-- annonse --
Fysisk trening
ANALYSE: Erik Svendsen skriver om bruken av trenings- og kampanalyse. Foto: WATFORD FC
gjest

• Erik Svendsen fra Stjørdal er en del av trenerteamet som jobber med den fysiske treningen i Premier League-klubben Watford. Les mer om jobben hans her.

Fotballen har gjennomgått en voldsom utvikling i de siste årene og i de største ligaene har bruken av penger på områder som spilleroverganger og spillerlønninger eskalert i en utrolig fart. På grunn av store investeringer på spillermateriell, har man sett verdien i å bruke ressurser på støttefunksjoner som hjelper spillerne å prestere på høyest mulig nivå. Støtteapparatene i rundt de største fotballagene har vokst og ressurspersoner med spesifikk kompetanse fokuserer på detaljnivå for å økte prestasjonsevnen til både spiller og lag. De fleste lagene i Premier League har gjerne et støtteapparat på rund 15-20 personer i forskjellige roller som fotballfaglige trenere, fysiske trenere, videoanalytikere, fysioterapeuter, leger, massører. Hovedansvaret for et lags prestasjoner ligger likevel på hovedtrener, som i de fleste sammenhenger sitter med den avgjørende autoriteten. Siden trenerapparatet benytter seg av et mangfold av ulike støttefunksjoner, kan man med større sikkerhet gi en objektiv analyse av alt under trening og kamp. Trening og kampanalyse ved bruk av tracking-systemer, slik som GPS systemer, har utviklet seg til å bli en viktig del av hverdagen til støtteapparatet i rundt toppfotballklubber og er et nyttig verktøy for objektiviteten i treningshverdagen til hver enkelt spiller.

Mengden forskning på området har eskalert de siste årene, men ikke all forskning har en verdi i praksis. En relativ liten andel av forskningen er direkte rettet mot profesjonell toppfotball, men dette er et område som er under større fokus for øyeblikket. Så hvordan bruker klubber tracking-systemer og informasjonen som samles inn? Her er det viktig å oppgi at denne artikkelen bare viser til eksempler på hvordan vi i Watford bruker dette og variasjoner fra klubb til klubb er et vanlig fenomen i fotball. I tillegg til analyse av kamp-data ser vi ser nytteverdien av å dele treningsanalysen inn i to ulike bruksområder. Vi kaller disse prestasjonsrelatert og skadeforebyggende analyse.

Prestasjonsrelatert analyse handler i hovedsak om å kvalitetssikre planleggingen og gjennomføringen av hver treningsøkt, for å optimalisere hver spillers individuelle fysiske prestasjonsevne. Hver treningsøkt har taktiske, tekniske og fysiske mål, alt etter hvor i periodeplanen økten er og hva trenerteamet vil sette fokus på. Uansett hvilket hovedfokus økten har så er det viktig at hele økten følger en rød tråd i forhold til den fysiske delen. Hver treningsøkt har derfor et spesifikt mål relatert til enten intensitet eller mengde for hver enkelt spiller. Dette er på forhånd planlagt av det fysiske trenerteamet, med fokus på å hente ut mest mulig fysisk kapasitet fra hver enkelt spiller til hver kamp, samt å opprettholde eller utvikle spillernes fysiske kapasitet.

Det er viktig at man ser tracking-dataen i et hensiktsmessig perspektiv der man evaluerer hele økten fra forskjellige ståsteder. For å illustrere dette på best mulig måte er det hensiktsmessig å bruke et praktisk eksempel; Variasjoner av possession-spill er en gjenganger på treningsfeltene hos de fleste klubber i England, Norge og resten av verden. Tenk deg at du har delt opp gruppen av spillere i tre lag, lag A, B og C, der hvert lag skal spille i overtall to lag mot ett. Lag A og B skal opprettholde ballbesittelse mens lag C «jager» med mål om å stoppe spillet til de andre lagene. Deretter roteres det slik at alle lagene har «jaget» like mange ganger. Dette er et eksempel på en øvelse som kan ha ganske høy intensivitet. I ettertid viser tracking-dataen at lag A har løpt mye mindre enn lag B og C. I dette eksempelet er det viktig å analysere flere aspekter enn de fysiske. Hovedmålet med øvelsen var å stoppe spillet til motstanderne, lag A kan ha vært mest effektiv på dette området og derfor ikke ha hatt det samme behovet for å løpe like mye som de to andre lagene. Har man bare brukt tracking-data for å evaluere denne øvelsen så har det gitt et feilaktig bilde av hvordan øvelsen utviklet seg.

