-- annonse --
Spillerutvikling
A-LISENS: Artikkelen omhandler A-lisensoppgaven til Bjørn Frode Strand. Foto: IVAR THORESEN
Gjest
Av Bjørn Frode Strand, utviklingsansvarlig yngres avd. Strømsgodset toppfotball

Målene for toppfotballen, beskrevet i NFFs og NTFs handlingsplaner, er å delta internasjonalt med landslag og klubblag. Vi har ikke nådd målene de siste 15 årene. Da dukker to spørsmål opp: 1) Bør vi endre på målene våre? Eller 2) Bør vi endre måten vi jobber på?

Vi har gode forutsetninger!

Pål Arne Johansen, nåværende landslagstrener for G18/19, ledet i 2010 Toppfotballsenterets (TFS) prosjekt "Verdens beste". Som et ledd i dette arbeidet, utførte senteret en undersøkelse om våre utenomsportslige forutsetninger sammenlignet med andre nasjoner i Europa. Disse forutsetningene ble kalt kontekstuelle variabler. Undersøkelsen konkluderte med at Norges kontekstuelle prestasjonspotensial var på fjerdeplass blant europeiske landslag for herrer og på åttendeplass som europeisk klubbnasjon for herrer.

Siden våre forutsetninger er gode, og ikke minst langt bedre enn vi normalt forteller oss selv, bør vi endre måten vi jobber på.

En av måtene å kunne oppnå bedre resultater på er å utvikle bedre spillere. I neste avsnitt ser jeg på vår spillereksport til bedre ligaer, som er én form for produktivitet på spillerutvikling.

Lav eksport av spillere til bedre ligaer

Norge lå i oktober 2016 på 28.plass med 48 spillere over land med eksport av spillere til de 31 toppligaene i Europa. Serbia med ca 7 mill innbyggere, og Kroatia har ca 4 mill innbyggere har hhv 189 spillere (4.plass) og 141 spillere (7.plass). Det er altså mulig å eksportere mange gode spillere, selv som liten nasjon. Det er naturlig at Big Five landene ikke eksporterer i så stor grad når de selv har de beste ligaene.

BFSfigurFigur: Analyseselskapet CIES Football Observatory la frem denne oversikten oktober 2016[1]:

Toppfotballsenteret viste i 2015 en oversikt over hvordan norske spillere er underrepresentert i Europas beste ligaer.

BFStfs(TFS, 2015)

Vi har færre i spill i de fremste ligaene enn våre internasjonale konkurrenter og lavere enn vi burde hatt. Vi bør da se på hvordan vi kan bli bedre på spillerutvikling. For å se hvordan vi utvikler spillere best mulig, handler det om hvordan legge til rette for best mulig læring. Dette er første del av min problemstilling.

Problemstillinger

Under oppgavens tittel har jeg to problemstillinger:

  1. Læringssituasjonen – hvordan skape best mulig læringssituasjoner
  2. Strukturelle betingelser – hvordan lager vi en struktur som ivaretar dette (det vi finner om læring) best mulig?

Hele essensen i oppgaven er å studere om de strukturene og systemene vi har nå legger til rette for den beste læringen. Derfor startet jeg å gjøre et dypdykk på hva vi vet om læring. Deretter ser jeg på hvilke strukturer som legger til rette for dette.

Om læring

Læring er kompleks, og det å komme til bunns i denne krever tid. Jeg har brukt mye tid på å samle relevant dokumentasjon. Mathias Haugaasens doktorgrad om ekspertise- og spillerutvikling i fotball fra 2015 er det mest omfattende studiet som noen gang er gjort på elitenivå i en nasjon, og denne doktorgraden var den mest sentrale kilden i min oppgave.

