-- annonse --
Trenerutvikling
AKTIV: Rosenborg-trener Eirik Horneland er blant de mest aktive på sidelinjen under kamp. Foto: NTB Scanpix
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Fra stort sett å sitte stille, til at man går rastløs frem og tilbake i teknisk sone og skriker og vifter med armene, til knapt å sette baken nedpå på benken under hele kampen.
Men hva er å foretrekke, og hvilken betydning og påvirkning har dette for spillerne og kamputfallet eller for treneren selv?
Vi henter ut en del tidligere kommentarer fra trenere rundt dette teamet, så er det opp til deg som trener å vurdere ditt eget «image» og din filosofi som trener og coach  fra sidelinjen. 

Satt stille under hele kampen

Den aller beste perioden for norsk fotball var under «Drillo-perioden», hvor Norge stod frem som en av verdens fremste nasjoner med sin 2. plass etter Brasil på FIFA-rankingen.
Egil Drillo Olsen hadde sin særegne filosofi og måte å spille fotball på, både elsket og hatet, men den skapte resultater i verdensklasse, så noe kan fortsatt hentes?
Det som særpreget Drillo i hans coaching-rolle var at han satt helt rolig på benken under hele kampen. Unntaket var når det ble scoret – da kunne han sprette opp og vise litt glede og entusiasme.

DrilloBenkenROLIG PÅ BENKEN: Egil Drillo Olsen holdt seg for det meste i ro på benken under kampene. Foto: NTB Scanpix
VG fulgte landslagstrener Drillo tett med kamera og kikkert i det første møtet mot Albania i juni 2013 på Ullevaal , som Norge tapte 0-1.
Landslagssjefen reiste seg bare fire ganger i løpet av de 94 minuttene kampen varte og ga ikke spillerne en eneste beskjed underveis.
Den eneste gangen Drillo kom på føttene var da Tarik Elyounoussi hadde en sjanse før pause og da han takket utbyttede Elyounoussi og Alexander Søderlund for innsatsen.

Da Drillo ble spurt hvorfor han satt stille svarte han:
  – Så vidt jeg vet har jeg sittet på den benken i 13 år - uten å ha gått ut på sidelinjen for å veive med armene. Coaching underveis har jeg ikke noe tro på i fotball, sa treneren den gang til VG. Landslagssjef Egil Olsen  satt nærmest urørlig på benken under Norges landskamper. Det hadde han tenkt å fortsette med, var hans kommentar til media den gang.

Kommentar:

Som en kommentar fra Forbundstrenerekurset (dagens UEFA A-lisens kurs) på 80-tallet husker jeg det ble fremhevet fra de eldste og mest rutinerte trenerne, som Nils Arne Eggen, Tor Røste Fossen med flere,  at det var undødvendig å stå å rope fra sidelinjen hele tiden. En og annen melding kunne man selvsagt rope og gi, men å sitte rolig på benken utviser selvtillit og trygghet på det man holder på med.
Det ble også fremhevet at når du bruker enormt med tid i uka på terping trenger du ikke repetere i detaljer hverken på spillemøter eller under kampen. Det handlet om å gi spillerne tillit «og trua på seg sjøl» og ta egne valg uten forstyrrelser.
Hvor mye er det spillerne oppfatter av ropingen når spillet pågår når hele stadion synger og oppmuntrer laget og spillerne?

Ta egne handlingsvalg

På dagens trenerkurs blir det også fremhevet at du som coach skal la spillerne ta sine egne «handlingsvalg» la dem få spille i fred, du kan gi kollektive meldinger til laget, dette gjelder spesielt for barnefotballen men også oppover i divisjonene.
UEFA PRO- og UEFA A-lisens kurset benytter videoppttak rettet mot utøvende trener, hvor de i ettertid analyserer hvordan treneren oppfører og coacher laget underveis.
Hvordan opptrer du selv under kampene? Er du bevisst på hvordan du opptrer som coach? Få en veileder til å ta video av deg, diskutér etterpå hvordan du opptrer.

Med et glimt i øyet sa landslagstrener Drillo følgende til VG etter Albania-kampen:
  – Undersøkelser som er gjort viser at den eneste effekten du kan måle av den type coaching var blodtrykket til treneren.
Drillo overlot coahingen fra sidelinja til sin assistenttrener Ola Bye Riise.

Assistenttrener Vy Rise var uenig

Men assistenttrener Ola By Rise var uenig i coaching-filosofien til sin landslagsjef, og var selv på beina mange ganger under Albania-kampen
  – Jeg synes det er naturlig å bidra, sa Rise til VG.

