-- annonse --
Spillerutvikling
INTERNETT: Det finnes tusenvis av eksempler på spesifikk fotballkordinasjon på You Tube: Foto:Skjermdump You Tube.
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Det vi er mest sikre på, er grunnlaget for å bli god legges allerede i 6- 12-årsalderen og det gjelder for all idrett. Da blir koordinasjon/basisferdigheter ofte nevnt som en viktig faktor for å bli god. Men når dette er så viktig har vi satt nok  fokus på  dette i norsk fotball? 
Norsk Toppfotballsenter har i alle fall satt fokus på dette, jeg antar også at det er mange klubber som  har funnet plass til dette i sine treninger.

• Definisjon av koordinasjon:
Olympiatoppen definerer koordinasjon/basisferdigheter som en samkjøring eller tilpasning og evnen til å samordne kroppsbevegelser i forhold til hverandre og til omgivelsene innen hver spesifikk idrettsgren. (Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres. Olympiatoppen har spesifisert koordinative aktiviteter til ulike idretter, men lagidretter, som for eksempel fotball eller håndball er ikke med.

Spesifikk fotballkoordinasjon

Med utgangspunkt i en analyse av fotballspillet og av verdens beste fotballspillere har Norsk Toppfotballsenter kommet frem til de mest relative spesifikke koordinative egenskaper for utvikling av fotballferdigheten. Disse samsvarer med Olympiatoppens definsisjon, og da er det en selvfølge  at dette må vi trene på skal vi bli bedre fotballspillere i Norge.

  • Dynamisk balanse
  • Rytme i fotballbevegelsene
  • Øye-fot koordinasjon (fotrapphet)
  • Romorientering
  • Krafttilpasning i touch og medtak.

Utfyllende definisjon helt til slutt i artikkelen.

Norsk Toppfotballsenter begrunner betydningen av den koordinasjonstreningen på følgende måte:

  1. Forutsetning for et bredt teknisk repertoar med tilhørende spisskompetanse.
  2. Sikrer forutsetning for en rask og effektiv ballbehandling.
  3. Reduserer tiden for innlæring av teknikker
  4. Sikrer en effektiv utnyttelse av spillerens totale ressurser
  5. Skjerper oppmerksomheten – øving på detaljer.
  6. Bringer variasjon i treningsarbeidet, som sikrer oss mot monotoni og overtreningssymptomer ved store treningsmengder.

Trener de beste på dette?

Etter mange besøk ved ulike akademier hos toppklubber i Europa har jeg observert at koordinasjon er obligatorisk aktivitet ved alle akademier i barne- og ungdomsfotballen. Men en ting er sikkert, de spiller mye fotball også (80-90 % av tiden), og der er vi også i norsk fotball. Da er det påliggende å hevde at Norge også må prioritere spesifikk fotballkoordinasjon fra ung alder og som vedlikeholdstrening opp på seniornivå. (ref. Norsk Toppfotballsenter)?

Jeg observerer også at stjernespillerne i klubbene Real Madrid, Barcelona, Manchester United, Roma med flere legger dette inn i sine treninger. Dere ser at begge "gamlingene" Ronaldo og Totti med flere fortsatt driver med dette, da bør vel vi også gjøre det?
Dette tolker jeg som at man aldri blir god nok på de spesifikke basisferdighetene, her må man drive vedlikehold selv på seniornivå, og når verdens beste (Totti her i videoen) bedriver dette så må det vel være viktig, for å  vedlikeholde fotballferdigheten også?
Da bli svaret mitt et klinkende klart JA  på innledningsspørsmålet.

Samensatt Roma okSPESIFIKK KOORDINASJON: ved AS Roma med bla Totti aksjon . Foto: skjermdump fra YouTube ved Ales Marik 

Toppklubber gjennomfører spesifikk fotballkoordinasjon: Se Video klipp You Tube: Roma gjennomfører koordinativ trening

Hva er beste alder for innlæring av spesifikk fotballkoordinasjon?