Her er noen utvalgte funn om læring basert på Haugaasens doktorgrad og andre relevante kilder: 

  1. Treningsmengde er avgjørende, men ikke tilstrekkelig for å bli toppspiller. Kvaliteten på deltakelsen, altså hvordan du trener, skiller de ulike nivåene. Lidenskap, indre motivasjon, selvregulering og læringsorientering er sentrale kjennetegn på de som blir gode.
  2. Menneskets læreevne varierer med biologisk alder/modning (ikke den kronologiske alderen).
  3. Innlæring av koordinative, tekniske, taktiske og perseptuelle egenskaper virker å være mer effektivt å lære før pubertet enn senere, men læringspotensialet stopper aldri.
  4. Fotball som idrett er allsidig, noe som må hensyntas når vi vurderer spesialisering vs allsidighet.
  5. Læringen er spesifikk.
  6. Belastningen både med fotball og i skole under pubertet og postpubertet bør reduseres. Tenåringers produksjon av melatonin medfører økt søvnbehov og endrer den biologiske døgnrytmen.

Dette er noen utvalgte funn, det er grovt forenklet og utgjør ikke en endelig oversikt. For å lage en mer forståelig overgang til aktuelle tiltak, vil jeg først lage en ny liste over hva jeg mener en spiller trenger uavhengig om han er 5, 10, 15 eller 20 år.

  • Trening (kan byttes ut med fysisk lek som barn) hver dag
  • Høy trenerkompetanse hos den som er ansvarlig for årshjulet, ukesyklusen og aktiviteten
  • Fotballspesifikk aktivitet som prinsipp
  • Intensiteten må generelt være høy
  • Ivrige og gode spillere bør møte ivrige og gode spillere – både i trening og i kamp

Det er viktig at dette ikke sees på som svart/hvitt. Det kan være lurt med dager helt fri, bytte ut en trening med stupekonkunkurranse eller innimellom blande hele kullet på tvers av nivåer.

Basert på denne kunnskapen, vil jeg komme med forslag til nye strukturer (som er andre del av problemstillingen) som tilrettelegger for optimale læringsprosesser

Mulige tiltak

Her er noen av tiltakene jeg mener vi kan gjøre for å skape en bedre læring for våre spillere.

  1. Fra barnehagen til Toni Kroos

Dette punktet handler ikke om et konkret tiltak, men som en overordnet forståelse av spillerutviklingsløpets varighet.

Vi omtaler gjerne 6-19 år som årene for spillerutvikling. Vi vet at i årene like etter 19 års alder kan det skje mye. En måte å definere ekspertisenivå på er å se på individuelle priser, som for eksempel UEFAs Ball d’ Or og FIFAs World Player of the Year. Gjennomsnittsalderen for disse er 25,6 år (Haugaasen). Gjennomsnittsalderen i VM 2014 var 27,3 år. Spillerutviklingen kan derfor betraktes som et løp opp til 27 år, som for eksempel Toni Kroos er, per august 2017.

Hva med starttidspunkt? Interesser for aktiviteter blir synlig tidlig i barnehagealder. Grunnleggende bevegelser dannes og utvikles før 6 år. Med en slik tankegang kan det være hensiktsmessig å bli mer bevisst på barnehagealder også. I barnehagen til mine barn er det års-, måneds- og ukeplaner for barna. Disse planene er basert på kunnskap om barns vekst, modning og utvikling. Klubber kan gjerne sette i gang tilbud før 6 år med ball-lek, slik at vi stimulerer både interessen, koordinasjon og erfaring med ball tidlig. Dette vil kanskje medføre mer lek med ball i tidligere alder.

  1. Ekstratilbud i barnefotballen generelt

Trening for barn, altså før pubertet, har mange fordeler. Noen av fordelene er at de vanligvis har lavt tyngdepunkt, har lavere belastning på muskel og ledd, restituerer seg raskere, har relativt høy læringstrang, har stabil lengdevekst, er mer formbare, har mer fritid og har generelt mindre ansvar enn tenåringer. Alt dette gjør at vi kan iverksette en stor mengde aktvitet uten særlige ulemper.

BFSfigur2Figuren viser normale vekstkurver på nerve, skjelett og muskel (Anderson & Twist, 2005)

Som figuren over viser, så er 80-85 % av nervesystemet ferdigutviklet når man er ca 6 år. Det gjør at barnet er godt rustet til å begynne å lære mer komplekse bevegelser. Når vi i tillegg vet at hjernen også er en muskel, skjønner vi at barn også kan trene på å tenke. Derfor kan det hende barn bør involveres mer enn bare å være "brikker", ved å stille dem spørsmål, forklare dem hvorfor etc.

