-- annonse --
Spillerutvikling
LANG HISTORIE: NFFs talentleir har en lang historie, fra den første treningsleiren i langesund i 1948 til talentleiren i Porsgrunn, slik vi kjenner den i dag. Her er 14-åringene i aksjon under årets talentleir. Aron Onsrud (Baune) fyrer av, mens Andreas Wilhelmsen Fotland (Stoppen) blokkerer skuddet. Kaptein Lars Remmem (Brann) følger med i bakgrunnen, sammen med Torjus Engebakken (Raufoss). Foto: Ivar Thoresen
Andreas Morisbak
Andreas Morisbak

905 28 903
  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2020.

De to overnevnte begreper har vært sentrale i tenkning og påvirkning i norsk fotball så lenge fotballen har eksistert, men særlig etter andre verdenskrig ble det opp gjennom årene satt i gang, endret, videreutviklet og fulgt opp gjennom organisatoriske rammer, læring gjennom trening, kurs  og samlinger  etc. på ulike nivåer – for at spillere skulle føle glede og fremgang i trening og kamper. Og noen skulle få en ekstra påvirkning som utviklet dem til gode spillere.

For at en spiller skal bli god er det et bredt spekter av påvirkning som skal til, fra barnealderen og videre i ungdomsalderen med store mengder av fotballaktivitet, mye i frivillig egenregi, samt klubbpåvirkning med relevant aktivitet og læringsmomenter. Dertil utfordringer i forhold til  matching på utfordrende nivå samt uttak til kretslag, kretslagsturneringer, talentleire, landslag.

Det er ingen eksakt definisjon på hva et talent er selv om en kan beskrive visse egenskaper som kjennetegner en spiller som gis denne betegnelsen. I denne sammenheng knytter jeg talentbegrepet ganske enkelt til de spillere som blir uttatt til å delta på et høyere nivå enn klubbleddet, det være seg kretslag, eller talentleir på krets- og forbundsplan.

Utvikling innen et område vil si at man fra ett eller annet utgangspunkt eller start setter i verk en idé, en plan, en virksomhet for å arbeide mot et bestemt mål. Dette utgangspunktet blir gjenstand for evaluering ut fra hva en opplever og erfarer og kan gi grunnlag for endringer og forbedringer på veien mot målet.

Så også når det gjelder talentutvikling i fotball, som er en kontinuerlig prosess som foregår over tid, over flere år, ja over flere ti-år. Kanskje er tidslinjen for denne prosessen til en viss grad uendelig. Ulike innspill og tiltak på forskjellige punkter i en slik tidslinje kan forbedre muligheten til å nærme seg målet.

For de som jobber med talentutvikling i dag har denne prosessen gitt bedre muligheter og forbedringer for påvirkning av talentene.

I det følgende trekker jeg fram enkelte innspill og tiltak fra litt forskjellige tidspunkter i historien som jeg mener har påvirket denne kontinuerlige prosessen positivt.
  Jeg synes også det er viktig å få fram navn på bidragsytere i denne prosessen.

Hortensamlingene for juniorer

I 1948 ble den første treningsleir for juniorspillere holdt i Langesund, med 60 talenter fra ulike kretser og klubber. Dette ble opptakten til de samlingene som fra 1959 skulle bli årvisse i Horten hvor man der begynte med kretslagsturneringer for juniorspillere, etterfulgt av samlinger for de mest lovende. Etter hvert ble disse samlingene i Horten utvidet på flere felter - guttespillere kom med, lovende forbudsdommere gikk på kurs der, trenere ble innkalt for å virke som lagledere, samtidig med at man holdt kurs for juniorledere. «Fotballens høyskole» ble Horten-samlingene kalt, et begrep som en den gang mente var dekkende for det vidtfamnende instruksjonsarbeidet og den rent miljømessige betydning det hadde at fotballutøvere fra så mange kanter av landet satte hverandre  stevne.

Helt fram til og med 1975 ble disse leirene utmerket lagt opp og ledet av Ragnar Pedersen. Han ledet juniorarbeidet innen norsk fotball i mange år etter krigen. Sammen med skolefotballen som han også dekket. For måten han ledet dette arbeidet på fikk han anerkjennelsen som gullmerkemann.

