-- annonse --
Spillerutvikling
LANG VEI: Håkon Grøttland er fagansvarlig for spillerutvikling i NFF og har ledet gruppa som har jobbet godt og lenge med Landslagsskolen – NFFs nye modell for spillerutvikling for gruppa 13-16 år. Foto: IVAR THORESEN
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 4/2015
Gjennom halvannet års arbeid har Norges Fotballforbunds nye skoleringsplan og modell for kartlegging av våre yngste aldersbestemte landslag blitt utviklet og forankret både hos NFF sentralt og ute i kretsene. Det er store forventninger til Landslagsskolen i hele fotball-Norge.

– Landslagsskolen er en forbedret utgave av det som tidligere var NFFs spillerutviklingsmodell, sier Håkon Grøttland. Han er fagansvarlig for spillerutvikling i NFF og har ledet arbeidet med Landslagsskolen. I tillegg til KA-ene i alle landets fotballkretser, har Grøttland hatt med seg Erland Johnsen (landslagstrener gutter), Gunnar Halle (landslagstrener gutter), Lena Tyriberget (Landslagstrener jenter) samt de to fagansvarlige for keeperutvikling; Jan Erik Stinessen og Frode Grodås, i utviklingsgruppa.
  – Et slagkraftig team. Her er det mange med ulik bakgrunn og forskjellig kompetanse. Summen blir veldig bra, mener Grøttland og forteller at også øvrige landslagstrenere og de ansvarlige for trenerutdanningen i NFF, helt opp til toppfotballsjef Nils Johan Semb og A-landslagssjef Per-Mathias Høgmo har vært involvert i prosessen.
  – Den brede sammensetningen gir oss entusiasme, forankring og gjennomføringskraft når det gjelder Landslagsskolen. Det var mye bra i spillerutviklingsmodellen tidligere også, men den var ikke tuftet på felles prioriteringer. Nå har vi et felles sett av faglige prioriteringer og regler for utviklingsarbeidet for aldersgruppa 13-16 år, påpeker Grøttland.

GrottlandModell1MODELL: Fotballfaglig oppbygning og prioriteringer, kretslag, landsdelssamlinger og nasjonale tiltak slik det er beskrevet i Landslagsskolen.

I gang

Landslagsskolen skal være operativ og i gang i landets kretser fra i høst, og Grøttland peker på tre viktige hensikter med nyvinningen:
  • Landslagsskolen skal inspirere og være en referansearena for unge, ambisiøse spillere.
  • Landslagsskolen skal være være et skoleringsløp inn mot aldersbestemte landslag, og sånn sett gi spillerne et konkurransefortrinn.
  • Landslagsskolen blir en viktig identifiseringsarena for å finne de rette spillerne til landslagene.

– Fra den høsten de fyller 12 år vil vi ha cirka 3 000 spillere og mellom 700 og 800 trenere inne i Landslagsskolens opplegg, forteller Håkon Grøttland.
  – Landslagsskolen handler om den lille delen av spillerutviklingen som NFF og kretsene har ansvaret for. 90% av jobben gjøres i klubb, men vi har tro på at vi med Landslagsskolen skal gjøre de siste 10% slagkraftig. Vi vil vise at vi kan gjøre noe mad kvalitet, og ønsker i denne sammenhengen også et godt samarbeid med toppklubbene.

GrottlandModell2NIVÅENE: Slik er de ulike nivåene i Landslagsskolen.

Godt mottatt

Grøttland innrømmer at prosessen med Landslagsskolen har vært omfattende, og at det har tatt lang tid å komme i mål.
  – Så lenge det handler om fag er det jo mange meninger. Men vi har hele tida følt velvilje til prosjektet. Det har vært et ønske i fotball-Norge om at vi kan samle oss om noe felles, og sett i ettertid har det vært mer inspirerende enn krevende underveis.
  – Landslagsskolen er blitt en slags sportsplan for NFF for aldersgruppa 13-16 år. Klubbene skal ha sine sportsplaner, og det bør ikke være noe unntak for oss, mener Håkon Grøttland.

Eierskap til egen utvikling

– Det er ikke likhet mellom her og nå-situasjonen og potensial hos spillerne. I Landslagsskolen ser vi derfor etter litt andre ting enn bare dagens nivå, sier Håkon Grøttland.
  – Vi leter etter spillere som tar eierskap til egen utvikling.
  I praksis er det oppsummert i fire punkter som skal kjennetegne Landslagsskolens spillere :
• Trener mye
– En forutsetning for å bli god er mye trening. Vi leter derfor etter spillere som har trent og trener mye. Spillere som øver på egenhånd med ball, kjører styrkeøvelser etter fellestreninga osv.
• Tilstedeværelse
– Like viktig som antall treningstimer, er tilstedeværelse i den enkelte økta. Vi leter etter spillere som lever seg inn i aktiviteten og som gir alt for å vinne sine «kamper i kampen».
• Tester egne grenser
– Skal man ha utvikling, så må man i dag prøve på det man ikke klarte i går. Vi leter etter, og ønsker å legge til rette for, spillere som går ut av komfortsonen. Spillere som forsøker å dra av lagets beste forsvarspiller, som tar det ekstra draget, som bruker venstra, selv om høyre er bedre, osv.
• Nysgjerrige og reflekterte
– Vi leter etter spillere som er sine egne trenere. Spillere som tenker igjennom «Hva det var jeg gjorde bra, og hvorfor?» og «Hva kunne jeg gjort bedre, og hvordan?». Spillere som aktivt innhenter kunnskap og som lytter til råd fra trenere og medspillere.

