-- annonse --
Spillerutvikling
ALDRI UTLÆRT: Per-Einar Gjelsvik er trener i Sørumsand, med refleksjoner rundt tilstanden i norsk fotball. Foto: Privat
Gjest
INNLEGG Av Per-Einar Gjelsvik

GjelsvikPortrettFASINERT: Per-Einar Gjelsvik har latt seg imponere av fotballjenter fra Amsterdam. Foto: PrivatI mitt liv i norsk fotball har jeg gått følgende «skole»;
  • Det MÅ være trøkk på trening
  • Dueller skal vinnes
  • I spill 4v4 spilles det mannsmarkering over hele banen
  • Det blir brukt en god del «possession»-øvelser med touchbegrensninger
  • Vi spilte ofte uten offside på trening (både som barn, ungdom, voksen)
  • Vi avsluttet ofte fotballtreningen med løp uten ball

Så hvorfor er ingen ting feil med norsk fotball?
  Jeg understreker at dette er personlige refleksjoner basert på en konstant nysgjerrighet, spesielt om hvorfor de som er bedre enn oss nettopp er det.

Den enkle forklaringen på at ingen ting er feil er at vi får «betalt» nettopp for den jobben vi legger ned. Har du nok økter med TRØKK på trening, får man sikkert også TRØKK i kamper. Vi gjør som vi stort sett alltid har gjort og får som vi alltid har fått. Det går jo på mange måter i arv. Tidligere spillere blir trenere. Pappaer og mammaer som er oppvokst i Norge trener barna de første årene. Vi er alle en del av den norske kulturarven. Og nettopp dette finner jeg interessant. 

Kultur

Det finnes mange tanker om hva kultur er, og mange definisjoner av begrepet. Bare i faget sosialantropologi hadde man over 150 definisjoner allerede for 30 år siden. Det man imidlertid er enig om, er at kultur er lært og ikke medfødt. Edward B. Taylor (britisk kulturforsker fra slutten av 1800-tallet), formulerte det slik: «Kultur er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer.»
  Kultur innebærer handlemåter, vaner, tradisjoner, normer og regler. Det dreier seg også om felles historie og ikke minst en felles forståelse av historien. Ut over dette styrkes kulturen gjennom felles språk, symbolverdier, klær og musikk. Alt dette gir oss en følelse av identitet og tilhørighet (Cappelen Damm AS).
  For meg er kultur den viktigste forklaringen på hvorfor det IKKE er noe feil med norsk fotball.
  Måten vi trener fotball, ser på fotball, snakker om fotball, snakker til spillere om fotball er forankret i vår norske fotballkultur.

Damene i Amsterdam

Gjennom mine mange jobbreiser samt studieturer til andre land ble det etter hvert ganske klart for meg at det ikke er noen feil med norsk fotball.
  Når jeg har sett barne- og ungdomsfotball i Belgia, Holland og Spania startet undringen over at det jeg så var så annerledes enn det jeg så hjemme i Norge. En av mine seneste opplevelser var en ettermiddag på en bane i en bydel i Amsterdam.  Det var full aktivitet på flere baner, ganske likt det vi opplever en norsk ettermiddag med tanke på liten plass og mange lag som trener samtidig. Det som allikevel ble sittende igjen i hodet etter denne ettermiddagen var et damelag/old girls lag som gjorde seg klar til trening. Ikke hadde de likt treningstøy, ikke like baller, ikke like vester, ingen keeper. Men de spilte fotball slik vi IKKE gjør i Norge … Hvordan i (unnskyld uttrykket) helsike kan de gjøre dette, tenkte jeg? De så ikke ut som Barcelona eller Ajax, men det var noe grunnleggende i spillet som kom til uttrykk. En ro, en posisjonering, et spill, en kommunikasjon …
  Denne ettermiddagen bestemte jeg meg for at jeg vil lære MER. Jeg vil at mitt lag skal se slik ut, jeg vil at mine spillere skal få oppleve fotball på denne måten. Hvordan kunne jeg klare det? Hvor søker jeg kunnskap? På dette tidspunktet stod jeg ganske stødig i min fotballfilosofi, forankret i det norske. Mine lag vant stort sett mer enn de tapte. Vi vant seriespill og cuper. Fikk anerkjennelse i lokalpresse og klapp på skulderen. Spillerne var fornøyde og foreldrene like så. Men vi spilte IKKE som damene i Holland …

Hvordan vil du at ditt lag skal spille?