Talentleirene ble etter hvert i en kortere periode arrangert i Sandefjord, og en ny flytting fant sted til Porsgrunn hvor leiren fortsatt holder til.

Koordineringsgruppe for landslagsfotballen og Arbeidsgruppe - helhetsplan for landslagsfotballen

Arbeidsgruppen besto av medlemmene i «Koordineringsgruppen for landslagsfotballen 1978» samt resterende medlemmer av Trenerkomiteen, i alt 12 personer: Andreas Morisbak (formann), Tor Røste Fossen, Nils Arne Eggen, Kjell Schou Andreassen, Svein Haagenrud, Per Pettersen, Per Knudsen, Einar Sigmundstad, Knut Arne Tangen, Jon Risa, Dag Vestlund og Egil Olsen.

Som det framgår av tittelen på den 60 siders rapporten ble den utformet med et bredt, helhetlig utgangspunkt. Momenter av betydning i en langtidsplan for utvikling av gode fotballspillere er således det sentrale utgangspunktet for de enkelte landslagene samt et handlingsprogram for  talentutvikling og skoleringstiltak på krets- og forbundsnivå.

Svaret på spørsmålet «Hvordan utvikles et talent?» ble grovt sett delt i tre: 
  1) Gjennom muligheter for en stadig praktisering i større og mindre spillesituasjoner, time etter time, dag etter dag i flere år fra 5-6-7-årsalderen og oppover. 
  2) Ved god skolering og opplæring fra tidlig alder og oppover. 
  3) Gjennom konkurranse og matching som utfordrer og dermed utvikler talentet på et stadig høyere nivå. Et godt og positivt miljø ble betegnet som en viktig tilleggsfaktor for alle tre punktene.

Hvordan en skulle skape muligheter for dette har rapporten flere forslag på. Ett av disse var: Spesielle fagfolk må plukkes ut og gis faglig ansvar for talentutvikling og trenerutdanning i kretssammenheng.

Holdepunkter for valg og gjennomføring av spillestil

I 1984 og 1985 jobbet NFFs koordineringsgruppe for landslagsfotballen ganske hardt og systematisk for å konkretisere retningslinjer og holdepunkter for vurdering av spillemåte og valg av spillestil i fotball. Intensjonene var i utgangspunktet å prøve å komme fram til det en kunne karakterisere som en norsk spillestil – som kunne være et fast holdepunkt for skolering av spillere på alle våre landslag og kanskje også retningslinjer for våre klubber. Dette arbeidet førte til mange inngående og interessante fagdiskusjoner, men en kom fram til at en ikke burde legge fram en for avgrenset spillestilramme. Argumentene for en slik beslutning: I fotball kan en ikke uten videre fastslå at en avgrenset bestemt måte å spille på er den beste. Det er mange variabler en bør ta hensyn til ved valg av spillestil, som for eks. tradisjon og kultur i laget, klubben, nasjonen, -holdninger hos trenere og spillere, -ferdigheter, sterke og svake sider hos enkeltspillere og laget som helhet, -attraktiviteten i forhold til publikum.

Følgende var med i arbeidet og diskusjonene i forkant av et 30 siders kompendium: Svein Ivar Sigernes, Anders Fægri, Egil Olsen, Erling Hokstad, Tor Røste Fossen, Kjell Schou Andreassen, Per Omdal, Helge Søvdsnes, Svein Haagenrud og Andreas Morisbak. Sistnevnte var ansvarlig redaktør og skribent.

Resultatet av arbeidet ble et fagkompendium som tok for seg de mest sentrale elementer, konkrete retningslinjer og momenter for god fotballutførelse i forsvar og angrep.

