-- annonse --
Trenerutvikling
JA, TAKK BEGGE DELER: Svein Roger Pettersen mener tanken om å utvikle toppspillere kan gå hånd i hånd med en human barnefotball, hvor det er rom for lek og moro, hvor løkkefotballen står sentralt og hvor det er plass til også de som ikke har toppfotball som mål. Foto: IVAR THORESEN
Gjest
INNSPILL Av Svein Roger Pettersen

NTGBarumJeg føler meg ikke hjemme i noen av disse båsene.
  Jeg er for toppfotball, for at de ivrige skal få er bedre tilbud, for aktiv bruk av differensiering, men mot topping, mot tidlig selektering og mot «jaget» man opplever mange steder i barnefotballen. Jeg tror det er mulig med flest mulig, lengst mulig, best mulig. Men jeg føler at vi kan tillate oss å la fotball-faget få litt større plass blant våre unge fotballspillere.

Viktig arena

Fotballen har en større verdi enn å bare dyrke toppen. De fleste steder er fotballen, med sin tiltrekningskraft, en av de viktigste arenaene i barn- og unges oppvekst. Gjennom fotballen kan barn lære å lære, lære sammenhengen mellom innsats og måloppnåelse, lære fair play, håndtere med- og motgang. Dette utelukker ikke at de også kan utvikle større forståelse for spillet. 

Foreldretrenere skal på ingen måte ha skyld for norsk fotballs tilstand. De gjør en imponerende innsats for svært mange barn i landet. Jeg ser dette daglig, fordi jeg jobber med å følge opp slike foreldretrenere i min lokale klubb. Dersom målet er å konkurrere med de beste i voksen alder så tror jeg likevel ikke at foreldretrenerne (da mener jeg trenere uten faglig og pedagogisk kompetanse) alene er løsningen. Det er for mye forlangt. Jeg opplever at mange foreldretrenere etterspør hjelp og føler en viss faglig utilstrekkelighet etter hvert som barna vokser inn mot ungdomsfotballen.

Jeg er overbevist om at «profesjonelle» trenere vil styrke barnefotballen, spesielt effekten av årene 9-12 år, hvis vi ønsker å skape toppspillere. Jeg er innforstått med at det i mange klubber er langt unna en realitet å skulle erstatte foreldretrenere med profesjonelle trenere i alle ledd. Jeg mener at mitt syn ikke nedprioriterer verdien av foreldretrenere eller tillegger barnefotballen bare et ønske om å produsere toppfotballspillere, fordi en dyktig profesjonell trener bør se hele bildet. Jeg mener likevel at vi legger for liten tynge i «best mulig» - dimensjonen.

Krever kunnskap

En dyktig profesjonell trener i barnefotballen er for meg ikke bare en som lever av det å være fotballtrener. Han/hun skal kjenne til barnefotballens verdier og målsettinger, legge til rette for tilpasset «fotballundervisning», gjøre treningene lystbetonte og variert og inspirere til egentrening/løkkefotball. En profesjonell trener bør vite at dersom man teppelegger uka med organisert trening så reduseres den viktige løkkeaktiviteten. Han/Hun må kunne vise respekt og oppmerksomhet for de som ikke vil trene alle dager i uka, men også gi tilstrekkelig utfordring til de som vil mye. Pedagogikk (læren om undervisning og utvikling) er en svært viktig del av trenerrollen. En god trener kan generell pedagogikk, men vet også konkret hvordan man gjennom øvelser og tilrettelegging lærer fotball. Det krever kunnskap å vite hvordan barn lærer. Men det kreves også kunnskap om spillet, om fotball, vekst og utvikling, fysisk trening osv. Det er for mye forlangt at foreldretrenere skal kunne inneha all denne kompetanse. Er det umulig å være en god barnefotballtrener uten denne kunnskapen? Nei, men hvis man tenker å optimalisere læring og utvikling så kreves det kompetanse innenfor fagfeltet fotball. Det er når spillet blir komplekst på sitt ytterste, noe det er når man blir voksen og skal ut å konkurrere på det høyeste nivået, at hullene i spillernes fotballutdannelse kommer tydeligst frem. Og det er på dette nivået vi i Norge er lengst bak de beste i verden.

Smalere forståelse

Kravene til internasjonal toppfotball er enorme, både for spillere og trenere. Fysikk, mentalitet og ferdighet. Forståelse for spillet, nyansene i hver spillsituasjon, endringer som skjer i kamper og mellom kamper. Mye skal beherskes. Mitt inntrykk er at vi har en smalere forståelse for spillet enn mange av våre beste konkurrenter. Denne forståelsen tar lang tid å bygge bred og tilpasningsdyktig. Jeg tror man må begynne med dette allerede i barnefotballen og ha en klar idé for hvordan man pedagogisk skal bygge denne forståelsen sterk og bred gjennom konkrete progressive øvelser. I en ukes studietur i Spania fikk jeg opplevelsen av at den høyt utdannende treneren (UEFA PRO) jeg da fulgte hadde denne kompetansen til å se hva mine spillere trengte for å øke forståelsen for spillet. En lignende systematikk har jeg ikke opplevd i Norge.  

Hånd i hånd

Jeg tror ikke løsningen alene er å bruke midler på å ansette trenere på hel- eller deltidsstillinger. Vi må parallelt utdanne og forbedre trenere med større kompetanse på hvordan man progressivt utvikler forståelse for sentrale områder i spillet. Barn kan lære mye om fasene i spillet, men det må brytes ned og bygges opp gjennom tilpassede øvelser. Jeg tror mange trenere i barnefotballen føler utilstrekkelighet her, meg selv inkludert. I min relativt lange fotballutdannelse og erfaring fra Heggedals 6- åringer til Lyn i Tippeligaen; dette et felt jeg sjelden har vært innom. Trenerveilederen er riktignok på full fart inn i norske klubber. Et godt tiltak fra sentralt hold. Likevel tror jeg ikke dette er tilstrekkelig for en nødvendig faglig nivåheving blant trenerne. I så fall må trenerveilederne inneha denne metodiske kunnskapen for utvikling av fotballforståelse.  

Til de som mener at jeg i dette innlegget forfekter en holdning som bare tenker toppfotball på barnas premisser; nei, jeg mener at dette kan gå hånd i hånd med en human barnefotball, hvor det er rom for lek og moro, hvor løkkefotballen står sentralt og hvor det er plass til også de som ikke har toppfotball som mål. Fotball skal være for alle som vil, både de som vil drive det lengst mulig men også de mange som ønsker å bli best mulig. Komplisert? Tja, men ikke umulig. Men det krever kompetanse å se denne helheten godt nok dersom det å bli «best mulig» er en del av målet.
  Tror jeg.

  • Artikkelforfatter Svein Roger Pettersen har hovedfag/master trenerrollen fra Norges Idrettshøgskole, samt UEFA A-lisens. Jobber i dag som spillerutvikler på NTG Bærum Fotball, samt som toppspillerutvikler Lyn Toppfotball, trenerkoordinator Heggedal IL og foreldretrener Heggedal G12.
-- annonse --

Cron Job Starts