Generelt er koordinative ferdigheter, også benevnt som motoriske evner viktig for barn og unge. Undersøkelser viser en meget høy prosent av norske barn i alderen 6 til 12 år som har koordinative problemer og at de trenger stimuli og utfordringer for å utvikle dem. Dette var nok bedre for 50 år siden i Norge, da barn og ungdom fikk disse inn på naturlige måter gjennom mer fritidsaktiviteter og tilrettelagt allsidig saktiviteter, gjerne uorganiserte.

Dette innebærer at den beste tiden for utvikling vil være i 6-12 årsalderen (nevnt som gullalderen) det vil si i barnehagen, grunnskolen, ungdomsskolen, fotballens fritidsordning, skolefritidsordningen, lagstreninger og ikke minst i egentreningen.

Derfor vil den spesikke fotballkoordinasjon bidra til at fotballspilleren øker forståelsen for å skape relasjoner mellom seg selv og selve aktiviteten. Spilleren utvikler kompetanse om hva som skal gjøres, på hvilken måte og når det skal gjøres. På denne måten vil spilleren raskere kunne nå et høyt motorisk nivå. Sammen med «sjef over ballen» og smålagsspill vil dette gjøre ham/henne til en bedre fotballspiller. Og ikke for å glemme at dette kan gjøres som egentrening til alle døgnets tider, det er bare å kjøpe et sett med stiger, ringer, hekker osv.
Denne form for aktivitet vil også kunne være skadeforebyggende.

Hvordan legge til rette og gjennomføre spesifikk fotballkoordinasjon?

Læringen:
Forståelse av koordinative ferdigheter oppnås i stor grad gjennom erfaring i å lykkes og mislykkes. Denne innlæringen vil i det vesentlige bygge på implisitt læring eller som jeg vil kalle «oppdagende læring».
Man kan bygge opp selvinnsikt gjennom koordinasjonstrening og skape bevisstgjøring av spillere som vet hva de kan gjøre for å skape grobunn for utvikling. Trenere må bruke spillerens tilegnelse av erfaring for å øke denne forståelsen.
På lik linje som all fotballtrening, skal vi følge spesifisitetsprinsippet: at fotball læres og trenes best ved å spille fotball. Den koordinative treningen må inngå som en variasjon i fellestøktene, det kan være som en del av oppvarmingen, sågar skadeforbyggende  og ikke minst den bør legges inn i egentrenenigen så ofte som mulig. 

koordinasjon bestTINE FOTBALLSKOLE TILLER: Legger  inn koordinasjons aktiviteter , og barna syntes det var både gøy og ikke minst lærerikt. Foto: Reidar Schjei

Erfaringen

Etter 7 års erfaring (på heltid) med Fotballens fritidsordning, ble de koordinative egenskaper meget høyt prioritert og obligatorisk på hver eneste treningsøkt både sommer og vinter. Etter fem år ved FFO var det en klar synbar endring av adferd på de egenskaper som er nevnt i innledningen, kontra de som ikke hadde drevet med slik trening. Vi så det igjen spesielt i aktiviteten «sjef over ballen» og i smålagsspill, som helt klart førte til en klar synbar endring av adferd.  Det var en overvekt av spillere fra FFO ved uttak til sone-/kretslag. 
Alle tilbakemeldinger fra FFO-deltakerne var at dette var gøy og at dette skapte variasjon i treningene.
Atferdsendringen ble bekreftet av spillerenes lagstrenerne, men også av foreldre, spillerutviklere og sone-/kretslagstrenere.

Oppsummering

– Norske barn beveger seg som «pingviner» sammenlignet med barn i Brasil og Argentina som løper rundt i shorts året rundt, sa Stig Inge Bjørnebye en gang.
Han la til følgende:
– Når vi i åtte måneder av året henter vi våre barn i barnehagen neddynget i klær og med cherokee støvler, kommer de deg i møte som vaggende pingviner.