Handlingsplanenes «inntogsmarsj»

I begynnelsen av 1990-tallet kom NFF i gang med utarbeidelse av 4-årige handlingsplaner der mål, krav, konsekvenser og tiltak ble formulert for det enkelte område. I den første planen 1989-1992 sto det følgende å lese om Talentutvikling:

  • «Aldersbestemte landslag er i utgangspunktet å betrakte som virkemidler med A-landslaget som mål i talentutviklingsarbeidet. Det faktum at Norge markerer seg internasjonalt på aldersbestemt nivå, er en motivasjon – og inspirasjonskilde for talentene og er dermed en viktig rekrutteringsfaktor. Målsettingen er EM- og VM-sluttspill og der oppnå en best mulig plassering.
  • Dagens aldersbestemte landslagsstruktur på guttesiden beholdes, men det må utvikles en mer helhetlig filosofi. U18- og U21-landslagene på herresiden sees i sammenheng, og bruken av spillere må samordnes med utgangspunkt i målsettingen om stadig økende utfordringer.
  • Norge er blant verdens aller fremste nasjoner i kvinnefotball. Nå når våre målsettinger og utfordringer er å opprettholde denne posisjonen, må den aldersbestemte landslagspyramiden på jente-/kvinnesiden vurderes nærmere, spesielt med tanke på aldersgruppen 16-19 år. Det må skje en videreutvikling av kretslagsturneringer for jenter samt jentelandslaget.
  • Den årlige talentutviklingen, i form av kretslagenes aktiviteter samt de NFF-arrangerte sluttspill må vurderes nærmere med hensyn til målsetting og organisering. Det er viktig at talentarbeidet er utviklingsorientert og ikke uttaksorientert og dermed fokuserer den individuelle taktisk/tekniske ferdighetsutviklingen. En vurdering av den totale talentutviklingsmodellen som omfatter kretsenes aktivitet samt sluttspillordningen prioriteres. En framtidig modell skal ta utgangspunkt i målsettingen om å utvikle spillernes taktisk/tekniske ferdigheter.» 

Policy og retningslinjer for NFFs talentutvikling 1990

Dette dokumentet ble sendt fra NFFs Utviklingsavdeling til medarbeidere i NFF som spesielt arbeidet med talentutvikling. Talentutvikling skulle være ett av fire satsingsområder de nærmeste årene. I den anledning økte NFFs styre bemanningen i Utviklingsavdelingen i NFFs sekretariat med to personer (Bjørn Hansen og Even Pellerud), og fra mars 1990 ble Morten Larsen engasjert i en halvtidstilling i NFF for å jobbe med en spesiell prosjektoppgave på talentutviklingssiden. I tillegg ble det satt av 950 000 kroner til talent- og rekrutteringsprosjekter i kretser og klubber.

Bjørn Hansen utformet dette dokumentet med sedvanlig grundighet og faglig klarhet under følgende hovedpunkter: Utviklingsmuligheter, Utviklingsmål og Delmål. Å finne talentene (kartleggingsfasen). Sider ved talentutvikling (kartleggingsfase, utviklingsfase, oppfølgingsfase). Fotballferdigheter. Hurtighet/reaksjon. Fotballbevegelser (spesifikk bevegelse). Holdninger/Livskvalitet. Fotballforståelse. Feedback (ytre og indre). Styrke/Spenst. Utholdenhet (type spesifikk). Skadeforebyggende tiltak. Kosthold/Rusmidler/Trafikksikkerhet. Hvem utvikler/hvor utvikles talenter? NFFs rolle i utviklingen av yngre spillere (direkte og indirekte påvirkning). Oppfølging av talentene. Forholdet utøver - utdanning/yrke - sosialt ferdighetsnivå. 

NFFs utdanningsmodell for forbundstalenter

I løpet av 1990-92 ble det satt i gang en omfattende aktivitet på talentsiden i alle kretsene. Det ble gjennomført en rekke tiltak som mange gutter og jenter ble involvert i. I tillegg ble mange instruktører og ledere engasjert i virksomheten.

