-- annonse --
Fotballforskning
IKKE NEGATIVT: – Vi hadde, og har derfor fortsatt, en forståelse om at instruerende ledelse ikke trenger å være negativt ladet. Spesielt ikke i kombinasjon med positiv feedback ledelse og demokratisk ledelse, skriver forfatterne av dette innlegget. Foto: IVAR THORESEN
gjest

• Les også: Trenerundersøkelse: Instruksjon og positiv feedback viktigst
• Les også: Instruerende lederstil fremtiden for norske fotballtrenere?

Den første, og største, misforståelsen handler om bruk av begrepet «instruerende ledelse». I vår artikkel er instruerende ledelse forankret i teorien «The Multideminesional Model of Leadership in Sport» (MML) og derav måleinstrumentet «Leadership Scale for Sport» (LSS). Schjei på sin side velger å bruke en annen teori, nemlig Hersey og Blanchards teori om situasjonsbestemt ledelse. Dette grepet fører kun til forvirring og misforståelser i dette tilfellet ettersom instruerende ledelse har ulik betydning i de to teoriene. Innenfor MML handler instruerende ledelse om det engelske “training and instruction” og defineres som «behaviors that improve the athlete`s or team`s performance through training and instruction from a physical- and skill-development perspective». I MML handler altså instruerende ledelse om hvilke øvelser og instruksjoner som gis på treningsfeltet for å forbedre utøvernes ferdigheter.

Innenfor situasjonsbestemt ledelse, derimot, handler instruerende ledelse om det engelske «telling leaders», og beskriver en lite utøverorientert trener, som Schjei riktig påpeker. Innenfor MML er denne typen lederatferd dekket under autokratisk ledelse, og er altså en annen dimensjon.

Selv om den norske oversettelsen i begge tilfeller er instruerende ledelse, så er ikke innholdet det samme. Det er derfor uheldig at Schjei velger et begrep fra en teori og tolke den i lys av en annen teori.

La oss gjøre rede for noe av hensikten med studiet:
Målet med denne studien var å kartlegge norske fotballtrenere sin lederstil, og videre belyse hvilke karakteristikker som kan påvirke (assosieres med) valg av lederstil. Viktig å her merke seg at vi fant positiv feedback ledelse som hyppigst brukt blant våre undersøkte trenere (sammen med instruerende ledelse og demokratisk ledelse), dette forsvinner i kommentaren fra Schjei. Angående kritikken av at vi refererer til en studie fra 1985, så var nok poenget at man lenge har vist til at denne lederstilen har vært ønsker fra utøverne. Vi kunne nok henvist til flere studier slik som for eksempel studiet til Rune Høigaard med kollegaer (2008) som viste at norske fotballspillere foretrakk instruerende ledelse og positiv feedback ledelse sammen med demokratisk ledelse på 3. plass. Videre kunne man også henvist til Frode Moen med kollegaer sin studie (2014) «Performance Progress And Leadership Behavior», hvor de skriver: «Findings from the present study highlight the importance of coaches’ training and instruction behavior». Studien «Athlete preference of coach's leadership style» publisert i 2012 kunne vi også henvist til. Vårt valg av fokus på instruerende ledelse og positiv feedback ledelse er også et resultat av at trenere har rapportert denne lederstilen hyppigst, noe vi utdyper slik i vår artikkel:

”LSS er en velkjent skala for å undersøke foretrukket og opplevd leder- stil blant utøvere (se eks. Riemer & Toon, 2001; Sherman, Fuller & Speed, 2000; Turman 2003). LSS er og brukt i arbeid med å kartlegge hvordan trenere opplever egen lederstil, hvor instruerende ledelse og positiv feedback har blitt rapportert høyest av trenere, både i idrettsspesifikke studier som for eksempel fotball (Kidane, Reddy & Babu 2013), baseball (Bennett & Mane- val 1998), boksing (Tjønndal, 2014) og bryting (Dwyer & Fischer 1988), på tvers av ulike idrettsgrener (Sullivan & Kent, 2003; Sullivan, Paquette, Holt & Bloom, 2012), og på tvers av lag- og individuelle idretter (Yalcin 2013). En fersk studie av Enoksen, Fahlström, Johansen, Hageskog, Christensen og Høigaard (2014), viser den samme enigheten blant topptrenere på tvers av idretter i Norge, Sverige og Danmark. Forskningen som anvender LSS kan kort oppsummeres med at trenere og utøvere er enige om at instruerende ledelse og positiv feedback ledelse både er mest ønskelig og dominerende i praksis. Så følger sosial støtte og demokratisk ledelse, med autokratisk ledelse som minst ønskelig.”

Som man kan lese ovenfor så er instruerende ledelse og positiv feedback ledelse rapportert hyppigst brukt av trenere på tvers av idretter (fotball, baseball, boksing, bryting), også på tvers av lag- og individuelle idretter. Enoksen med kollegaer rapporterte den samme enigheten blant trenere i Norge, Sverige og Danmark i 2014.

