-- annonse --
Spillerutvikling
INTERNASJOAL FOTBALLHURTIGHET: Caroline Graham Hansen viste høy internasjonal fotballhurtighet i VM, her mot Demi Stokes i kvartfinalen i VM mot England. Foto: NTB scanpix
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Men vi er på god vei. For å kunne forbedre oss på dette må vi kunne bevisstgjøre oss på hvordan skal vi kunne utvikle «fotballhurtigheten», og da må vi som i all annen idrett begynne i tidlig alder. Da mener jeg å kunne starte tidlig i «gullalderen» for fotballutviklingen; nemlig 7-12 år.

«Fotballhurtighet»

Å ha god «fotballhurtighet» er sammensatt del av fotballspillet. En del av det innbærer å føre ballen under kontroll med fotballbevegelser med god fart innenfor trange områder som er tilpasset ut fra ferdighet/mestring.

Det andre er å føre ballen i et høyintensitetløp (voksne 20 til 35 km/t) 2-5 sekunder over 25-40 meter eller enda lenger, tilsvarende uten ball hvor målet er det endelige gjennombrudd som fører til scoring. (se video senere i artikkelen) 
Hurtigste 40 meter test uten ball i Norge er vel på 4,5 sekunder? Høyeste målte toppfart med ball er jeg usikker på, men det ligger vel rundt 35 km/t?

Den tredje delen er hvor «hurtig man er i hodet» til å ta riktige handlingsvalg og beslutninger - valg av utførelse før og underveis i spillets gang.
Forskning viser at det er «handlingsvalgene» man har størst potensiale for forbedre mest, det vil si opp til 2-3 sekunder raskere.

Er man ikke rask nok kommer man ikke med

Husker at «Drillo» var med sine studenter fra NIH til Tyskland tidlig på 70-tallet. Han hadde visst spurt daværende landslagssjef Helmut Schøn hvordan det hadde seg at alle hans spillerne var så raske?
Først skjønte han ikke spørsmål, så kom svaret: 
– Trege spillere som ikke har «fotballhurtighet» lukes tidlig ut gjennom selektering. De kommer ikke så langt som til våre aldersbestemte landslag.
På den tiden var norsk fotball svært opptatt av utholdenhet og fysisk styrke i sin treningshverdag.
Denne selekteringen skjer i mang europeiske toppklubber sine akademier i dag. De «tregeste» spillerne blir tidlig luket ut, for eksempel i Dynamo Zagreb i Kroatia, en av de klubber i Europa som utvikler og selger flest spillere internasjonalt.

Billedgjøring

Da må vi først kunne «se bildet» av hvordan «høyintensitet-fotballen» utføres. Dette har de som har fulgt VM-kamper på TV kunnet gjøre ved selvsyn den siste tiden. Det vi kjenner til fra internasjonal fotball er at snittet på «høyintensitites løp» ligger på ca 170 spurter gjennom en hel kamp, derav er 55 av dem over 25 km/t. De som har fulgt med i VM for kvinner på TV har sett at høyeste intensititsløp har kommet opp på skjermen når vedkommende spiller er blitt byttet ut. De fleste lå mellom 30-35 km/t. Dette bør være en klar føring for hvordan vi legger opp våre treninger, samt egentreninger.

Europas raskeste spillere

For at vi skal kunne begripe og fatte hva som legges i internasjonal fotballhurtighet må vi se det i virkeligheten, samt reflektere og bevisstgjøre oss det. Det er selvsagt laget en liste over Europas hurtigste spillere i topp fem ligaer – Premier League, La Liga, Serie A, Bundesliga, Ligue 1.

Her er to linker som du bør se og reflektere over, so du bør se de flere ganger.
Her har Bale og Robben høyintesitetsløp opptil 35 km/t  henholdsvis på 58 og 70 meter som ender med scoring – det er topp internasjonal klasse.

Sammensatt bilde hurtighet OKINTERNASJONAL FOTBALLHURTIG: Her ser vi Bale og Robben i høyintensitets løp over 35 km/t over 70 meter som ender med scoringer. Etterfulgt av 20 hurtigste spillere i Europa. Foto: Skjermdump fra YouTube.

• Link You Tube: Se Bale og Robbens løpsanalyse etterfulgt av de 20 raskeste spillere i Europa her

• Link You Tube: Her en annen med 15 andre raske eksempler:

Hvordan trener vi best på dette da?

«Fotballhurtigheten» med/uten ball øves og trenes best i spillaktiviteter som er retningsbestemt, spill mot mål og med variasjon i «tid og rom», og med aktiv coaching for å styre intensiteten. For barn og ungdom bør spillaktivieteten være rundt 80% av all aktivitet.