På et trenerforum i klubben ba jeg trenerne som var til stede forklare for sidemannen hva slags fotball de ønsket at laget deres skule spille. Med hensikt fikk de ikke mer enn et snaut minutt. Sidemannen fikk så i oppgave å forklare i plenum hva som ble sagt. Et ord som gikk igjen var at vårt lag skal være «SPILLENDE». Jeg har sett alle lagene i klubben spille, og det som er sikkert er at INGEN av de lagene spiller som damene i Holland! Mitt neste poeng var at det faktisk er en ganske krevende øvelse å fortelle hvordan et lag skal spille. Og ikke minst hvordan forklare det på en forståelig måte til spillerne. MEN, viktigst av alt hvordan trener du gjennom uken basert på hvordan du vil spille?
  Ole Einar Bjørndalen er en relativt stødig idrettsutøver. Et av hans suksesskriterier var å lære av de beste innen ulike fagfelt. Hvem kan lære meg mest om skyting, mental stabilitet, høydetrening, langrennsteknikk, avspenning, restitusjon, sykdomsforebygging? Og listen kunne vært mye lenger.
  Jeg vet at mange sentrale personer i norsk fotball har gjennomført utallige studieturer til ulike land. Rapporter er skrevet og konklusjoner er trukket. Nemlig at det ikke er noen feil med norsk fotball. For hva er det man finner «ute»? Jo, man finner at de andre nasjonene trener omtrent på det samme som oss, mengde, intensitet, innhold, prinsipper etc. er bare sporadisk avvikende. Altså ingen feil med norsk fotball.
  Den såkalte «Perry-rapporten» skapte jo en viss debatt da den kom sågar internt i NFF, for den fant faktisk noen «feil». Da blusset debatten om tidlig topping og skolerte trenere i barnefotballen opp igjen. Per Joar Hansen fikk jo bekreftet på sin rundreise i Europa at det er en seriøsitet fra tidlig alder, struktur og disiplin i fokus. Sjefen for Landslagsskolen, Håkon Grøttland, responderte med å vise til at 7 000 trenere i Norge har gjennomført Grasrottrenerkurset og at flere hundre klubber har gjennomført Kvalitetsklubb sertifiseringen. Det er ikke noen feil med norsk fotball. Det er bare det at damene i Holland spiller på en annen måte.

Vi i Norge kan jo ikke spille som Barcelona!

Hvordan spiller egentlig Barcelona? Man. City? Bayern München, Bristol City, Tottenham, Liverpool?
  Hva er annerledes med fotballen i Spania, Belgia, Holland sammenlignet med Norge? Handler det om taktikk, teknikk, fysikk eller mentalitet? Det er fasinerende med dagens teknologi. Fantastisk for fotballelskere å kunne følge sine favorittlag på «live stream», vi ser økter og øvelser i sann tid. Jeg innrømmer villig vekk at jeg mer enn en gang har kopiert økter fra både Bayern, Atletico Madrid og City. Hvis Pep gjør det må det være bra, så da må vi kunne bruke den også!
  Så feil kunne jeg ta … Jeg undret meg i mange år hvorfor laget jeg trente ikke var bedre til å holde på ballen i kamp. Vi var jo knallgode i possession-øvelse 6v3 på lite område. I tillegg hadde jo spillerne kun ett touch på ballen. Hvis Bjørndalen kunne lære av de beste, hvorfor skal ikke jeg kunne lære av de beste? Spille etter de samme grunnprinsippene? Men da må man forstå hva det fundamentale med de hollandske damene var? Det eneste jeg vet er at jeg vet litt mer i dag enn jeg gjorde i går.
  Jeg blir aldri ferdig utlært, men bare mer og mer sikker på at det jeg gjør i dag er nærmere hjertet.
  Man har alle et valg, mitt valg ble at jeg følger jentene i Amsterdam.

Altså: Ingen ting er feil med norsk fotball! 

  • Artikkelforfatter Per Einar Gjelsvik har hovedfag/master i trenerrollen fra Norges Idrettshøgskole, samt UEFA A-lisens. Jobber i dag som trener for Sørumsand G19 samt trenerkoordinator i Sørumsand. Eneste nordmann som har deltatt på TOVO academy T1 Training course i Barcelona. Trenererfaring fra 6 år til senior. Både topp og bredde.
-- annonse --