-- annonse --
Trenerutvikling
INTERESSANT: Nytilsatt KA spillerutvikling, Tor Henning Hamre, og trenerutviklingskonsulent Tom Berhus i NFF Agder fikk høre interessante tanker fra Dr. Jean Côté. Foto: Teddy Moen
Teddy Moen
Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123
  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 3/2018.

Til daglig er 53-åringen professor ved Queens University i Canada, men han er en meget etterspurt foreleser blant universiteter, forskningsinstitusjoner og forbund over hele verden. Torsdag 16. august besøkte han Universitetet i Agder, hvor han holdt en presentasjon på talentutviklingskonferanse til Olympiatoppen Sør. To dager senere var veilederkorpset til Agder Fotballkrets invitert til en workshop over tre timer med professor Côté, der temaet var trener- og kompetanseutvikling.

15 av fotballkretsens trenere var samlet til arbeidsøkten hvor temaet var transformasjonsledelse i idrett. Hensikten for samlingen var å gi ny innsikt til veilederne samt bevisstgjøre dem i sin rolle som veiledere for barn og ungdom på fotballbanen. Sammen med Martin K. Erikstad fra Universitetet i Agder, som i august 2018 leverte sin doktorgradsavhandling på talentutvikling i fotball, ledet de en spennende seanse, hvor man fikk presentert en rekke av de faktorene og atferd som er avgjørende for en trener som ønsker å utvikle ett godt og effektivt læringsmiljø for unge utøvere.

Transformasjonsledelse – ny tilnærming for fotballtreneren?

Transformasjonsledelse er ingen ny teori eller tilnærming innenfor idretten, men forskningen til blant andre Côté har ført til større interesse for temaet. Spesielt i lys av debatten rundt hva som fører til store idrettslige prestasjoner, deltakelse i idrett og utvikling av karakter hos utøvere gjennom erfaring i idrett.

«Ledelsesteorier som retter søkelyset mot meningsaspektet i arbeid og vektlegger symbolbruk for å øke motivasjonen, er blitt stadig mer populære i organisasjonsarbeid de siste tjue årene. Disse teoriene kom først fra amerikanske fagmiljøer (Bass 1985; Avolio og Bass 1995). Teoriene kalles teorier om karismatisk ledelse, inspirerende ledelse, visjonær ledelse eller transformasjonsledelse fordi det skjer en forandring eller transformasjon med individ, team eller organisasjon.»
  Hilde Hetland, fra MAGNA – Econas Tidsskrift for øknomi og ledelse 

Sett i et idrettslig lys vil lederparadigmet tilsi at treneren er sentral og synlig, samtidig som den enkelte utøver settes i sentrum. Gjennom slik ledelse er målsettingen å heve treneren og utøveren sammen til et høyere nivå av moral og motivasjon. Transformasjonsledelse er karakterisert ved fire sentrale aspekter der trenerne

  • har karisma og virker som modeller
  • motiverer via inspirasjon
  • stiller spørsmål ved tingenes tilstand og oppfordrer til nytenkning
  • viser omtanke for individets spesielle behov

Gjennom workshopen lyktes Côté sammen med Erikstad å skape nysgjerrighet og interesse for temaet. En av dem som var til stede på samlingen var Sørlandets trener-nestor Erik Ruthford Pedersen (72) som er keeperansvarlig i Agder FK sitt målvaktsprogram:
  – Det er alltid noe å lære ved å møte eksperter som Jean Côté. Man får satt mange av sine egne erfaringer mer i system gjennom å få presentert tydelige modeller, begreper og eksempler rundt denne type lederskap. Mye av det jeg har hørt i dag er kanskje ikke nytt og revolusjonerende, men tilnærmingen og strukturen tror jeg vil bidra til å gjøre meg mer bevisst i min trenergjerning.

