-- annonse --
Spillerutvikling
TALENTFORSKNING: Martin Erikstad ved Universitetet i Agder forsker på talentutvikling i fotball. Foto: UiA.
Jan Otto Solberg
Jan Otto Solberg
Nettmedarbeider

938 58 224

I Erikstad sin doktoravhandling forsker han på hva som kjennetegner de som lykkes og hva trenere kan gjøre for å fremme det som gjør spillere gode.

- Jeg prøver å se på helheten. Hvorfor trives noen med å spille så mye fotball, mens andre blir lei? Er det noe som kjennetegner miljøet de vokser opp i? Og hvordan påvirkes de fra foreldre, trenere og kamerater? Det er noe av det jeg søker å finne svar på, sier Erikstad til Uia.no.

Hvorfor blir de beste egentlig best?

– Det er alltid unntak, men for de aller fleste handler det om store mengder fotball fra ung alder. Både organisert trening og egeninitiert trening og lek. De som har drevet mye lekpreget trening i barne- og ungdomsårene trives ofte med, og tåler mer, spesialisert trening som kreves for å nå toppen, forklarer Erikstad.

Ansvar for egen læring og utvikling

Han og kolleger ved UiA har akkurat publisert en forskningsartikkel forskningsartikkel i Journal of Sports Sciences, der de har forsket på 515 spillere i Norge på krets- og landslag. Dette er de spillerne fra hele landet som er vurderte som de beste i sine årskull. Artikkelen understøtter viktigheten av egenorganisert fotballaktivitet i barneårene.

–Vi ser at spillerne som tar steget til nasjonale talentsamlinger, rapporterer at de tar mer ansvar for egen læring og utvikling enn spillere som forblir på kretslagsnivå. Det betyr at de kommer på trening med et mål om å bli bedre, i motsetning til å komme på trening og forvente å bli trent, forklarer talentforskeren.

Anbefaler ikke topping

En stor debatt i norsk fotball handler om topping av lag i barneidrett og spesialisering i ung alder. Mange mener at det vil produseres flere gode spillere ved å toppe lagene. Erikstad mener at reglene for barnefotballen i dag er fornuftige, men påpeker at grunnene til at disse reglene eksisterer må komme bedre frem.

– I vårt forskningsarbeid på krets- og landslagsspillere ser vi en overrepresentasjon av spillere født tidlig på året. Dette kan fort bli forsterket ved topping i ung alder. Topping av lagene kan dermed gjøre at vi går glipp av talenter fordi de som er litt senere fysisk utviklet ikke blir prioritert og mister interessen, sier Erikstad.

Lek og alsidighet

Ifølge Erikstad viser flere studier at det å bli tidlig utvalgt som toppspiller ikke henger sammen med det å ende opp som spiller på toppnivå.

–  De som har drevet mest lek og allsidig idrett i barndommen er ofte de som blir best. Da er det dumt om det er disse spillerne som blir sittende på benken og mister motivasjonen i ung alder, poengterer Erikstad.

Ta vare på hele laget

For å bli virkelig god må man drive med fotball i lang tid. Fotball er et lagspill, og det er umulig å bli god alene. Erikstad mener at et godt lagmiljø er viktig for at spillere skal utvikle seg.

– Det er vanskelig å skape et godt lagmiljø hvis du som trener bare legger vekt på de to-tre beste. Da vil resten fort miste interessen. Det er dårlige forutsetninger for å utvikle de beste. I tillegg er det langt fra sikkert at de som er best på et gitt tidspunkt i ungdomsårene har størst potensial for å bli best senere, sier Erikstad.

-- annonse --