I 1991 ble NFFs utviklingsmodell for forbundstalenter etablert. Talentutvikling gjaldt påvirkning av utvalgte spillere etter spesielle kvalitetskriterier i klubb-, krets- eller forbundsregi. Modellen hadde til hensikt å legge forholdene til rette, slik at spillere med spesielt gode forutsetninger, ferdigheter, innstilling og vilje skulle få utviklet sitt talent best mulig, for å heve nivået i norsk fotball over tid. Det var viktig at utvikling av talenter ble gjort i et forpliktende og helhetlig samarbeid med NFFs fagekspertise sentralt, kretsenes og klubbenes fagpersonell, med tanke på å få lagt forholdene samordnet til rette.

Klubbtalent er et talent som klubben er ansvarlig for å velge ut og påvirke spesielt. Kretstalent er et talent kretsen er ansvarlig for å velge ut og påvirke spesielt. Forbundstalent er et talent som er valgt ut på distriktsbasis, som er landslagsaktuell, og som NFF sentralt er ansvarlig for å velge ut og påvirke direkte. Et overordnet mål for talentutviklingen blir å bedre kvaliteten på det våre beste spillere i de aldersbestemte klasser gjør i sin fotballhverdag. Det skal i hovedsak dreie seg om utvikling av enkeltspilleren, som i sin tur vil påvirke et lags yteevne og dermed resultatene. Talentutviklingen skal medvirke til at hovedmålsettingene for NFFs A-landslag, herrer og kvinner – og de beste klubblagene blir nådd. NFF skal påvirke og legge forholdene til rette for våre beste talenter i alderen 13/14 – 18/19 år med tanke på å utvikle dem til et internasjonalt nivå når det gjelder individuelle taktisk/tekniske ferdigheter, fysiske ressurser, psykiske ressurser.

Organisering: Landet ble delt i 7 distrikt med 2, 3 eller 4 kretser i hvert distrikt, og med en distriktansvarlig (DA). Hovedansvaret for gjennomføring av modellen lå hos NFF sentralt v/Utviklingsavdelingen. Andreas Morisbak, faglig hovedansvarlig. Bjørn Hansen, oppfølgingsansvarlig gutter. Even Pellerud, oppfølgingsansvarlig jenter. Distrikt 1 – Finnmark, Troms, Hålogaland, DA Terje Skarsfjord. Distrikt 2 – Nordland, N-Trøndelag, S-Trøndelag, DA Bjørn Hansen. Distrikt 3 – N.Møre, Romsdal, Sogn og Fj., DA Arnfinn Ingjerd. Distrikt 4- Sunnmøre, Hordaland, DA Frank Suorza. Distrikt 5. -  Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, DA Morten Larsen. Distrikt 6 – Østfold, Vestfold, DA Øyvind Nilsen. Distrikt 7 – Oslo, Indre Østland, Akershus, DA Lars Tjernås. I 1992 remplaserte Steinar Høgtun Terje Skarsfjord, Otto Natland Frank Suorza og Bjørn Drillestad Øyvind Nilsen.

I modellen gis det klare retningslinjer for krav og ansvar samt kartlegging, utvikling og oppfølging av spillerne.

De nærmeste årene i etterkant ble det gjort visse justeringer og flere fagfolk kom inn og remplaserte enkelte DA-er eller supplerte dem i en fordeling på enkeltkretser delt i 8 distrikter. Her kan nevnes  Stig Winsnes, Øystein Gåre, Jarl Torske, Svein Hammerø, Terje Liknes, Per-Mathias Høgmo, Åge Steen Reidar Vågnes, Asgeir Kleppa, Teddy Moen, Jan Christiansen, Sverre Dreier, Finn Halvorsen, Arne Sæbø.