Landslagssjefen hevet stemmen da han coachet lagdelene på trening, og er kjent for sine virkningsfulle ord i garderobe og møterom, men bortsett fra hans røde lue var opptredenen hans alt annet enn fargerik.
  - Jeg har tro på at du kan gjøre en del ting fra sidelinjen også, men der vil trenere nok ha litt ulikt synt. Jeg synes det er naturlig å bidra med blant annet å ha tett dialog med folk på banen. Noen ganger gjør vi rene taktiske disposisjoner. Men det gjør selvfølgelig Egil og jeg i samråd, forklarer By Rise.
  – Det som er klart er at Egil er sjef, har hovedansvar og dobbeltstemme. Så bidrar jeg med det jeg kan. Jeg har tro på det å leve seg inn i kampen. Men som i all pedagogikk må du vurdere hjelpemidlene for å nå frem med budskapet, sa han til VG.  

Les hele artikkelen på VG.no

DrilloOlaASSISTENT PÅ BEINA: Mens Drillo forholdt seg rolig under kampene, var assistenttrener Ola By Rise ofte på beina med instrukser til spillerne. Her gir han beskjeder til innbytter Joshua King under landskampen mot Albania i 2013. Foto: NTB Scanpix

Hva skal vi med den trener under kamp da?

Vi fortsetter med noen kommentarer fra andre trenere rundt dette tema.
Dette var svaret trener Tom Nordlie mente om at Drillo satt rolig på benken, tar også med Dag-Eilev Fagermo og Ketil Rekdal hadde sine kommenaterer til dette emnet. Både Nordlie, Fagermo og Rekdal er kjent for sin energiske coaching fra sidelinjen.
  – Hva skal vi med treneren under kamp da, da kan han se kampen på video i stedet, svarte trener Nordli med  et smil  til VG. 

Les hele artikkelen i på VG.no

Coaching har effekt

– Det finnes mange forskjellige trenertyper, og det er vanskelig å fortelle Drillo hva han skal gjøre når han har lykkes som han har med landslaget. Drillo jobber også stort sett med «ferdige» spillere, det blir litt annerledes i en utviklingsfase. Men selv på et landslag vil det være en styrke å coache når det trengs, mener Odd-trener Dag-Eilev Fagermo.
  – Selvfølgelig har det en effekt. Det vet jeg. Jeg har flere spillere som ber om at man korrigerer og hjelper til fra sidelinjen. Men å stå å skrike på tekniske feil, pasningsfeil og andre slike feil er bare tull, sier Fagermo.

Coaching i verdensklasse

Daværende Vålerenga-trener Kjetil Rekdal var mer forsiktig med å kritisere lederstilen til landslagssjefen.
  – Man har hver sin måte å gjøre ting på. Man kan ikke si at det ene er rett og andre er feil. Det er ingen fasit på noe i fotball, man skal være forsiktig å mene det ene eller andre. Jeg har kjempestor respekt for Drillo og skal ikke fortelle ham hva han skal gjøre. Det eneste vi kan gjøre er å hjelpe med best mulig spillere, sa Rekdal.
Rekdal ble jo selv kjent for som sin kommentar til TV2 etter en kamp som trener for Ålesund hvor han stolt begrunnet seieren etter at cupgullet var sikret, dette var: «Coaching i verdens klasse».

• Les hele artikkelen på TV2.no

Stillhet eller roping

Også blant dagens trenere finner vi svært ulike måter å coache på under kamp.
Av de som velger stillhet er Bengt Sæternes og serberen Bojan Zajic i Sandnes-Ulf, det er svært sjelden at de skriker til sine spillere under kampen.

Eirik Horneland i Rosenborg er vel den mest aktive cocahen i Eliteserien på sidelinja for øyeblikket. Han sitter knapt på benken, og går rastløs frem og tilbake i teknisk sone hele tiden. Han sender meldinger hele tiden, viser et voldsomt engasjement, og  han spytter hele tiden når han går.

Horneland2ENGASJERT: Eirik Horneland er svært aktiv i sin coaching fra sidelinjen. Foto: NTB scanpix

Hva sier forskningen?

Mange oppfatter at ikke alltid er enkelt å være fotballspiller. Du skal spille sammen med og mot noen, og i tillegg skal du ha kontroll over deg selv. Dette er et komplisert spill med utfordringer stort sett hvert eneste sekund. Den som vet hvordan ting skal gjøres er treneren. Brøling fra sidelinjen om ting man burde ha gjort, eller valg som må gjøres, er ikke enkelt å forholde seg til. Høye skuldre og frustrasjon er det eneste man for ut av en slik setting.

Oppsummering

Alle kjente internasjoanle trenere – som Pep Guardiola, Jürgen Klopp, Ole Gunnar Solskjær, Mauricio Pochettino, Antonio Conte for å nevne noen – har alle sin filosofi og særgne måter å coache laget sitt på.
Derfor er det vanskelig å fremheve hvilken måte som er best. Det er derfor opptil til den enkelte trener å finne det ut, men at det kan være ok å «se seg selv i speilet» enkelte ganger, og kanskje spørre spillerne hva de liker best.

 

-- annonse --

Cron Job Starts