– Det er en ære å ha fått en slik kapasitet

Jean Côté var invitert til Norge av Universitetet i Agder som ett ledd i deres virke og forskningsarbeid innenfor feltet «talentutvikling».
  – Vi er kjempefornøyd med å ha fått Côté hit. Det er en ære at vi har fått en slik forskerkapasitet til UiA, sier Rune Høigaard, professor ved UiA og fagansvarlig idrettspsykologi og coaching ved Olympiatoppen Sør (OLTS).
  Han kaller canadieren for en «verdensledende forsker».
  – Han har skrevet mange artikler som har vært banebrytende for veldig mye av forskningen innenfor treningsekspertise.
  Nå håper Høigaard at UiA og Queens University ved Dr. Jean Côté skal bidra til å løfte fagfeltet og forskningen ved institusjonen på Sørlandet.

Trenerens rolle svært viktig

– Det er økt anerkjennelse i miljøet vårt om at trenerens oppgave ikke bare er å utvikle dyktige idrettsutøvere, de skal også utvikle gode mennesker for samfunnet vårt. Derfor er det også viktig å styrke utdanning av trenere, slik at disse også kan bli dyktigere på å skape bedre og mer effektive relasjoner med sine utøvere.

Martin K. Erikstad er den som nå jobber sammen med Dr. Cote med å tilpasse og designe den «Transformal Coaching Workshop» til norske forhold.
   – Erfaringene i møte med veilederne i Agder FK har styrket troen min på at denne type lederskap kan gi flere fotballtrenere bedre verktøy og strategier for å inspirere, utvikle og bringe ut det beste i flere unge utøvere innen idrett, sier han.
  Han vil i tiden fremover samarbeide med Dr. Côté se på muligheten om å komme i dialog med ulike miljøer i norsk idrett og skole omkring dette aspektet.

Utøverutvikling = trenerutvikling

AgderVeteranVETERAN: Dr. Jean Côté sammen med en av Sørlandets virkelige trener-vetarner, Erik Ruthford Pedersen. Foto: Teddy MoenSelv om det er første gang Dr. Jean Côté er i Norge, er han likevel kjent med deler av norsk idrett og vår tilnærming til idretten. Han lar seg imponere over den norske idrettsmodellen.
   – Etter vinterens OL og suksessen der, er det mange som diskuterer den norske idrettsmodellen.  Det arbeides seriøst i flere nasjoner og forbund rundt om i verden om å lære mer av norsk idretts tilnærming til idrettsopplæring, forteller han. 
  Han legger til at det er en krevende kamp å føre. Fokuset på å oppnå topp-prestasjoner i idrett er sterkere enn noen gang. Noe han mener skygger over andre viktige aspekter ved idrettsutøvelse.  Som det å styrke deltakelse/aktivitet, samt sikre seg at idrett skal være et instrument for å utvikle gode mennesker.
  – Svært mange er opptatt av toppidrett og store idrettslige prestasjoner. Derfor er det også naturlig å se nærmere på fra hvor verdens fremste utøvere kommer fra og fra hvilke miljø de skapes. Da kommer man ikke utenom en diskusjon rundt dette med en allsidig idrettspåvirkning kontra tidlig spesialisering i idrett.

Til dem som mener at man må dyrke enerne tidlig, sier han:
  – Det er veldig vanskelig å peke ut et talent. Vedkommende kan være best når han/hun er 12–13 år gammel, men det er veldig lite som tyder på at de er best når de er 25.
  Côté anerkjenner derimot at spesialisering kan være en vei som leder til toppen, men på grunn av negative konsekvenser advarer han mot tidlig spesialisering på systemnivå.
  – Det forskningen viser er at de som lykkes når de er 20–25 år er de som drev med mange forskjellige idretter og mye lekbetont aktivitet i oppveksten. Det betyr ikke at jeg betviler at man kan nå toppen ved å spesialisere seg tidlig, som Tiger Woods og Serena Williams er eksempler på. Men de er unntak. Roger Federer og Rafael Nadal er eksempler på det motsatte. De drev med en rekke idretter i oppveksten.
  Ut fra dette, konkluderer han som følger:
   – Når vi vet at begge metoder kan lede til gode resultater, må vi bestemme oss for hva vi gjør. Og når vi da vet at det har mange flere negative konsekvenser for de 99,9 prosentene som ikke lykkes ved tidlig spesialisering – ja, for det er så mange det er snakk om – så taler det for allsidighet. Hvis ikke vil vi oppleve flere skader, flere som slutter tidligere og flere som blir utbrent.

-- annonse --