I tillegg til å styrke DA-ordningen ytterligere, ønsket NFF også å bistå samtlige 19 kretser i arbeidet med å knytte til seg dyktige KA-er. Det er en utfordring å rekonstruere alle navnene på alle KA-ene opp gjennom årene, men her er hvert fall navnene på de som bidro  i en tidlig fase: Svein Hansen, Erik Mørland, Finn Halvorsen, Erling Hokstad, Ulf Inge Andersen, Arnt B. Aronsen, Terje Hansen, Roald Bruun-Hansen, Jan Olav Solstad, Odd Ingar Sæterbakken, Trond Eriksen, Geir Herrem, Terje Osmundsen, Jon G. Rutledal, Einar Magne Skeide, Ivar Roald, Morten Wigum, Per Gunnar Hybertsen, Dag Navestad, Nils Sverre Haug, Tor Ludvigsen, Øystein Gåre, Erik Hals, Geir Jenshus, Bård Flovik, Trine Lise Andersen, Ted Andreassen,Trygg A. Hanssen, Per Jensen, Stein Hansen, Harry Hanssen, Arnstein Holmvik. Torbjørn Glomnes, Hans Olav Braut, Dag Eiliv Fagermo. Jan Roar Saltvik, Espen Kirknes, Harald Ramsfjell, Per Erik Andersen, Roar Breivik, Ranveig Karlsen, Knut Hagen.

Alle kretsene knyttet etter hvert til seg en faglig dyktig KA som sammen med DA dannet sterke «kraftsentra» ute i distriktene. De fleste kretsene bygget også opp en soneorganisering med bred bemanning (SA og sonekorps under KA-nivå).

I Handligsplanperioden 1996-1999 ble det en strukturendring og en ny betegnelse i modellen med leder som ble betegnet som Regionsansvarlige (RA). Slik så dette bildet ut i 1996: Region N-Trøndelag, S-Trøndelag, Nordmøre/Romsdal, Sunnmøre) – RA Reidar Vågnes (Stig Winsnes). Region Vest-Norge (Sogn/Fjordane, Hordaland, Rogaland) – RA Harald Aabrekk (Roald Bruun Hanssen). Region Sør-Norge (Agder Telemark, Vestfold, Buskerud) – RA Terje Liknes. Region Øst-Norge I (Oslo, Østfold) – RA Lars Tjærnås. Region Øst-Norge II (Akershus, Indre Østland) – RA Peter Engelbrektsson. I 1999 overtok Harry Hansen som RA i Nord-Norge, og Hans Knutsen i Øst-Norge I.                                           En KA tilsatt i hver av kretsene fra listingen over. KA i de ulike kretsene hadde forskjellige typer engasjement som varierte fra 100 % KA til 100 % stilling fordelt som KA/fagkonsulent i 8 kretser i 1999. De øvrig kretsene hadde engasjert KA i ulike stillingsprosenter, fra 20 til 75 %. Alle kretser hadde tilknyttet soneansvarlige (SA), som var den som hadde tettest oppfølging av spillerne samt kontakt inn mot klubbene.

I RA sin stillingsinstruks var det 4 hovedarbeidsområder som skulle dekkes: 1. Oppfølging av krets gjennom KA (fagtiltak, utvikling av KA m.m). 2. Kartlegging og oppfølging av forbundstalentene i regionen. 3. Samarbeid med toppklubb(er) i regionen (spesielt hospiteringsordninger). 4. Landslagsoppgaver. I tillegg kom NFF tiltak (KA samlinger, talentleir, JET-turnering) samt prosjekter og andre ad-hoc oppgaver for NFF.

I Handlingsplan periode 2000-2003 ble NFFs spillerutviklingsmodell underlagt en bred evalueringsprosess. Forbundsstyret vedtok at den såkalte RA-modellen gradvis skulle bygges ned mot at det ble bygget opp en modell med heltidsansatte kretsansvarlige (KA) med solid trenerfaglig kompetanse. Bakgrunnen for endringen var et sterkere fokus på både forbunds-talentene (aktuelle spillere av begge kjønn for våre landslag) ut mot en bredere gruppe spillere og deres daglige utviklings-miljø i klubb. I tillegg en gradvis styrking av kapasitet og kompetanse på kretsleddet, ble en ny landslagstrenermodell vedtatt.

Avslutning

Jeg stopper der med disse utvalgte tilbakeblikkene – og håper å ha vist at spillerutvikling og talentutvikling er en kontinuerlig prosess over tid, med endringer og forbedringer- og mange personer som bidragsytere underveis. Vi kan vel våge å konkludere med at historien har en viktig betydning for hvordan dagens føringer og virksomhet er blitt til og kan praktiseres.

-- annonse --