Mange av oss trenere og idrettsledere ønsker at barna skal kunne bevege seg, leke boksen går og spille på løkka dagen lang. Dessverre er ikke samfunnet slik lenger. Boksen går ikke lenger, i hvert fall ikke i like stor grad. Flere toppklubber har rigget i stand treninger der trenerne ikke får lov til å si noe, men la spillerne spille fritt. Silent Sunday kaller de det i FC København. Ikke minst er det viktig at foreldrene også forholder seg til dette. På denne måten skaper vi et miljø der barna styrer mer selv.

BFSfigur3Figuren viser NFFs anbefalinger til klubb om treningstilbud, som kan gjelde hele året (fra Grasrottrenerkurset).

NFF viser hvordan en 10-åring kan få 5 treninger i uka dersom han eller hun vil det. To lagstreninger for alle pluss tre ekstratreninger. I neste punkt vil jeg komme med forslag på hvordan dette kan gjøres.

  1. Ekstratilbud av toppklubb/utviklingsklubb/krets (TUK) fra 8 år

Dessverre har ikke alle klubber i barnefotballen nok spillere eller trenere som kan eller vil påta seg ekstra økter. Og det er heller ikke sikkert de har høy nok kompetanse. Det kan til og med oppleves at klubber ikke vil være med på en tankegang om å gi ekstratilbud, «for da kan de beste bli enda bedre» (!). Da kan det være en interessant tanke at en toppklubb, en utviklingsklubb eller en krets (TUK) lager et tilbud med ekstratreninger en eller flere ganger i uka. Slik kan man samle mange spillere som drar nytte av én kompetent sportslig ansvarlig. Dette kan være en første del av, eller forløper til, Landslagsskolen. Dersom det ikke er en naturlig toppklubb i nærheten, kan kretsen avtale med en utviklingsklubb med tilstrekkelige ressurser, gjerne en kvalitetsklubb med minst to stjerner, som ansvarlig for å drive dette. Med et slikt forslag kan vi oppnå to fordeler:

  1. Vi sørger for mer og bedre påvirkning i tidlig alder gjennom høy kompetanse
  2. Vi sørger for å bli kjent med spillerne før vi skal selektere dem til sone-, krets-, landsdels- og landslag gjennom Landslagsskolen til NFF

Punkt 1: Spillernes aktivitet i alderen 6-10 år er kritisk viktig
Basert på funnene beskrevet i oppgaven virker det som at påvirkningsmulighetene er størst før puberteten. Et av de mest spennende funnene i læringskapittelet er at de som har fått profesjonell kontrakt som senior har ikke hatt flere timer fotballrelevant aktivitet gjennom hele aldersspennet alderen 6-19 år, men forskjellen er vesentlig i alderen 6-10 år, i den alderen hvor mennesket er spesielt tilpasningsdyktig for påvirkning. For å oppnå ekspertise i for eksempel motorisk krevende, komplekse og dynamiske idretter som fotball, så virker mulighetsrommet for å lære nye ferdigheter å være større før pubertet enn i og etter pubertet.

Punkt 2: Enorme biologiske forskjeller på barn født i samme alderskull
Amanda Johnson fra Aspire Academy viste på Cupfinaleseminaret 2011 at en niåring kan ha en skjelettalder som en seksåring og en annen niåring, født en uke senere, kunne ha en skjelettalder som en tolvåring. Sigmund Apold-Aasen stilte spørsmålet på et foredrag i Fredrikstad i 2015: «Hvorfor er vi så opptatt av å behandle alle likt, f.eks at de må spille i det årskullet de er født, når vi vet om de enorme forskjellene?» Ved inngangen til, og gjennom vekstspurten er det ekstra krevende, og det er i nettopp i denne aldersgruppa Landslagsskolen starter sin seleksjon. Ved å starte kartleggingen noen år tidligere vil trenerne være bedre i stand til å ta ut "riktige" spillere. Man vil også få mer tid til å vurdere eierskap til egen utvikling, som er det viktigste utvelgelseskriteriet.

