Skriv ut denne siden
Keepertrening
GODE REDNINGER: Sveriges keeper Hedvig Lindahl gjorde noen av VMs beste redninger i semifinalen mot Nederland, her representert ved Vivianne Miedema. Foto: NTB scanpix
Gjest
Av Jan Erik Stinessen, fagansvarlig keeperutvikling NFF

• Artikkelen er hentet fra NFTs medlemsblad Fotballtreneren, nr. 4/2019.

Kurt Hegre, Viking, har i flere artikler i dette bladet etter WCL-sesongen 2014/15 og VM i Canada 2015 påpekt både svakheter, utfordringer og utviklingstrekk ved keeperprestasjoner for kvinner. I en artikkel rett etter VM i Canada stilte han 10 vesentlige spørsmål som berører ulike sider ved keeperrollen for kvinner. Jeg skal ikke gjenta disse her – og de spesielt interesserte kan lese den på fotballtreneren.no. Mitt anliggende er at det har skjedd noe, og det i positiv retning! Mange er enige om at dette mesterskapet framviste «det beste keeperspillet noensinne» på kvinnesiden – og dette gjaldt ikke bare noen enkeltstående kamper.

Her følger noen betraktninger omkring dette, mest som en liten «teaser» før emnet blir tatt opp mye breiere under Cupfinaleseminarets etterutdanningsdel for keeperlisensene, der Roger Eskeland, keepertrener for landslaget, vil holde en times seanse med mer utfyllende stoff – og med hovedvekt på Norge. 

Høyere redningsprosent

I 31 dager i sommer var 24 lag i aksjon for å kåre arets verdensmestre. Flere nasjoner var med for første gang, slik som Chile, Jamaica, Skottland og Sør-Afrika. At så mange som 25 av kampene endte med ettmålsseire, viste oss at det – med noen unntak (les Thailand, Jamaica, Sør-Afrika) - var et mesterskap der lite var avgjort på forhånd, med tette og jevne kamper og en klar utvikling i keeperprestasjonene generelt – og spesielt, men ikke bare, hos de beste nasjonene. 

Noen tall kan beskrive noe av utviklingen som har foregått. Det ble scoret 146 mål på de 52 kampene, altså et snitt på 2,8; det samme som i 2015, men redningsprosenten til keeperne var høyere i dette mesterskapet enn i Canada! 87% av kampene ble vunnet av det laget som scoret først – og bare 4 lag evnet å vinne kampen etter å ha havnet under! Det betyr; IKKE SLIPP INN DET FØRSTE MÅLET! Slik kan vi si det på keeperspråket. Dødballer var en x-faktor i flere jevne kamper, og 10 av 52 kamper ble avgjort på dødballmål. 

Hvor fra og hvordan ble det så scoret mål? Jo, 87 % av målene ble scoret etter avslutning innenfor 16-meteren, og altså ble kun 20 mål scoret fra avslutninger utenfor 16-meteren. 27% av målene ble scoret etter dødball (40 mål). 7 mål ble scoret på headinger, hvorav 12 på dødball og 15 i åpent spill. Dette er en økning fra forrige mesterskap, mye takket være godt kantspill og presise innlegg – ikke nødvendigvis svakt forsvars-/keeperspill. Det ble tildelt 25 straffer, og keeperne reddet 1 av 4! VAR-ordningen førte ikke til straffeeksplosjon, da det bare ble tildelt 3 straffer mer enn i forrige mesterskap uten VAR. 

Når vi så ser på keeperspillet helt spesifikt, finner vi fire klare positive hovedtrender:

  1. Rommet bak B4
  2. Feltarbeid/innlegg
  3. Redninger/skuddstopping
  4. Spilloppbygging bakfra

Større bakrom – og bedre på innlegg

FIFA-rapporten peker spesielt på de tre første, og underbygger med godt videomateriell.

Når det gjelder rommet bak forsvarsleddet, var mange lag opptatt av å presse relativt høyt, noe som ga mye bakrom å boltre seg i for motstandere, samtidig som angripende lag var gode til å utnytte rommet bak også når det var relativt lite. Dette ga keeperne store utfordringer i posisjonsspill og evnen til å lese spillet. Flere av keeperne viste godt posisjonsspill koblet med gode avgjørelser for når og hvordan bryte gjennomspillstrusler. 

Det neste området der keeperne sto fram var på innleggssituasjoner. Dette har ofte blitt trukket fram som en akilleshæl for kvinnekeeperne.  Når det også ble scoret mye på headinger, skulle en tro at dette området ikke var gjenstand for forbedring – men det var det! Keeperne i dette mesterskapet var mer aktive i feltet enn i tidligere mesterskap, og både innsvingere og utsvingere ble plukket ned flere ganger enn før. Keeperne var dristigere i feltet, og noen mislyktes, men trakk seg ikke tilbake av den grunn. Flere fortsatte å gå i feltet. Rosverdig. Nå er det selvsagt ikke kun en individuell ferdighetsdimensjon når keeper vinner innlegg, og mitt klare inntrykk er at det jobbes bedre med integrert trening slik at samhandlingen blir bedre. Og det MÅ til for at keeperspillet skal kunne utvikle seg videre. 

