-- annonse --
Mental trening
MYE Å HENTE: På grunn av forskningsresultatene som ble beskrevet, og annen litteratur, konkluderer jeg med at vi i norsk fotball kan fremme bedre prestasjoner ved blant annet å fokusere på mentale ferdigheter som selvdisiplin og selvregulering av læring, skriver Tynke Toering. Foto: Ivar Thoresen
Tynke Toering

Vi vet at spillere har sine egne fysiske, tekniske, taktiske og mentale kvaliteter. Fotball er en lagidrett og dette betyr at spillere må jobbe sammen med andre. I tillegg påvirkes spilleres utvikling av trenerens atferd, trenerens valg av aktiviteter, foreldres støtte, systemer i klubben og forbundet osv. Alle disse faktorene påvirker spilleres utviklingsprosess ikke bare hver for seg, men har også en innflytelse på hverandre. 
  Min landsmann Johan Cruijff sier det siste treffende: «Hva betyr hurtighet? Når du ser en spiller som springer, da begynte han å løpe for sent». Denne kompleksiteten gjør det vanskelig å predikere hvem som blir best om 10 år. Som Eriksson m.fl. poengterte i 90-årene, så må man trene masse for å bli god. Fra vår egen forskning vet vi at norske spillere sikkert ikke trener for lite sammenliknet med fotballspillere fra andre land. Dette betyr kanskje at man ikke trener smart nok. I denne artikkelen viser jeg til noen mentale faktorer som spiller en rolle i smart trening, utvikling og prestasjon.

Selvdisiplin

Selvdisiplin er evnen til å få oss til selv å gjøre ting som vi kanskje ikke ønsker å gjøre for å oppnå et langsiktig mål, og å unngå fristelser og distraksjoner på veien dit. Høy selvdisiplin er positivt relatert til suksess i livet (f.eks. helse, karakterer på skolen) og negativt til fiasko (f.eks. alkoholisme, vold, kriminalitet). En kjent undersøkelse på selvdisiplin så på tilfredsstillelse blant barn i 4-års alder. «Marshmallowtesten» ble brukt, hvor barn fikk en marshmallow av testlederen og da fikk velge om de ville spise den med en gang eller vente til testlederen kom tilbake. Hvis barnet ventet, ville det få en marshmallow til, så barnet ville få to marshmallows. Forskere fant at barn som klarte å vente (når første marshmallow var synlig på bordet foran dem), blant annet presterte bedre på skolen og hadde bedre sosiale evner 10 år senere enn de som ikke klarte å vente.  
  I en studie blant alle norske proffspillere (samtlige spillere i Tippeligaen og 1. divisjon i 2012, N= 639) fant vi at selvdisiplin er relatert til individ- og lagprestasjon. Fotballspillere scoret høyere enn vanlige folk (fra andre undersøkelser), og spillere og lag på høyere nivå scoret høyere på selvdisiplin (Tippeliga kontra 1. divisjon, A-landslag kontra ikke A-landslag, og tabellresultat). I England fant man samme type resultater, hvor spillere som ble proffe snakket om at disiplin og «resilience» var viktig for deres utvikling, mens de som ikke klarte å bli proffer manglet viljestyrke og viljen til å lykkes. Det ser ut som at evnen til å forbli i motstand for å få belønningen senere, kan bidra til prestasjonsutvikling i fotball. Det koster å bli god.

Selvregulering av læring

Selvregulering av læring er en spesifikk form for selvdisiplin. Enkelt sagt betyr selvregulering av læring at spillere har et langsiktig mål, at de vet hva som bør forbedres og hvordan de kan gjøre det, at de er motivert til å bli bedre og at de gjør tingene som er nødvendig for å forbedre seg. 
  Ofte er det slik at spillere vet hva de bør gjøre for å bli bedre og at de er motivert, men at de ikke faktisk gjør det som skal til. David Beckham sa for eksempel til Robin van Persie at ekte toppfotballspillere ikke har unnskyldninger, men at de tar ansvar. Han ga som eksempel at spillere noen ganger sier at de ikke kan øve frispark fordi keeperen ikke vil øve, og sa at det er bare tull; da går du og øver alene! I vår forskning ser vi på selvregulering som en sirkulær prosess fra før trening, under trening, til etter trening (se figur). Før trening tenker spillere på sine styrker/svakheter og i forbindelse med de tankene planlegger de hva de skal jobbe med (målet i dag). Under trening følger de med og ser om de fortsett er på vei mot målet og sjekker om de er fokusert nok. Etter trening vurderer spillerne om de nådde målet og spør seg selv hvorfor eller hvorfor ikke målet ble nådd. Denne informasjonen bruker de for å reflektere og sette opp en ny plan for neste treningen. Gjennom hele prosessen må spillere ha tro på at de kan bli bedre, og de må vise 100% innsats.

