Temaet på denne var: A critical appraisal of the role of the environment for optimising development: How can environmental resources constrain or enhance athlete development?
  Deretter var det avhandlingsforedrag og diskusjon, som ble ledet av professor Anne Marte Pensgaard, Norges idrettshøgskole. De to opponentene var professor David Collins, University of Central Lancashire, England og associate professor Joe Baker, York university, Canada. Det ble noen interessante timer på Auditorium A, hvor Haugaasen var i storslag, og tilbakemeldingen fra opponentene var meget gode. 
  NIH var også godt besøkt denne ettermiddagen, og en rekke fotballtrener-kolleger var til stede og bivånet det hele. Tidligere landslagssjef Egil Drillo Olsen var blant tilhørerne. Kvelden ble avsluttet med en større middag for hovedpersoner, familien og venner, gjester og gode kollegaer.
  På vegne av Norsk Fotballtrenerforening, overrakte Ronny Geson Gunnarsson, en gave til stipendiaten og formidlet følgende fra foreningen;
  «Det er en stor dag for norsk fotball, fotballtrenere og fotballfaget, at Mathias Haugaasen nå er kommet i land med prosjektet spiller- og ekspertiseutvikling i fotball. Vi er stolte over å ha Haugaasen med i styret i Trenerforeningen, og føler oss trygge på at han vil bli en sentral fagmann i utviklingen av spillere og talenter i norsk fotball i årene som kommer.»

Unikt i verdenssammenheng

Av Ivar Thoresen

EspenOlafsenESPEN OLAFSEN– Dette er det største og mest omfattende studiet som noen gang er gjort i verden på elitenivå i en nasjon. Det vil få betydning for mange av de prosessene vi er inne i, sier faglig leder Espen Olafsen i Norsk Toppfotballsenter.

Mathias Haugaasens doktorgrad om spiller- og ekspertiseutvikling i fotball er det første prosjektet i sitt slag i norsk sammenheng hvor toppklubbene har gått inn og investert i en stipendiatstilling. Dette er en del av et program som Toppfotballsenteret og Norges Idrettshøgskole (NIH) samarbeider om.
  – Heller ikke i europeisk sammenheng er dette utbredt, påpeker Olafsen.

Forskning og dokumentasjon

– Grunnen til at Toppfotballsenteret har gått inn i dette er at forskning og dokumentasjon er en av våre fire arbeidsstrategier. Vi har en ambisjon om å gjøre gapet mellom forskning og praksisfeltet mindre. Mye av forskningen som gjøres er ikke relevant nok for toppfotballen, samtidig som arbeidet gjerne blir publisert lang tid etter at undersøkelsen er gjort.
  – Vi gikk derfor i dialog og ble enig med NIH om noen premisser for Mathias sitt arbeid. Blant annet sprang tematikken ut fra Toppfotballsenteret, samtidig som vi sikret oss at innsamlede data underveis i fireårsperioden arbeidet har pågått umiddelbart ble gjort tilgjengelig for oss. Disse dataene har vi brukt i vårt arbeid med toppklubbene. 

Mange involverte

Olafsen forteller videre at stipendiatprogrammet med utgangspunkt i Haugaasens doktorgrad har involvert mange.
  NIH investerte i en stipendiat innenfor samme programmet som snart disputerer.  I tillegg har det generert 10-15 hovedfagsstudenter og ti-talls bachelorstudenter i samme prosjektet – alt ledet av Geir Jordet fra Toppfotballsenteret og Tynke Toering fra Idrettshøgskolen (begge har for øvrig engasjement knyttet til henholdsvis NIH og TFS, så de kjenner hverandres institusjoner godt).
  – Erfaringene har vært veldig positive. Nå er tida inne for den store evalueringen, hvordan vi trekker læring ut av prosjektet og former veien videre sier Espen Olafsen.

Kan etterspore suksesskriterier

Prosjektet går rett inn i tematikken for det Toppfotballsenteret kaller flaggskipprosjekter. (se figur 1)

TFSslideFIGUR 1: Flaggskipprosjekter

– Dette er rammeverket for hvordan vi strategisk jobber med forskning og dokumentasjonsfeltet i TFS.  Mathias har gjennom sitt prosjekt kartlagt de meste relevante studiene om ekspertiseutvikling i fotball som finnes. Det gir oss full oversikt over kompetansen som er generert gjennom universitet og høgskoler, og en trygghet i vår kunnskapsbase som er veldig viktig.
  – I prosjektet har Mathias kartlagt alle utviklingsspillere mellom 14 og 21 år i samtlige 32 toppklubber og alle i A-stallen opå ulike prestasjonsvariabler. Totalt er over 800 spillere involvert. Dette gir oss samlet sett en god oversikt på status i det norske feltet. I tillegg har vi kjørt omfattende studier av verdens beste spillere, utviklingsklubber trenere mm. Det gir oss en veldig nyttig referansebase når vi jobber med klubbene våre på sentrale områder som spiller-, trener- og klubbutvikling
  – Så er det spennende at dette ikke bare handler om data som er generert nå. Dette handler også om at vi om 8-10 år kan etterspore suksesskriterier for de som ble toppspillere på en helt annen måte enn vi har tilgang til nå, avslutter faglig leder Espen Olafsen i Toppfotballsenteret.

-- annonse --