-- annonse --
Spillerutvikling
FORSØMT: Fagansvarlig for trener- og aktivitetsutvikling i NFF, Øyvind Larsen, mener forsvarsspillet er et forsømt område. Foto: NFF

Hva er de viktigste ferdighetene hos en sentral midtbanespiller? De fleste trenerne vil svare noe i denne retning: «Det er å kunne bidra til at å hvile med ballen i når det trengs, vende ballen fra trangt til ledig, god en mot en og bidra til gjennombruddet».

Hva er de viktigste ferdighetene hos en midtstopper? Svaret fra trenerne vil ikke være langt unna: «Det er å ha en sikker pasningsfot og kunne bidra i frispillingsfasen mot et lag i etablert forsvar».

Svarene ser i utgangspunktet greie ut. Men de mangler en dimensjon som gjenspeiler norsk fotball: mangelen på evnen til å forsvare seg individuelt, relasjonelt og kollektivt. Og dermed også kunne sette i gang det mest effektive angrepsvåpen: ballerobring og påfølgende angrep mot et lag i ubalanse.

Historisk bakteppe

Når suksesshistorier på fotballbanen blir analysert eller gjenfortalt, er angrepsspillet som årsaksforklaring dominerende. Så også når trender har påvirker fotballspillet. «The Beautiful Game» er og blir formidlet gjennom angrepsspillet. Forsvarsspill har sjelden dominert årsaksforklaringer til suksess. Dette til tross for at mang en suksesshistorie både kan knyttes til både angreps- og forsvarsspill. Noen suksesshistorier kan faktisk i større grad knyttes til godt forsvarsspill.

Norsk moderne spillestilutvikling knyttes uomtvistelig til Olsens landslag og Eggens Rosenborg. Norsk moderne fotballhistorie handler om et godt soneforsvar. Angrepshistoria er todelt, men særs beslekta: Olsens gjennombruddshissighet og Eggens relasjonelle spill i lengderetningen.

Resultatet på forsvarssida – på toppen av næringskjeden - resulterte i følgende spillere i spesifikke roller i det bakre leddet:

Vegard Heggem (Liverpool), Stig Inge Bjørnebye (Liverpool), Bjørn Tore Kvarme (Liverpool), Gunnar Halle (Leeds), Erik Hoftun (RBK), Bjørn Otto Bragstad (Derby), Rune Bratseth (Werder Bremen), Henning Berg (Man Utd.), Ronny Johnsen (Man Utd.), Tore Pedersen (Blackburn), Erland Johnsen (Chelsea), Dan Eggen (Celta Vigo), Claus Lundekvam (Southampton),) og Brede Hangeland (Fulham)

Her var det ikke enkelt å være landslagstrener, i positivt fortegn.

Fra den gang har fokus igjen rettet seg – i langt større grad - mot angrepsspillet. Grunnene er:
  • Globaliseringen av fotballen som gjennom nettet har gjort internasjonalt «lærestoff» tilgjengelig. Dette er angrepsorientert
  • Eksemplets makt eller trender har enorm påvirkningskraft. Med b. annet Barcelonas angrepsspill i førersetet har dette påvirket fokus på og hvordan suksess – angrepsspill skal gjennomføres
  • Mangel på resultater i norsk fotball har forsterket fokus på hvordan suksessfulle lag spiller i angrep

Pr. dato må vi lete med lys og lykte etter forsvarspillere til bl. annet det norske A – landslaget herrer. Våre beste lag er heller ikke i fremste rekke når det gjelder å forsvare seg individuelt, relasjonelt og kollektivt. Årsaken til dette uføret er mange. Her kommer en spissformulert analyse på hvorfor.

Statusroller

Noen får fortere kjappe føtter, blir gode driblere og får tidligere et godt blikk for spillet i barnefotballen. Disse blir sett mest og får rollen som sentral midtbanespiller, de nest meste får kantrollen og de tredje beste får spissrollen. Resten fordeles i det bakre leddet. Dette skjer på klubbnivå.

