-- annonse --
Spillerutvikling
TOPP OG BREDDE: Kreativiteten i valg av delferdigheter var den samme hos Rosenborg som hos Tillerfotball. Foto: Reidar Schjei
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Nå håper vi at denne perioden snart er over og at ALLE fotballelskere, små og store, kan vende tilbake til det vi elsker aller mest: spille - og ikke minst se og oppleve fotball - i Gledens Teater Norge rundt.  Denne artikkelen ble forfattet for over en uke siden,  så kom den triste meldingen på fredag, all breddefotball for voksenspillere er blitt kanselert for resten av  2020 sesongen.
For alle dette gjelder vil de være i «Sorgens Teater» til langt ut i 2021.

Kreativiteten blomstret

Det er tid for et lite tilbakeblikk:
Fotball-Norge stoppet ikke helt opp selv om nasjonen led av «nedstenging» og strenge koronaregler trådte i kraft tidlig på våren.
Aldri har jeg sett og opplevd maken til kreative forslag og valg av aktiviteter som holdt seg innenfor gjeldende smittevernregler. Det strømmet inn med forslag til aktiviteter til fotballtreneren.no. NFF var straks på plass og presenterte alternative treninger. Hver eneste dag og kveld kunne jeg observere bredde treninger 200 meter fra min bopel, samt treninger på toppnivå på Lerkendal.
Det startet med en form for stasjonstreninger hvor hovedinnholdet var ulike delferdigheter, alt uten nærkontakt og fysisk motstand. Bredde og topp  trente på det samme, individuelle delferdigheter, koordinasjonaktivitet. Jeg er overbevist at tusenvis av repetisjoner har ført til utvikling av fotballferdigheten for alle nivåer som fikk  komme igang med dette.

Det positive med denne perioden er at vi knapt har trent så mye på delferdigheter som nå, egentlig bør dette være en del av egentreningen for alle spillere når man har ledig tid. Det ser vi fortsatt når «toppen» møter internasjonal motstand, det ser vi på TV når vi kan sammenligne oss med verdens beste.
Nå har spillerne fått hundrevis av flotte tips som man kan legge inn i sine ekstratreninger utenom den organiserte treningen. Jeg er overbevist at dette har vært med å løfte delferdighetsnivået på grasrota i norsk fotball.
Således har koronaperioden vært  til det positive.

Fotballkampen = Gledens Teater

Men det har har vært én viktig ting som har manglet. Selve spillets grunnidé, fotballkampen, kampen om ballen.
Nå har vi skrudd bryteren på igjen for de aller fleste, klar for kamper, turneringer, fotballskoler. Nå må vi tilbake til normale treninger igjen. Spillerne må øve på spillsituasjoner som er mest lik det de opplever i kamp og som samsvarer med fotballens egenart, ferdighetsbegrepet og ikke minst spesifistetsprinsippet.
Hensikten med kamplik trening er at spillerne gjennom spillaktivitet skal lære å «takle» alle utfordringer som ligger i kampdimensjon. Dette gjelder fra å være «sjef over ballen» ballkontroll, score mål, hindre mål imot, skape gjennombrudd, hindre gjennombrudd, skape rom, hindre at rom blir skapt eller stenge rom. Nå er det lov å takle motsander igjen. Vi er tilbake i vårt «Gledens Teater»
Vi skal trene og spille kamper, med trivsel, lek og glede, og sammen skal vi fortsatt kjempe, og vinne kampen mot koronaen.

Men i «Sorgens Teater» vil det fortsatt være ca. 50 000 fotballspilllere i breddefotballen som vil vente på klarsignal for å kunne gjennomføre normale treninger og kamper i «Gledens Teater» igjen.

Frivilligheten har stått opp for dugnaden

Titusenvis av trenere, foreldretrenere har stilt opp på denne dugnaden Norge rundt.
 På hver eneste «stasjon» har det det stått trenere/veiledere/foreldre  som har passet på  «1-metersregel», vasket baller og utstyr, til slutt satt inn med antibac. Dette har vært Norges desidert største dugnad for å legge til rette og gjennomføre en mest mulig normal fotballaktivitet for hundretusenvis av fotballspillere. Dere har gjort en innsats for det norske samfunn, ikke minst for barn- og ungdom i denne vanskelige tiden men jeg har ennå ikke ikke hørt eller sett en offisiell takk fra våre myndigheter.
«Bank i bordet», til nå har det vel ikke fremkommet smittespredning knyttet til fotballen sin  «gruppeaktivitet».
Derfor fortjener frivilligheten i norsk fotball i det minste en tusen hjertelig takk fra Norsk Fotballtrenerforening. 
Sammen er vi sterke i Gledens Teater.

 

 

-- annonse --