-- annonse --
Fysisk trening
TEMPEN SYNKER: Det kan være lurt å bruke deler av pause til «re-oppvarming», viser forskning. Foto: IVAR THORESEN
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

Idrettsforskeren Peter Edholm er idrettsfysiolog ved Örebro universitet i Sverige. Han konkluderer med at det ikke er positivt for prestasjonsevnen når både kropps- og muskeltemperatur synker, hos fotballspillere som sitter på en benk i garderoben, drikker litt sportsdrikk og hører på trenerens formaninger et kvarters tid i pausen.

Tre prosent pr. grad

– Forskning har vist at for hver grad kroppstemperaturen synker, svekkes eksplosiviteten i musklene med rundt tre prosent, sier Peter Edholm til det svenske magasinet Idrott & Kunskap.
  Sammen med en gruppe danske forskere ser derfor Edholm nærmere på såkalt «re-warm up».
  «Re-warm up» handler som ordet tilsier rett og slett om en kort, ny oppvarming i slutten av pausen i en kamp. Ledende fotballforskere som jens Bangsbo, Magni Mohr og Peter Krustrup begynte tidlig på 2000-tallet for alvor å se nærmere på denne problematikken.
  Nysgjerrigheten ble vekket da de fant at antallet eksplosive løp avtok i løpet av kampene, men spesielt i det første kvarteret av andre omgang – da spillerne egentlig burde ha kommet på banen med ny energi.

Tar tid å bli varm

Det ble igangsatt en undersøkelse på danske amatørspillere som viste at muskeltemperaturen i gjennomsnitt steg fra rundt 36 grader i hvile til 39,4 grader etter oppvarmingen før kampen, og der holdt den seg gjennom førsteomgangen.
  I løpet av pausen sank muskeltemperaturen til 37,5 grader. Og ikke bare det. De danske forskerne fant at det tok opp til et kvarter av andre omgang før temperaturen igjen var oppe på samme nivå som før pausen.

Ny oppvarming hjalp

Løsningen ble derfor «re-warm up» i slutten av pausen. Forskerne gjennomførte sprinttester rett før andre omgang, og fant at spillerne som hadde gjennomført en kort, ny oppvarming hadde beholdt sin sprintkapasitet. Kontrollgruppen, som satt stille i pausen, hadde ikke det.                                                                                             
  Samtidig ble det dokumentert at en kort oppvarming i pausen ikke medførte raskere eller mer utmattelse på spillerne, kampen sett under ett.
  Dette er i og for seg gammelt nytt, men det er nå presentert oppfølgende forskning som ytterligere dokumenterer funnene fra tidlig på 2000-tallet.

Store forskjeller

I to treningskamper foran denne sesongen ble det gjennomført både fysiologiske tester og omfattende videoanalyser på to Allsvenske lag, der spillerne enten gjennomførte en tradisjonell pause med hvile i garderoben, eller en aktiv «re-warm up».
  Resultatene viste at de svenske elitespillerne svekket sin sprint- og spenstkapasitet med henholdsvis 2,6% og 7,6% etter en tradisjonell pause.
  Spillerne som brukte pausen til ny oppvarming opplevde at sprintkapasiteten ble opprettholdt, og en klart mindre svekkelse av spensten – 3,1%.

Effektivt

Hvilke utsalg fikk dette i spillet?
  – Overraskende nok så vi først ingen forskjeller mellom de to gruppene når det gjaldt høyintensive løp etter pausen. Men da vi analyserte resultatene videre, så vi at laget som hadde gjort en ny oppvarming, økte sin ballbesittelse. Det medførte at motstanderne ble tvunget til å jage intensivt i forsøk på å vinne ballen tilbake. Dermed måtte spillerne som hadde gjennomført en «re-warm up» gjennomføre betydelig færre defensive sprinter, fordi de hadde ballen mer, sier Peter Edholm til Idrott & Kunskap.

Skaderisiko

Med støtte i denne og annen forskning konkluderer Edholm med mange positive effekter av å bruke en del av pausen til ny oppvarming.
  Spillere som gjør det kommer blant annet også raskere opp på «arbeidspuls».
  De ulike negative effektene ved en passiv pause kan også være forklaringen på at idrettsmedisinske forskere har registrert en økt skaderisiko hos fotballspillere de fem første minuttene etter pausen i en kamp.
  Edholm minner også om at varme sommerdager ikke reduserer behovet for en god oppvarming.
  – Det er en utbredt misforståelse at man ikke behøver å varme opp når det er varmt ute. Man må skille på muskeltemperaturen og temperaturen på huden og kroppen generelt. Muskeltemperaturen må alltid økes gjennom oppvarming når man skal gjennomføre hardt fysisk arbeid. Grunnen til det er at muskeltemperaturen i stor grad påvirker hvor raskt energi kan frigjøres til musklene og dermed hvor mye kraft musklene kan utvikle, sier Peter Edholm.

Del pausen i tre

Hans oppfordring er at fotballtrenere velger en ny strategi hvor de deler pausen i tre faser:
  • De første fem minuttene får spillerne egen tid for å drikke, småprate og ta hånd om småskader.
  • De neste fem minuttene kan treneren bruke på en kort taktisk gjennomgang – oppsummering og plan videre
  • De siste fem minuttene brukes på ny oppvarming.

-- annonse --