GrottlandModell3SONEARENAEN: Landslagsskolens fotballfaglige oppbygning og prioriteringer – sonearenaen.

Faglige hovedverdier

Landslagsskolen er forankret i et sett faglige hovedverdier som skal kjennetegne all aktivitet:
• All aktivitet i en spill–motspill-kontekst:
– Fotball handler om å overvinne motstand gjennom å håndtere tid og rom. Med og uten ball. All aktivitet i NFF-regi tar utgangspunkt i fotballens egenart (ballen, medspillere, motspillere, lengderetning, omstillinger).
• Problemløsende metode:
– Vi ønsker å utvikle spillere som forstår spillet og som tar et aktivt eierskap til sin rolle. Det å stille konkrete spørsmål med utgangspunkt i et tema gir ofte større forutsetninger for læring enn den instruerende metoden.
• En spillende angrepstilnærming:
– Det skal være en konstruktiv og kontrollert intensjon bak enhver pasning. Det er ikke godt nok å bare sparke «i retning av». Spillerne våre må evne å ombestemme seg og «holde» på ballen hvis alternativene ikke er gode. Spillerne må øve på å vurdere tid og rom fra de er unge. Vi etterstreber mer ro og kontroll.
• En dikterende forsvarstilnærming:
– Selv om vi er i forsvar, så ønsker vi å ta styringa i enhver situasjon gjennom kloke og aggressive forsvarere. Det handler om en mer offensiv inngang til forsvarsspillet. Om å flytte beina fort og mye. Spillerne skal lære seg å opptre klokt og aggressivt, og det skal gjennomsyre hver økt i Landslagsskolen.
  – Dette er uttrykk for ønske om en kulturendring og jeg er overbevist om at det vil gi læring og utvikling, sier Håkon Grøttland.  

Tørre å tenke enkelt

– Det er enkle, nesten banale ting vi fokuserer på, fortsetter han.
  – Vi må tørre å tenke enkelt, og vi tror på at det vil gi effekt når vi følger et opplegg i økt etter økt over tid.
  Grøttland fremhever også fordelene landslagene vil ha av Landslagsskolen, fordi alle som kommer inn på det yngste landslagene vil ha vært gjennom det samme opplegget på veien til landslaget, og vil være skolert i måten landslagene skal spille på.

GrottlandModell4HOVEDPRINSIPPER: Utgangsformasjon og hovedprinsipper for Landslagsskolen.

Han snakker videre om soneforsvar med dynamisk, situasjonsavhengig presshøyde, samtidig som det offensivt handler om å gå fram med kontroll.
  – Vi ønsker en fotballfaglig oppbygging som skal skolere spillerne til en felles forståelse av klima og balanse i situasjonene, sier Grøttland.

Unikt

– Landslagsskolen er en felles plan som skal sikre at alle øver på de samme tingene samtidig i hele Norge. Det gjør det også lettere å være trener, ettersom det er klart og tydelig definert hva som skal gjøres når, og når spillerne kommer på landslagene vet trenerne der hva spillerne kan.
  – Vi har ikke sett noen andre nasjoner med tilsvarende tilnærming, men vi har landet der fordi vi har den konteksten at NFF og kretsene sammen med toppklubbene eier spillerutviklingen for aldersgruppa 13-16 år. Modellen er i og for seg ikke ny, men vi har ikke hatt en så tydelig felles retning på fag før nå.

Grøttland forteller at mange miljøer er «skannet» på veien fram til den endelige Landslagsskolen, og at det ikke minst er hentet inspirasjon fra Belgia.
  – Så er det naturligvis slik at dette ikke er hogd i stein. Landslagsskolen skal evalueres og utvikles, men vi er overbevist om at dette er et godt utgangspunkt å jobbe videre fra.  

Trenerne er viktig

Gjennom Landslagsskolen har NFF utviklet modellen og verktøyet for god og ønsket spillerutvikling, helt ned til en bak med få og gjenkjennbare øvelser som skal gå igjen, repeteres og terpes på gjennom hele løpet.
  I gjennomføringen er naturligvis de mellom 700 og 800 trenerne som til en hver tid er involvert i Landslagsskolen over hele landet, helt sentrale.

Dette skal kjennetegne trenerne i Landslagsskolen:
• Tilrettelegger for stor og relevant aktivitet med utgangspunkt i tema.
• Skaper trygghet gjennom å se alle og forsterke det som er positivt.
• Stiller krav og utfordrer spillerne på kvalitet og tilstedeværelse.
• Skaper konkurransementalitet på trening.
• Veksler mellom en spørrende og forklarende tilnærming.
• Viser samtidig som han/hun prater.
• Veileder på det som kan skje, istedenfor det som har skjedd.
• Sørger for endring av adferd i løpet av ei økt. Tålmodig og konsentrert jobbing med tema = utvikling.

Inn i skolene

– Dette er starten, og vi håper også å få Landslagsskolen forankret i ungdomsskoler som tilbyr fotballfordypning.
  – Samtidig jobber vi med de videregående skolene og en egen fagplan for de eldre aldersbestemte landslagene, sier en forventningsfull Håkon Grøttland – klar til å rulle ut Landslagsskolen med full tyngde over hele fotball-Norge.

Grottland2NY OG BEDRE: – Landslagsskolen er en forbedret utgave av det som tidligere var NFFs spillerutviklingsmodell, sier fagansvarlig Håkon Grøttland. Foto: IVAR THORESEN

-- annonse --