Hva blir da det sentrale i utviklingen av «fotballhurtigheten»?

Svaret vil gi oss hva slags aktiviteter som blir overordnet i forhold til prioritering og bruk av tid og rom for å få en ønsket påvirkningskraft av «fotballhurtigheten»

Først noen styrende fakta:
• Spillerne (voksne) gjør en aktivitets-/retningsendring i snitt hvert fjerde sekund – det kan bli cirka 1 300 aktivitetsendringer med/uten ball i løpet av 90 minutter (toppnivå).
• Snitt antall høyintensitetsløp i kamp er 170, derav er 55 løp over 25 km/t (hentet fra ungdomsfotball i Premier League klubber)
• Persepsjon, se seg rundt – det vil si antall bevegelser på hodet. Aanalyser viser at de alle beste spillere ligger på cirka 0.6-0.8 søk pr. sekund, det vil si 6 til  8 ganger i de få sekundene før de mottar ballen.

Her et sammendrag som du igjen bør reflektere over i din planlegging:
• Hurtige og fotballrelevante bevegelser (med/uten ball) med høy presisjon, kvalitet og god samhandling i alle spillaktiviteter avgrenset innenfor et område (se tabell)
• Høyintensitetsløp har en varighet fra 2-4 sekunder avhengig av kampforløpet og rollen spilleren har i laget, maks høyintensitetsløp +/- 40 m uten ball.
For barn må høyintensitetsløp avgrenses til 2-3 sekunder.
• Evnen til raskt å kunne oppfatte (persepsjon), utnytte og ta riktige handlingsvalg med utførelse i enhver situasjon, kan forbedres 1-3 sekunder.
• Spillerne må trenes opp til å kunne gjennomføre mange akslerasjoner med korte pauser uten reduksjon i løpshurtigheten.

Tid og rom-faktoren

En av de viktigste faktorer for utvikling av «fotballhurtigheten» er bevisst valg av størrelse på baner/felt i spillsituasjoner. 
Her ser jeg daglig at trenere ikke er bevisst når man har planlagt treningen. Her må man velge størrelse i forhold til forventet intensitet i treningen, samt hvor mange spillere du vil benytte i spillsituasjoner innen valgte «romstørrelse» for å oppnå «fotballhurtighet» og ikke minst mestring.

Å ha for lite «rom» i «Sjef over ballen» for de aller yngste hindrer utvikling av hurtige fotballbevegelser, det ligner på «pingvinbevegelser».
Eksempel: Messi kan holde høy fart med kontroll på ballen gjennom trange områder, en med mindre fotballferdigheter trenger større område for å mestre føring i høy fart med kontroll.

Romforhold etter fotballferdighet

Generelt vil  «store rom» gi lengre hurtige løp over avstander, «mindre rom» gir flere aktivtetsendringer hurtige og korte intensitetsløp.

Det finnes flere eksempler på hvor man har laget tabeller til hjelp for å velge riktig bane/felt, størrelse for utvikling av fotballhurtighet i spillsituasjoner, eller i «smålagsspill» eller i fullskalaspill, om du ønsker det..
Her benevnes uttrykk som banestørrelse i forhold  3ér-spill , 5ér spill, 7ér,  9éer og 10 mot 10 + keepere.

Tabellen viser hvordan du som trener kan tilpasse «tid og rom»-faktoren til ditt eget lag, og u tfra dine spilleres forutsetninger. Her kan du krympe/øke romforholdet fra Tid og rom 1 til rom 5, alt etter hensikt, men også ferdighetsnivå.
Husk mestring, glede og trivsel i barnefotballen.

Rom tabbel ok

Sammendrag

Dette håper jeg var nok et skritt på veien for at du som trener skal kunne bidra til utviklingen av «fotballhurtigheten» i norsk fotball.
Jeg tror det er svært viktig at vi blir enda mer bevisst på hva som skal til gjennom refleksjon, og hvordan du skal planlegge og gjennomføre dine treninger. Dette må vi starte med allerede på grasrotnivået for å holde en «rød tråd» på hele spillerutviklingsveien. Her var et eksempel - nå er det opp til deg.
Men det er ikke noe å vente på - kom igang allerede nå.

NB! Husk å dele slike fagartikler med dine trenerkolleger, start diskusjon og reflektering i eget trenerteam.
Relatert artikkel: fotballtreneren.no(2017)  På vei mot internasjonal «fotballhurtighet» i norsk fotball?

-- annonse --