Synlig adferd som kriterium for deltakelse
Fordi det er vanskelig å vite hvilke spillere som blir gode, bør det ikke være seleksjon basert på sportslig nivå for å delta, men fri påmelding med kriterie om eierskap til egen utvikling som bør gjøre seg gjeldende i synlig adferd. Dersom det er for mange spillere på en trening, kan man dele det i flere soner. For eksempel hvis man starter sonemodellen i Oslo tre år tidligere og mange melder seg på, kan det hende det blir 500 spillere i Sone Vest. Da kan det være lurt å dele i flere soner. Noe annet som jeg mener er hensiktsmessig er å dele årskullet inn i kvartalsvise grupper, som København Boldklubb gjør fra 4 år.

BFSbilde1Bilde: Fem flotte gutter fra Godsets Eliteakademi G13. Født i samme årskull, men med svært ulik biologisk alder.

Differensiering
Differensiering bør uansett være en sentral del av konseptet, slik at de som er kommet aller lengst blir utfordret på det ypperste. Den sportslige ansvarlig fra TUK driver opplegget. Dette gjør at TUK vil kjenne spillerne gjennom flere år før de nomineres inn til sone. Motivasjon og selvregulering er sentrale faktorer som skiller på fremtidig nivå, og disse mentale prosessene bør vi ta enda større hensyn til både i klubb og i Landslagsskolen. Vi vil kunne både kartlegge og påvirke de mentale prosessene i større grad dersom vi følger spillerne over flere år.

Bedre foreldretrenere
TUK-ansvarlig vil også sikre at alle ivrige fotballspillere får systematisk bedre kompetanse rundt seg fra for eksempel 8 år. Dette øker også mulighetene til å drive trenerutvikling av foreldretrenere på en god måte. I forbindelse med treningene kan man forklare hva og hvorfor man gjør som man gjør, og at man oppfordrer til å videreføre de samme prinsippene i egen klubb.

Håndtering av motgang
Et annet aspekt er håndtering av motgang. Spillerne vil komme i nye omgivelser, møte andre trenere, bli satt i ulike grupper og bli satt krav til. I nåtidens barnefotball kan det hende vi pakker barna inn i bomull.  Når man er 13 år, er man midt i en fase hvor metakognisjon starter og identitetsspørsmål reiser seg. Å oppleve motgang for første gang i denne fasen kan medføre unødvendig store utfordringer. Dersom vi er i forkant av dette, vil de bygge opp erfaring og få verktøy til å håndtere dette i en alder hvor de er mye mindre sårbare. Vi som trenere kan også fremprovosere «små kontrollerte traumer» i en «ufarlig alder», i stedet for at man som 19-åring for første gang får erfare motgang når en A-lagskontrakt står på spill. Da er konsekvensene betydelig større. Vi bør forberede barna våre på voksenlivet – både i og utenfor fotballen.  

Ekstra differensiert kamptilbud
For å få referanser og lære seg å håndtere motgang i ung alder bør man også spille kamper i denne strukturen. Siden man i denne alderen har kort restitusjonstid kan man ha regionale cuper f.eks hver tredje helg med fire-fem kamper på én dag. Syv klubber i Oslo Vest/Bærum har opprettet Akademiligaen, der man har ulike cuper med de som deltar på akademiene. Dette er for alderskullene 8-12 år.

Med disse tiltakene vil vi på mange måter "tjuvstarte" på ungdomsfotballen uten at vi går på tvers av barneidrettsbestemmelser eller andre politiske retningslinjer.

  1. Ro i og like etter pubertetsfasen

Dersom vi tjuvstarter på dagens ungdomsmodell med mer trening, mer ekstratiltak, mer differensiert kamptilbud og bedre trenerkompetanse fra tidligere alder, bør vi antagelig roe ned mengden når vekstspurten inntreffer. Under vekstspurt og i videregående skole alder bør belastningen reduseres, noe også Dag Riisnæs skrev i sin fagartikkel publisert 17.februar 2017 med tittelen: Ungdom trener for mye – og for lite.