Derfor blir kontrasten ganske stor i forhold til  barn som vokser opp i "sydligere strøk", som løper rundt i shorts året rundt.
Da er det innlysende at vi i Norge må trene mye mer på grunnleggende basisferdigheter skal vi bli like god som de som løper rundt med naturlige «fotballbevegelser» året rundt.

Her er noen eksempler fra You Tube som har tusenvis av Agility aktiviteter.

Link You Tube: Stige kombinert med ball Agility and ball control - kids 53 sek

Link: You Tube: Real Madrid training Agility -Footwork and playing 2 min 30 sek

Link You Tube: Agility Barcelona Kids 7 min

For de som ønsker en utfyllende definisjon av koordinative egenskaper som Norsk Toppfotballsenter og Olympiatoppen har kommet frem til:

• Generelt for koordinative egenskaper
(Bernstein 1967). For å stimulere de koordinative egenskapene må man altså trene variert og bevegelsesoppgavene må være individuelt utfordrende. Jo flere bevegelser som er innlært desto lettere vil nye og lignende bevegelser utføres (Holle 1991). For å få koordinativ framgang er det derfor viktig med fornyelse. God koordinasjon kjennetegnes av at man mestrer et bredt spekter av ulike ferdigheter på en god måte (Gjerset et.al 1992). Det viktige i denne sammenheng er at idrettsutøvere i stor grad lærer gjennom praktisk handling. På denne måten vil de oppleve hva som fungerer og hva som ikke fungerer gjennom prøving og feiling. Motoriske program vil lagres og tilbakekalles med større presisjon og effektivitet ved neste motoriske oppgave (Verstegen og Marcello 2001). Evnen til å bevege seg på stadig nye og mer avanserte måter er selvfølgelig viktig i alle idretter.

• Dynamisk balanse:
Å stimulere balanseevnen innebærer å påvirke individets evne til å opprettholde balanse i ulike situasjoner som spenner fra statisk balanse til dynamisk balanse i et vidt rom/tid perspektiv"e; (Engell 1993). En godt utviklet balanse ifølge Gjerset et.al (1992) er en sentral ferdighet i nesten all idrett. 

• Rytme i fotballbevegelser:
Å forstå rytmen i en bevegelse, ta rytmebilde og virkeliggjøre det er av avgjørende betydning for å kunne oppnå harmoniske og effektive bevegelser. 182) (Gjerset et al 1992) Gjerset kommer med noen oppgaveforslag i forbindelse med sin forskning som dreier seg om å løpe over ulike redskaper i forskjellige rytmer. Det kan da være viktig å plassere disse slik at de krever et vidt spekter av rytmiske utfordringer bevegelsesoppgaver

• Romorientering:
Evnen til å kontrollere bevegelses -retningen i rommet kan være av avgjørende betydning for en utøvers forutsetninger for å lære kompliserte teknikker (Timing - Gjerset et al., 1992 s.182)

• Øye-fot koordinasjon:
Med øye-hånd og øye-fot-koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen i forhold til det som registreres av synet (Timing - Gjerset et al., 1992 s.182.)
Med øye-hånd og øye-fot - koordinasjon mener vi styring av deler av kroppen (fot/hånd) i forhold til det som registreres av synet"e; (s. 182) (Gjerset et.al 1992). I fotball vil god øye-fot-koordinasjon gjøre at man lettere har kontroll på ballen, og treffer den der man ønsker. Øye-fot koordinasjon er viktig for å kunne skyte, sentre, drible og ta imot ballen.

• Krafttilpasning i touch og medtak:
Å stimulere den kinestetiske evnen er å påvirke bevisstheten om kroppens egne signaler i sammenheng med løsning av bevegelsesoppgaver. (Timing - Engell,1993). Tilpasset kraft vil føre til en bedre ressursutnytting i forhold til bevegelsen i tid og rom og i forhold til utnytting av de fysiske egenskapene (Gjerset et.al 1992). 
Eksempel å «spille ballen» med ulik kraft til medspiller hvor begge er i bevegelse, timing, og hvor medspiller skal kunne foreta mottak/medtak ved pasning/bevegelse inn i ledig rom. 

 

-- annonse --