Statusferdigheter

I fotball forsvarer vi oss seg i halvparten av spilletida. Både i barne- og ungdomsfotballen fokuserer vi mest på individuelle, seinere forhåpentligvis også på relasjonelle ferdigheter i angrep. I tillegg har det blåst en «possession-vind» over landet de siste årene. Individuelle- og relasjonelle ferdigheter i forsvar nedprioriteres, i verste fall utelates i treningsarbeidet.

Hvem spiller i det bakre leddet på kretslaget?

Når spillere nomineres til kretslag tusser det av små, kjappe, driblende midtbanespillere. Når kretslagtreneren har «fylt opp» midtbanen med disse kjappe små, driblende midtbanespillerne, må treneren omskolere midtbanespillere med det samme ferdighetsrepertoaret til back- og midtstoppere.

Hvem spiller i det bakre leddet på aldersbestemte landsalg?

Når landslagstrenerne på de aldersbestemte landslagene skal ta ut sine landslag, finner de ikke backer og stoppere. De leiter langstrakt, men finner dem ikke. Derfor må midtbanespillere med sitt repertoar omskoleres til backer eller midtstoppere. Med manglende forsvarsferdigheter.

Hva trener spillere på de aldersbestemte landslag på i sine hjemmemiljø?

«Å trene på det du skal bli god på» – er et av de viktigste læringsprinsipper. Når norske aldersbestemte landslagspillere blir spurt om de har trent forsvarsspill mellom samlingene – er svaret svært ofte: NEI.

Rolleforståelse og rolleaksept

Gode fotballspillere vet hva som skal til for å løse sin rolle i laget. Det har de lært gjennom spilt rollen i rollen – over tid – på trening og i kamp (rolleforståelse). De synes det i tillegg det er flott å kle rollen (rolleaksept). Det gir mestring, utvikling og en plass på laget. En god fotballspiller og en god lagspiller har rolleforståelse og liker å bekle denne rollen i laget.    

Rolleferdigheter i angrep og forsvar

Fotballspillet består av angrepsspill og forsvarsspill. For at laget skal være godt må det følgelig både beherske angrepsspillet og forsvarsspillet. Da må du ha spillere som behersker begge deler. Å vinne dueller, å blokkere, å klarere, å nekte innlegg, å dekke rom, å flytte beina fort, å ta ut motspillere, å vinne ball mot rettvendt spiller, rettvendt spiller i fart, mot feilvendt spiller og vinne ball «på feil side av ballfører» er like viktig som et sett av angrepsferdigheter.

Å kunne ramma – sammen

Det er ikke nok å beherske de nevnte delferdighetene «stykkevis og delt». I forsvar handler det om at laget kollektivet nekter tid og rom for motstanderlaget. Denne «skvisinga» må gjøres samstemt i bredde og lengderetningen. Det gir gode arbeidsbetingelser for at vi individuelt vinner dueller, vinner ball osv. Alt for ofte ser vi at kollektivt forsvarstrening skjer på «kortbanespill uten offside» - arenaen. Visst vinner man dueller der og da, men læringsarenaen gir helt andre forutsetninger enn i det ferdige spillet. En god læringsarena for innlæring av kollektivt forsvarsspill må inkludere tre ledd, en formasjon og en størrelse på banen som samsvarer med antall spillere. Sagt det på en annen måte: det går fint an å trene kollektiv forsvarsspill med fem utespillere spillere på hvert lag i tre ledd med en bane på 25x40 meter, selvsagt inkludert offside.              

Hvordan sette sammen et lag?

Et godt fotballag innehar spillere som bekler ulike roller med ulike ferdigheter. Vi har back som er særs god i angrep og har rimelig gode forsvarsferdigheter. Vi har i tillegg en back som har motsatt vektig av sine ferdigheter: fantastisk i forsvar og grei i angrep. Våre to midtstoppere har ulike ferdigheter i angrep, men like i forsvar. På sentral midtbane har vi tre ulike typer: en «Gattuso» som er nådeløs i duellspillet og som dekker store rom når vi er i ubalanse. Den andre har «silkefoten» som slår gjennombrudds- og assistpasninger. Den tredje er en typisk «boks til boks spiller» med enorm arbeidskapasitet. Kantspillerne er også ulike. Den ene spilleren er gjennombruddsskanten, den andre er nærmest en sentral midtbanespiller. Spilleren er årvåken i skiftet fra angrep til forsvar, god til å slå gjennom «boks til boks spilleren» og har en fantastisk innleggsfot.