TynkeFigur1015FIGUR 1: Selvregulering av læring er en spesifikk form for selvdisiplin.
Våre studier på selvregulering av læring blant fotballspillere både i Nederland og Norge viser at de som spiller på et høyere nivå tar mer ansvar for egen læringsprosess. Spesielt refleksjon og planlegging er viktig for å få mer ut av samme antall treningstimer. Blant nederlandske fotballspillere i 12-17 års alder fant vi en ikke overraskende tendens at elitespillere (fra Eredivisie klubber) scoret høyere på alle deler av prosessen. Når vi sammenliknet de som spilte for proffklubber i Eredivisie (nasjonalt nivå) med de som i tillegg spilte i regions- eller landslag (internasjonalt nivå), da var refleksjonsevnen til internasjonale spillere høyere mens antall treningstimer var likt. Dette viser at internasjonale spillere får mer ut av samme antall treningstimer. 
  Spørsmålet som vi ikke kan besvare med disse resultatene er om refleksjon er noe spilleren har, og som fører til bedre prestasjoner, eller om det å spille på høyere nivå tvinger spillere til å reflektere mer. 
  Resultatene viser likevel at det kan være hensiktsmessig å utvikle spilleres refleksjonsevne. Samme type resultater ble funnet blant norske spillere. Spillere under 21 år som var på A-lag rapporterte om mer refleksjon og planlegging enn de på samme alder som fortsatt spilte på rekrutt- eller G19-lag. Videre scoret Tippeligaspillere høyere på planlegging enn 1. divisjonsspillere. Man ville forvente scorene på en 1-5 skala å være nærmere 5 for elitespillere (de ligger mellom 2.8-3.8 i snitt). Når vi så på hvor viktig at spillere trodde at selvregulering hadde vært for å ta steget opp til proffnivå, ble noen uttalelser relatert til selvregulering vurdert overraskende lave. For eksempel fikk det å ha et klart mål for trening 5.8 i snitt på en 1-10 skala. Generelt sett ser det ut som norsk fotball kan ha noe å hente her.

Hva gjør spillere som selvregulerer sin læring?

Ove Skancke Andreassen skrev sin masteroppgave om hva toppspillere i Norge som er gode på selvregulering av læring, og som vil komme seg til utlandet, faktisk gjør og tenker rundt trening. For å finne ut av det gjorde han dybdeintervjuer med åtte Tippeligaspillere som scoret blant de beste på selvregulering i vår store spørreundersøkelse hos alle proffspillere i Norge (A-stall prosjektet; N = 639). Kort sagt fant han at disse spillere er veldig bevisste på prosessen som ligger bak måloppnåelse, at de bruker alle faser i selvreguleringsprosessen og at de ser på gode daglige rutiner som premisser for å prestere bra. Spillerne var bevisst på hvordan de lå an i prosessen mot sine langsiktige mål og på at det kreves mye for å komme seg dit. Listen ligger høyt. De var stort sett fornøyd med hvor langt de hadde kommet på tidspunktet de ble intervjuet, samtidig som de var på vei mot noe større. I tillegg koblet spillerne de ulike fasene av selvreguleringsprosessen opp mot hverandre, slik at de ikke bare hadde et mål for trening, eller bare evaluerte etter trening. De hadde et helhetlig perspektiv på læringsprosessen og var fleksible når for eksempel treningen ikke passet med målet; da valgte de et annet mål eller gjorde noe ekstra etter trening. På hvilken måte spillere satt seg mål, monitorerte fremgang og evaluerte trening var individuelt forskjellig. Omtrent alle la vekt på viktigheten av fokus under trening. Gode rutiner i forhold til kosthold, søvn osv. ble sett på som et krav for å kunne bli best mulig. Spillere mente at det handler om profesjonalitet; man må prioritere fotball hvis man vil bli god.

Ulemper med selvregulering av læring

Et viktig poeng som kommer frem gjennom både intervjuene som ble beskrevet og annen forskning, er at spillere som er god på selvregulering fort kan begynne å tenke for mye når prestasjonene ikke er så bra. De har en tendens til å være veldig kritisk mot seg selv. For dem kan det være vanskelig å glemme feil og trenerne bør være oppmerksom på det. Det å tenke for mye kan gjøre prestasjoner enda verre; spillere har for eksempel ikke lenger flyt i bevegelsene sine og/eller de gjør mange dårlige valg. Hvordan man takler denne situasjonen er veldig individuelt bestemt. En anbefaling for å unngå å tenke for mye fotball er å sørge for at man har andre ting i livet i tillegg til fotball, som familie, venner, eventuelt skole, hobbier osv. Spillere kan også bygge mentale rutiner hvor man «blir fotballspilleren» når man går inn i garderoben før trening. Videre finnes det spillere som skriver ned hva som går bra og ikke bra, og som på denne måten føler at de har gjort noe konkret for å finne veien oppover igjen. Som sagt, hva som funker er forskjellig fra spiller til spiller. 
  Et annet viktig poeng å få frem er at ikke alle spillere klarer å reflektere på den måten trenerne forventer. Refleksjon, slik vi har undersøkt det, er veldig verbalt orientert, men det finnes ulike måter for individer å lære på. Det er godt mulig at noen spillere er mer visuelt orientert, og da kan det spørres om trenerne må tvinge dem til å verbalisere ting så mye. Også her kan det hende at spilleren da begynner å tenke for mye. I den forbindelse blir det viktig at treneren kjenner spillerne godt, og at han/hun vet hvordan tilpasse opplegget for å fremme selvregulering av læring hos hver enkelt. 

Konklusjon

På grunn av forskningsresultatene som ble beskrevet, og annen litteratur, konkluderer jeg med at vi i norsk fotball kan fremme bedre prestasjoner ved blant annet å fokusere på mentale ferdigheter som selvdisiplin og selvregulering av læring. Spørsmålet er hva vi synes er bra nok. Spillerne bør vite hva som skal til. For unge spillere kan det for eksempel være motiverende å trene på banen ved siden av A-laget. Ved å vise hvor listen ligger når man vil bli proff eller utenlandsproff får spillere vite hva som skal til, og hvilke steg de bør ta for å komme seg dit. 

-- annonse --