Det tredje området handler om redningene. I løpet av mesterskapet så vi flere keepere med svært gode skuddstopperegenskaper. Det viktigste er fremdeles å sørge for at ballen ikke går i mål. Flere av keeperne til de største/beste nasjonene utmerket seg her. VMs beste redning var etter min mening Hedvig Lindahls redning på heading etter corner mot Nederland i semifinalen, tett fulgt av flere andre. Verdt å merke seg er at Nederlands Sari van Veenendaal reddet 21 av 26 skudd på mål. Med det var faktisk Nederland det laget som slapp til flest skudd på mål i hele turneringen, dog på 6 kamper. van Veenendaals redningsprosent lå derfor på 80%! Det var en av grunnene til at hun vant Adidas Golden Glove. Vår egen Ingrid Hjelmseth reddet 16 av 22 avslutninger på mål, altså 73%! Poenget her er at redningsprosenten i VM 2019 vår på hele 70%, opp mer enn 5% fra forrige mesterskap. Det betyr altså at mesterskapet sett under ett, måtte det skytes på mål 3,33 ganger for å score. VM-vinner USA trengte derimot bare 2,3 skudd på mål for å score. I sist VM for menn trengtes kun 3,0 skudd på mål for å score. 

Keeper som frispiller

Et annet område jeg ønsker å framheve, er frispilling der keeper er involvert. I dette VM-et fikk vi se flere lag der keeperne var positivt involvert i frispillingsfasen, med god samhandling og trygge pasningsføtter hos flere av keeperne. Når det gjelder pasningslengde og suksess, er variasjonen fremdeles stor. Lengden på pasningene er svært avhengig av lagets spillestil, og suksessraten henger nøye sammen med pasningslengden, uten at jeg har funnet individuell statistikk over dette. Av de beste, og der laget profiterte mest på god samhandling og utnyttelse av keeperens ferdigheter med beina, må nevnes Sverige, Frankrike, Kina og Nederland.  Generelt må det sies at også kvinnene har forbedret seg stort på dette området de seneste årene, men det må fremdeles trenes mye på dette, både isolert på utførelse, og ikke minst som del av lagets spill i angrepsfase 1 og 2.

Rutinerte keepere

Litt om alder og fysikk? mesterskapet viste oss at tiden med keepere som ikke er «fit» og godt trente definitivt er over. Den fysiske standarden varierer riktignok noe enda, men utviklingen går rett vei! Velproporsjonerte og atletiske utøvere er det som preger rollen på dette nivået, og den standarden vil bare bli høyere. Andre karakteristika som må nevnes her er høyde, alder og erfaring! Snitthøyden på førstekeeperne i dette mesterskapet var 175 cm, faktisk opp 3 cm fra siste VM. Den høyeste keeperen var 187 cm, og den laveste (førstekeeperen) 165 cm. Dette er altså også på vei oppover!

Hva så med alder og erfaring? Mesterskapet viste oss at snittalderen på førstekeeperne var hele 29,7 år! Og lagene som kom til kvartfinalene hadde gjennomsnittsalder på keeperne sine på 31,8 år! Når det gjelder antall kamper er bildet slik: Snitt for mesterskapets førstekeepere er 62 kamper, for kvartfinalistene 95. Det er altså slik at erfaring og alder også her er en vesentlig faktor. Den yngste keeperen i mesterskapet var bare 18 år, Nigerias Nhadozie som spilte den siste gruppespillkampen for sitt lag. Ellers legger vi merke til at Kinas keeper, urutinerte Peng, bare var 21 år og at hun kun hadde 18 kamper på landslaget, inklusive VM.  Til neste VM vil sikkert mange av de rutinerte keeperne fra dette mesterskapet ikke lenger være med (les; vår egen Ingrid Hjelmseth, Lindahl osv). Det blir spennende å se om neste VM blir et mesterskap med mer «ungdommelige» keepere? Vårt eget lag vil mest sannsynlig til neste VM ha tre keepere som vil fylle 27 år når mesterskapet går. Vi får se!

Hvem var så de beste? Det er alltid skummelt å lage en liste over de beste keeperne, da det er mange måter å se dette på. Min liste er et forsøk på å se på mer enn redningsprosenten og på de spektakulære prestasjonene, i den forstand at keeperens rolle som del av lagets prestasjon er forsøkt bakt inn. Det vil alltid være «lønnsomt» å komme langt i en turnering for å hevde seg på en slik liste, men på min er det i alle fall ett unntak. dermed er lista slik:

  1. Christiane Endler, Chile
  2. Alyssa Naeher, USA
  3. Sari van Veenendaal, Nederland
  4. Almuth Schult, Tyskland
  5. Hedvig Lindahl, Sverige
  6. flere andre!!

Kurt Hegre skriver i sin oppsummering fra VM i Canada i 2015 følgende: 
  «Men i perioden som har gått fra VM i Tyskland er det keeperrollen som har gjennomgått den største utviklingen! Keepernes teknikk og taktiske forståelse av i særdeleshet defensive situasjoner, har gjort dem i stand til å vokse i alle faser av spillet. Situasjoner som krevde refleksredninger, sweeperspill, feltarbeid på høye innlegg og en mot en- situasjoner, ble gjort med høy klasse. Keeperne har også blitt bedre til å forutse situasjoner og agerer hurtigere. Og noen keepere er bedre og mye mer aktive som angrepsspillere/pasningsspillere i angrepsoppbygging bakfra. De er blitt mer komplette fotballspillere». 
  Etter en liten gjennomgang som her er gjort av Frankrike-VM, er det liten tvil om at denne utviklingen har fortsatt og at prestasjonene ytterligere er hevet noen hakk. Det blir veldig spennende å følge både EM 2021 og neste VM i 2023 for å se om dette fortsetter. Det vil det om keepermiljøene rundt om i verden fortsetter å jobbe hardt og målrettet. Så her er utfordringen klar; vi må henge med og bli enda bedre!

• Mer statistikk og video fra mesterskapet finner du på FIFAs hjemmeside.