Pubertetsfasen, eller vekstspurten, blir også beskrevet som den kritiske utviklingsfasen. Den er kritisk fordi her skjer det store omveltninger:

  • Vekstspurten inntreffer på ulik tid. Om man er tidlig eller seint ute kan oppleves som kjipt.
  • Presset på utseende øker
  • Man får lov til å ha Facebook-konto (13 års aldersgrense) – noe som gir store og vanskelig kontrollerbare påvirkninger
  • Metakognisjon starter. Spillerne stiller seg store spørsmål om seg selv f.eks hvem er jeg, hvordan er jeg.
  • Barna går fra barneskole til ungdomsskole, noe som medfører høyere skolekrav
  • Barna går fra barnefotball til ungdomsfotball, som ofte medfører høyere krav av ulik karakter (f.eks mengde, prestasjons-/resultat-press, seleksjon)

Her er noen forslag til justeringer i pubertetsfasen, gitt at forslagene om økt treningsmengde og differensiering i kamper før puberteten innføres:

  • Treningsmengden økes ikke, men reduseres kanskje fra daglige treninger (som de har fått før pubertet) til fire-fem økter i uka samt at belastning tilpasses spillerens biologiske alder, vekstspurt og tilpasningsevne.
  • Mindre konsekvenser for resultater fra 13-16 år. Man kan gjerne ha tabeller, men dersom det er opp- og nedrykk før G16, vil dette kunne påvirke blant annet spillemåte, treningsmåte, spilletid og feedback fra trenerne på sidelinja. Det kan være en idé at klubbene melder seg på det nivået de mener er riktig for jevnbyrdighet (som de gjør de første ungdomsårene), og NFF/krets kan overstyre dette dersom det er uhensiktsmessige vurderinger. Dette vil gi mer utviklingsro og sette individet i fokus. Tidlig utviklede spillere er generelt mer kampavgjørende enn de som er seint utviklet og kan dermed bli prioritert dersom resultater blir enda mer viktig. Det gjør at vi kan miste mange spennende spillere.
  • For å ta konsekvensen av de store biologiske forskjellene kan det være mulig for spillere som har lav biologisk alder å spille ett eller to år ned.
  • Forskning viser at ungdom trenger mer søvn, pluss at den biologiske klokka viser at man er bedre i stand til å lære kl 10 enn kl 8. Dersom man kan endre på skolestart, så viser undersøkelser at det gir positive effekter. Både ungdomsskoler og videregående skoler med idrett bør vurdere om det er mulig å gjøre noe med denne utfordringen. 
  • Samarbeid med idrettsgymnaser og idrettsungdomsskoler kan ha både fordeler og ulemper. Dersom trenerne på skolen ikke er de samme som spillerne har i klubb, så vil spillerne kunne bli utsatt for to ulike regimer. Det kan blant annet medføre økt risiko for skader, overbelastning og utbrenthet. Utviklingsmålene vil også kunne sprike, og det totale utviklingsløpet for spilleren kan få bremseklosser på seg. Alle som påvirker spilleren bør sørge for at alle går i samme fartsretning, der man hele tiden monitorer spilleren og hvordan han har det. Arenamodellen er blitt enda mer kompleks de siste årene med økte tilbud i fotballen og med informasjonsmengden vi blir utsatt for. Det hadde vært interessant å ta i bruk skolesystemets ordning med kontaktlærer slik at alle elitespillere har en kontakt-trener, på samme måte som en skoleelev har en kontaktlærer.
  1. Tilrettelegging for tålmodighet etter pubertet

Etter pubertet, og særlig på slutten av videregående skolealder, er tålmodighet noe vi etterspør hos ungdommen. Dessverre så legger vi voksne ofte til rette for utålmodighet, gjennom at vi avslutter både junioralderen og videregående skole når spillerne er 19 år. Molde har fireårig videregående skole for sine spillere. Det er et steg i riktig retning. Det gir mer ro og gir et noe lenger utviklingsløp. Strømsgodset har hatt spillere som er over 19 år i sin rekruttstall, som kalles U21-gruppa. Dette er to små grep som gir rammer for økt tålmodighet.

Siden spillere i rekruttstallen gjerne trener på ettermiddagstid og oftest har liten eller ingen inntekt, så kan klubbene tilrettelegge for utdanning eller andre læringsarenaer som trainee i markedsavdelingen, få erfaring som vikarlærer eller annet, slik at spillerne har en utviklende og stimulerende hverdag. Dersom vi endrer rammebetingelsene, kan vi tilrettelegge for tålmodighet. Klubben kan få spilleren til å bli klubben, uten at han spiller fast på A-laget, dersom klubben er dyktig på å legge til rette.