Mye av forskingen på tracking og analyse i fotball er gjort i forhold til kampanalyse. Denne type analyse har sin egen nytteverdi i å identifisere konkrete arbeidskrav for hver enkelt spiller i forhold til egen individuelle kampprofil, som igjen brukes som grunnlag i den individuelle treningsplanleggingen. Det er ofte mye fokus i media o.l. på hvor langt hver enkelt spiller har løpt eller hvilket lag som løper mest og hurtigst, noe som kan ha en kommersiell verdi, men ikke en stor nytteverdi i analysearbeidet i klubben.

Det er viktig at all kampdata sees i forhold til hvordan kampen har forløpt. Forhold som har påvist stor innflytelse på kampdata er, taktikk, motstander, spillestil, resultat, vær og underlag. Vi har sett svært liten sammenheng mellom tracking-data og prestasjon i kamp, nettopp fordi kampresultatet kan være avhengig av andre faktorer enn de rent fysiske.

Skadeforebyggende analyse blir satt i sammenheng med et mangfold av ulike tester og screening-metoder som vi bruker for å indikere om en spiller er i en såkalt risikosone for å bli skadet. Daglig og ukentlig samles så mye informasjon som mulig for å se avvik og endringer i hver spillers individuelle fysiologiske profil. Dette inkluderer ukentlig væskebalanse, leddbevegelse, muskelkraft og hormonelt immunforsvar. Daglig måler vi subjektiv hvordan spillerne føler seg og hvordan søvnmønstret deres er, samt at vi bruker GPS for å kvantifisere belastningen fra treningen.

Belastningskontroll er utrolig viktig men også ganske komplekst. Det finnes ingen fasit på hvor mye man bør trene, heller ikke hva treningen bør inneholde. Vi regner at all aktivitet på treningsfeltet har en form for belastning og det er derfor avgjørende at vi har fullstendig kontroll på hva hver spiller har gjort til enhver tid. Flere studier har i de siste årene demonstrert at variasjon i totalbelastningen er en av de største årsakene til belastningsrelaterte skader (Gabbet 2016, Colby et al 2014), som f.eks. muskelskader, noe som er grunnen til at vi fører en nøye logg av hver enkelt spillers totalbelastning. Dessverre er det umulig å forutse og forhindre alle typer skader i fotball.

Det er mange faktorer som spiller inn på hvor hurtig en skadet spiller kan returnere til full trening og kamp, og hvor stor sannsynligheten er for tilbakefall på samme eller lignende skader. I rehabiliteringsfasen er treningsanalyse et godt hjelpemiddel å bruke for å forsikre seg at man unngår slike tilbakefall. Mengden data som vi samler inn hver dag, hjelper å bygge en profil på trenings- og kamphverdagen til hver enkelt spiller. Når en spiller blir skadet og rehabiliteringen starter, brukes lagret datainformasjon som en mal på hvor mye belastning spilleren må og kan gå igjennom før han returnerer til full trening og være tilgjengelig for kamp. Kontinuerlig analyse av rehabilitering gir oss også muligheten til å gradvis overbelaste spilleren slik at man ikke gjør for mye for tidlig, noe som er en stor grunn til mange rehabiliteringstilbakefall spesielt når det gjelder muskelskader (Opar 2012).

Avsluttende kan det trekkes frem at trenings- og kampanalyse er ressurskrevende, og det benyttes mye tid og midler på å analysere treningshverdagen til en større tropp med fotballspillere. Det er flere hjelpemidler og andre typer analyse man kan bruke som er langt mindre ressurskrevende, som fortsatt kan gi et objektivt perspektiv av treningsarbeidet. Som tidligere nevnt er trenings- og kampanalyse ved bruk av tracking-data bare en liten del av den totale jobben som gjøres i en toppfotballklubb, men det er absolutt et viktig hjelpemiddel og noe som har hjulpet å utvikle treningshverdagen til profesjonelle fotballspillere.

Kildehenvisning
• Cloby, M., Dawson, B., Heasman, J., Rogalski, B. and Gabbett, T. 2014. Accelerometer and GPS-Derived Running Loads and Injury Risk in Elite Australian Footballers. Journal of Strength and Conditioning Research. 28(8) 2244-2252
• Gabbett, T., 2016. The training-injury prevention paradox: should athletes be training smarter and harder? British Journal of Sport Medicine
• Opar, D., Williams, M. & Shield, A., 2012. Hamstring Strain Injuries: Factors that lead to injury and re-injury. Sports Medicine. 42(3) 209-226

-- annonse --