Laget er komponert av gløgg trener som ser nødvendigheten å ha et lag som både er gode i forsvar og angrep. Og treneren ser til at laget øver på forsvarsspill – like mye som på angrepsspillet.          

Vi trenger flere «begge veier»-spillere

En klar trend i internasjonal fotball er at flere spillere er gode både i angrep og i forsvar. Den «slepne midtbanespilleren» er også god i omstilling fra angrep til forsvar og spissen(e) gjør en fenomenal jobb i det fremste forsvarsleddet. Følgelig: den unge 13- åringen som er kjapp i beina og god til å drible, må også være kjapp i beina – «hjemover».  

Hvordan vinner vi fotballkamper?

Vi vinner ikke fotballkamper - over tid – om vi ikke har den rette miksen av forsvars- og angrepsferdigheter i et lag. I Norge har vi for mange lag – på alle nivå – som er bedre i angrep enn i forsvar. Derfor får vi alt får alt for mange innlegg imot, derfor taper vi alt for mange dueller i boksen, derfor slipper vi inn for mange mål ved corner og frispark imot og derfor kommer vi tapende ut fra alt for mange en mot en situasjoner. OG derfor vinner vi ballen alt for sjelden i de mest gunstige posisjoner på banen.

Vi mangler en næringskjede

Vi som en gang var verdens beste uten ball, mangler næringskjeden i forsvarsspillet vårt. Det starter i barne- og tidlig ungdomsfotballen. Vi har en tendens til å velge bort forsvarsspill som tema, rolleutviklinga er angrepsretta og vi velger bort spillere med ferdigheter som kan bekle roller i laget som gjør oss berett til å nekte scoring imot og å vinne ball – for å sette i gang effektive angrep.

Et godt forsvarsspill er en hedersbetegnelse

Dyrking av statusroller og statusferdigheter gir tap i fotballkamper – på sikt.
  Kritikere vil påstå: skal vi bare trene forsvarsspill, bli destruktive og kun tenke resultat?
  Å trene forsvarsspill er utviklende i treningshverdagen, det gir høyere kvalitet på treninga.
  Jo mindre tid og rom – jo mer setter det krav til handlingsvalg og handling i angrep.   
  Vi må utvikle forsvarsferdighetene i laget og vi må gjøre godt forsvarsspill til en hedersbetegnelse.
  Skal vi se Cannavaroer, Chiellineer, Gatussoer, Cantèer og Casemiroer i norsk fotball må vi trene på disse rollene.

Hvordan skal vi bli bedre i forsvarsspillet?

Å revitalisere en god forsvarsnasjon i fotball vil ta tid. Og alle gode krefter må revitalisere forsvarsspillet sammen. I norsk fotball er vi gode på dugnader. Her trenger vi en forsvarsdugnad der hele fotball – Norge deltar.

Vi må starte med inkludere Talent ID med spillere som har gode forutsetninger for å utvikle forsvarsmot, forsvarskraft, forsvarferdigheter og ferdigheter fra forsvar til angrep.

NFF har fokus på forsvarsspillet i utdanning og spillerutvikling. NFF vekter nå forsvarsspillet likt med angrepsspillet i all utdanning, i Landslagsskolen og i NFFs Sportsplan for de aldersbestemte klasser. Dette vil påvirke næringskjeden nedover.

Heldigvis blåser det en «forsvarsvind» i internasjonal fotball med Atletico Madrid i førersetet. Det er pussig nok – den beste drahjelpa.

Er vi rede til å sette i gang dette arbeidet? Det starter på treninga – i kveld!  

-- annonse --