-- annonse --
Trenerutvikling
STABILITET: Atletico Madrid har under Diego Simones ledelse levert meget sterke prestasjoner på øverste europeiske nivå i en årrekke. Foto: NTB scanpix
Jan Otto Solberg
Jan Otto Solberg
Nettmedarbeider

938 58 224

«Besatt av fotball»
Det er beskrivelsen Diego Simeones tidligere lagkamerat Matías Almeyda gir av treneren til Club Atlético de Madrid. Når han tenker tilbake på dagene sammen på det argentinske landslaget, gir han følgende beskrivelse:
  – Du setter deg ned for å snakke med ham, og det dreier seg kun om fotball.
  Almeyda forklarer at romkameraten gjerne var i seng klokken ni, og hevder det kun var ett samtaleemne han var opptatt av.
  – Jeg ville gjerne snakke med ham om landsbygda, om opplevelser han hadde hatt, om livet, ja, andre ting utenom fotballen. Han ville imidlertid ganske raskt komme ut med noe om den kroatiske nr. 9, eller om hvordan Finlands nr. 10 tok frispark. 

Uttalesene er hentet fra Almeydas offisielle biografi «Alma y Vida» (Alma og livet), som ble utgitt i 2012. Dette var første året Atlético begynte å høste fruktene av denne såkalte besettelsen. Bare fem måneder etter å ha overtatt ansvaret for Rojiblancos (de røde og hvite), ledet han dem til gull i Europaligaen med seieren over Atletico Bilbao i finalen. Årets finaleseier i Europaligaen står som et testamente over Simeones urokkelige trofasthet til Atletico Madrid, der han etter sin sjette sesong ledet dem til en nok en finaleseier. I løpet av disse årene har klubben også vært i to UEFA Champions League finaler, begge mot byrival Real Madrid.

Fremgang tross spilleravganger

Gjennom årene i Atletico Madrid har Simeone stadig opplevd å miste flere av sine aller mest sentrale spillere. Målvakt Thibaut Courtois og spissen Radamel Falcao, som eksempler fra 2012-laget, og tilsvarende med flere av de mest sentrale spillere fra de ulike lagene han har ledet. Likevel har Simeone alltid klart å opprettholde momentum og en progresjon i laget. 

Legemliggjøring av klubben

Når man ser ham langs sidelinjen, kledd i svart, med klare instruksjoner, gestikuleringer og en utstråling av energi, så synliggjøres hans enorme engasjement for klubben. En klubb han selv spilte for i to omganger. Først fra 1994-97, og deretter fra 2003-05. Det er et bånd han tydelig føler til klubben, og et bånd han har fått sine spillere til å føle også. På mange måter virker det riktig å si at det er få klubber i Europa som legemliggjør lederens personlighet bedre enn Simeones Atlético.

Fryktløs med særegen stil

Som spiller flyttet Simeone mellom Argentina, Italia og Spania. Han vant The Double med Atletico Madrid i 1996, og spilte hele 106 kamper for Argentina. Der var han en solid, hardtarbeidende, men samtidig meget intelligent midtbanespiller. Hans fryktløshet har gått igjen som en rød tråd i hele hans trenerkarriere, fra han tok sin første jobb i Argentina og ledet Estudiantes de La Plata til sin første ligatitel på 23 år. Til han gjorde det samme med Atlético Madrid, og førte dem til deres første Copa del Rey og La Liga suksesser i henholdsvis 2013 og 2014. De første da siden 1995/96. 

Dette har han gjort med en særegen stil. Det tyske fotballmagasinet Kicker har skrevet om som deres «hensynsløse effektivitet» etter «demontering» av Marseille i årets finale. The Guardian i England roste deres «ekstreme soliditet», med sin defensive disiplin, organisering, og vilje til «å sette kropper på linjen». De har en spillestil som er godt kjent og identifisert over hele Europa. Men det å finne en måte å slå dem på, det ha imidlertid vist seg mindre lett å identifisere.

Lederen som referansepunkt

Gabi, den nåværende veteran på Atletico-lagets midtbane, sa før årets finale mot Marseille:
  – Vi har jobbet i syv år på en veldig lignende måte, med lederen som referansepunkt og prioritet over oss selv. Det er skapt en måte å føle klubben på som har gitt store resultater. Vi er preget av vår konsistens og stabilitet. Vi er et av lagene som vet hvordan de vi møter skal lide mest. 

Ideen om «lidelse»

Ideen om «lidelse» er noe Simeone selv har dvelt litt ved etter den første semifinalen mot Arsenal, som la grunnlaget for avansement. En 1-1 kamp der Atletico Madrid spilte med en mann mindre i 80 minutter, etter en tidlig utvisning av Šime Vrsaljko.
  – De fleste har ingen anelse om hvor vanskelig det er å forsvare seg, sa Simeone etterpå.
  – Fotball handler jo om å spille, og det å spille er den morsomme delen. Men man må ha «baller» til å forsvare seg med ti mann i 80 minutter også.

En fantastisk enhet

Mixu Paatelainen, en av UEFAs tekniske observatører i finalen, sier:
  – Den kollektive ånden som Simeone har innpodet er årsak til at de antas å være det beste forsvaret i Europa. De er en fantastisk enhet. Også jeg tror at systemet de spiller er veldig enkelt. De kompliserer ikke ting, og det er en viktig faktor. Det er et veldig enkelt system å forstå med 4-4-1-1 , der hver spiller kjenner sin rolle. Det er imildertid et vanskelig system å spille mot når hver spiller er så engasjert som de er.

Forpliktelsen og samholdet forlenges til støtteapparatet der Simeone har sin nr. 2 i Germán Burgos, som han har absolutt tiltro til. Paret spilte sammen både på det argentinske landslaget og for Atlético Madrid. Burgos kjennskap til Simeone medførte at laget fremsto «som normalt» under finalen, selv om hovedtreneren var suspendert og måtte se oppgjøret fra tribunene i Lyon.
  – Vi har kjent hverandre hele livet, og vi forstår begge fotball på samme måte, sa Simeone. 

«El triunfo de un sentimiento»

Det er en tendens i moderne fotball til å søke kortsiktige løsninger. Atléticos suksess under Simeone er bygget på relasjoner, på tillitsforhold, og viser en annen måte å tenke på. Da troppen kom tilbake til den spanske hovedstaden Madrid for sin seiersparade, hadde Simeone sammen med noen av hans spillere tatt på navyblå T-skjorter som bar ordene:
  «El triunfo de un sentimiento» - en triumf for en følelse.

Simeone har skapt denne følelsen, selv om han ikke later som om dette er noe som er lett å opprettholde. I etterkant av denne siste suksessen sa han:
  – Når du vinner noe sånt, er det alltid et skjær av tristhet. Det er vanskelig å nå dette nivået, og å overbevise spillerne om å legge ut på reisen sammen. Og så, når du oppnår det, må du starte på nytt. Det er vanskelig. Å gjøre det igjen vil kreve en ny, stor innsats, spesielt for en klubb som har for vane å gjøre det på den harde måten.
  Imidlertid vil Simeone, som hans motstandere kjenner godt til, ikke være redd for å ta en ny utfordring - og legge ut på en ny reise...

• Les også: Technical report fra UEFA Europa League 2017/18 her
• Les også - Jeg har alltid vært trofast mot min fotballfilosofi, artikkel fotballtreneren 14.sept 2018.

 

-- annonse --