Gjennomsnittlig debutalder i Eliteserien er 22 år, og prestasjonstopp for en spiller er gjennomsnittlig 27 år. Spillerutviklingen skjer i stor grad eter 19 år, og det må miljøene rundt A-lagene sørge for å ta på alvor. Klubbene kan sørge for at spilleren får et godt utviklingsløp i mange år etter at junioralderen er over. Optimalisering av treningsprosessen og et høyest mulig nivå på kamparenaen er helt sentralt. For de som ikke spiller regelmessig på A-laget bør man ha samarbeidende klubb eller andrelag på høyest mulig nivå. Når G19-landslagsspillere spiller kamper på nivå 4 i Norge, der Eliteserien allerede er lavt rangert i Europeisk sammenheng, så er dette en altfor lav utviklingsarena, selv om spissingen og profesjonaliseringen av nivå 4 (Norsk Tipping Ligaen) har hjulpet. For at Eliteserieklubber skal kunne få løftet rekuttlaget til det tredje nivået (Post-Nord-ligaen), så kan klubben vurdere å engasjere spillende assistenttrenere som har erfaring fra høyere nivåer, som setter standarden for god trenings- og prestasjonsmentalitet og som gjør at laget holder seg på dette nivået. Det kan gjøre at de mest spennende unge spillerne får matching på høyt nivå uten at man rykker ned.

Noen avsluttende refleksjoner

Det tyske fotballforbundet satte i gang en omfattende utredning etter fiaskoen i VM i 1998. De opprettet regionale sentre for å sikre påvirkning og kartlegging over hele landet. I sesongen 2002-2003 innførte forbundet lisenskrav om at alle toppklubber skulle ha et eget akademi, og det belgiske konsulentselskpet Double Pass har senere fått oppgaven i å kvalitetssikre akademiene basert på 250 kriterier. I tillegg finnes det nå 366 regionale sentre som sikrer at de spillerne som toppklubene ikke tar inn får oppfølging. Dette gjøres fra 10 år.

Røykeloven endret røykeadferden
Før røykeloven ble innført i 2004 var det mange holdningskampanjer og initiativ ble tatt uten at røykingen ble redusert. Røykeadferden ble først redusert ved hjelp av et tiltak som skapte en lovmessig strukturell endring. Tyskland erkjente at de ikke var gode nok i 1998 og gjorde strukturelle grep og innførte en «røykelov». Helsedepartementet hadde tilstrekkelige argumenter for at røyking var skadelig, og da innførte de et lovverk som hjalp dem med å få ønsket adferd.

Fotball er komplekst, og det er mange måter å drive god spillerutvikling på. Imidlertid er det mye vi tror sterkt på, og til og med på noen områder har vi dokumentasjon på hva som er smart å gjøre. Da bør vi tørre å si at sånn skal det være. Fotballens røykelov.

Åtte av 32 norske toppklubber har sportssjef. Hvem styrer sporten i de andre 3/4 av de norske klubbene? Det kan variere mellom daglig leder, styreleder og hovedtrener. Daglig ledere i norsk toppfotball har hatt en levetid på under 2 år i gjennomsnitt, og noen svært få har dratt opp gjennomsnittet. Dessuten hender det at de kommer inn uten bakgrunn fra fotball-bransjen og trenger da tid til å læres opp. Dersom man legger ansvaret for klubbens utvikling på styrer og daglig leder, så vil man risikere å få avgjørelser som ikke er basert på sportslige og langsiktige løsninger. Det vil i hvert fall bli tilfeldig. Vi kan ikke la norsk fotballs fremtid være tilfeldig.

Som nasjon bør vi ta grep som garanterer (altså ikke at det er opp til for eksempel klubbene eller kretsene), at alle barn som vil, får mye relevant trening med kompetansestyrt aktivitet allerede fra skolestart, og aller helst blir inspirert i barnehagealder.

• For å lese hele oppgaven:
www.fotball.no/globalassets/trener/uefa-a-oppgaver/2017/oppgave-bjorn-frode-strand-siste.pdf

-- annonse --