Med dette som utgangspunkt tror vi absolutt ikke at instruerende ledelse er slik Schjei beskriver det, ”stikk i strid med hva NFF/NIF/Olympiatoppen ønsker for utvikling av fremtidens trenere i norsk fotball (idrett)”. Det er også viktig å poengtere at trenerne i Trenerundersøkelsen 2012 rapporterer hyppig bruk av denne ledelsesformen. Igjen, i studien vår så svarer fotballtrenerne høyt på instruerende ledelse, positiv feedback ledelse og demokratisk ledelse. De scoret derimot lavt på autokratisk ledelse. At en trener har som mål å instruere på trening (teknikk, taktikk, holdninger, verdier m.m.) finner vi ikke verken merkelig eller uheldig. Dette betyr ikke at treneren ikke lytter til utøveren eller lar utøveren få delta i beslutningsprosessene. Vi understreker derfor at intstruende ledelse ikke er noe negativt. Som vi skriver i studien:

«Videre fant Molkara, Mokhtarzadeh og Goldoozian (2012) at det er en samvariasjon mellom de ulike lederstilene og læringsklima, hvor de fant at positiv feedback samvarierer positivt med prestasjonsklima og negativt med mestringsklima, mens instruerende lederstil samvarierer positivt med mestringsklima og negativt med prestasjonsklima. Den ulike samvariasjonen mellom de to læringsklimaene og de to lederstilene er interessant, da flere studier rapporterer en positiv sterk samvariasjon mellom positiv feedback og instruerende ledelse (Alfermann, Lee & Würth 2005; Sullivan mfl. 2012, Kidane & Reddy 2013). Dette betyr at de som rapporterer at de har en høy instruerende ledelse også har en høy positiv feedback ledelse

Instruerende ledelse sees i sammenheng med det å skape et mestringsklima og blir ofte assosiert med positiv feedback ledelse. I den skandinaviske undersøkelsen gjennomført av Enoksen med kollegaer (2014) rapporterte de: “The study also revealed a positive coach–athlete relationship between (1) commitment and training and instruction, (2) positive feedback and social support, and (3) between complementarities and training and instruction behavior”. Videre, i en undersøkelse publisert i 2012 skrev Fletcher og Roberts dette: “positive feedback behavior and training and instruction are linked, as positive feedback behavior is considered to build the confidence of team members as they develop new skills. This behavior could also be emphasized early in the season to build relationships and enhance teamwork within the newly formed team”. Det å instruere (veilede), kanskje spesielt innledningsvis i utøverkarrieren/sesongen, samtidig som at man er støttende, er høyst naturlig i en idrettslig utvikling hvor man skal lære seg (utvikle) nye ferdigheter. I en annen studie publisert i 2010 («The Relationship Among Athlete Leadership Behaviors and Cohesion in Team Sports») fant man at instruerende ledelse og positiv feedback ledelse var positivt assosiert med en sterkere gruppekohesjon blant utøverne. Det er også funnet at utøvere trives bedre under denne ledelsesformen.

Vi hadde, og har derfor fortsatt, en forståelse om at instruerende ledelse ikke trenger å være negativt ladet. Spesielt ikke i kombinasjon med positiv feedback ledelse og demokratisk ledelse. Samtidig er det viktig å påpeke at andre ledelsesformer absolutt ikke bør utelukkes(!), verken i utdanningen eller i forskningen. Videre må man anerkjenne at fenomenet er veldig sammensatt, mer sammensatt enn hva studien vår belyser. I forskningen så må man avgrense og fokusere. Trenere bruker som oftest en sammensetning av ulike ledelsesstiler. Man må også ta høyde for at utøvere responderer ulikt til ulike ledelsesstiler. Noen liker å bli instruert, andre liker å bidra mer aktivt inn i beslutninger. Noen liker bestemte og autokratiske ledere, andre liker demokratiske ledere. Man må anerkjenne variasjon og endring, både blant trenere, utøvere og idretter. Det vel nettopp dette som gjør det så vanskelig - men samtidig så spennende.

Avslutningsvis, målet med studien var å øke forståelsen av fotballtrenere og ledelsesstiler, ikke peke i hvilken retning man skal eller bør gå. Dette til tross for at studien vår, sammen med annen forskning med MML som teoretisk perspektiv, har en unison enighet vedrørende bruken av instruerende ledelse og positiv feedback ledelse. Debatt er viktig for progresjon, både i trener- og spillerutviklingen. Denne gangen tror jeg nok vi er mye mer enig enn uenig.

Vi vil benytte anledningen til å takke alle medlemmene av Norsk fotballtrenerforening som tok seg tid til å svare på trenerundersøkelsen 2012.

• Les også: Hele artikkelen om Trenerundersøkelsen 2012 - Instruerende og positiv feedback ledelse i fotball. En undersøkelse av norske mannlige fotballtreneres lederstil.

FAKTA
Forfatterne

• NILS PETTER ASPVIK er utdannet MSc. i Idrettsvitenskap ved NTNU. For tiden er han doktorgradsstipendiat ved Samfunns- og idrettsvitenskap, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Doktorgradsavhandlingen omhandler fysisk aktivitet og helse blant eldre (Generasjon 100 prosjektet).
• INGAR MEHUS har master i Idrettsvitenskap og PhD i Psykologi fra NTNU. Er i dag førsteamanuensis i Idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Forskningsinteresser er rettet mot motivasjonsteori, skoleprestasjoner, måling av fysisk aktivitet og overvekt.
• STIG ARVE SÆTHER er Universitetslektor i Idrettsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU. Er utdannet MSc. i Idrettsvitenskap ved NTNU. Talentutvikling i fotball, samt barne- og ungdomsidretten er hans fokusområder. Har siden 2005 fulgt et årskull aldersbestemt landslagsspillere i fotball via prosjektet ”Fotball og Talent”.
• ANNE TJØNNDAL er utdannet Idrettsviter (MSc. Sport Science) fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. For tiden er hun tilsatt som doktorgradsstipendiat ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord Universitet, Bodø. Hennes doktorgradsavhandling omfatter innovasjon og sosial inkludering i idrett.

-- annonse --