Bindingstid for fotballtrenere

I de fleste arbeidskontrakter mellom profesjonelle fotballtrenere og toppfotballklubber opereres det med bindingstid for partene. Med bindingstid menes at avtalen er uoppsigelig i avtaleperioden.

Av advokat Claude A. Lenth og advokat Toralf Wågheim

Slik bindingstid er også inntatt i Standardavtalen som er utarbeidet i felleskap av Norges Fotballforbund (NFF), Norsk Toppfotball, Norsk Fotballtrenerforening og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Tilsvarende ordning er også normalt i spillerkontrakter. Som fast rådgiver for trenerforeningen møter vi ofte spørsmål om slik bindingstid gyldig kan avtales i trenerkontrakter.

Utgangspunktet etter arbeidsmiljøloven er at en arbeidsavtale når som helst og uten krav til saklig grunn kan sies opp av arbeidstakeren, dog slik at arbeidstakeren må respektere lovbestemt eller avtalt oppsigelsestid. Bindingstid medfører således et unntak fra lovens normalordning idet avtalen ikke kan sies opp før kontraktsperioden er utløpt. Spørsmålet kommer gjerne på spissen dersom en trener får et attraktivt tilbud i kontraktstiden fra en annen arbeidsgiver og ønsker å forlate nåværende klubb i kontraktsperioden før utløpet av bindingstiden. Situasjonen kan også være slik at det er klubben som ønsker å avslutte kontrakten med treneren før bindingstiden er løpt ut. Brudd på en avtale om bindingstid vil kunne utløse erstatningsansvar dersom det har påført den annen part et økonomisk tap.

I utgangspunktet vil en klausul om bindingstid i tidsbegrensede fotballtrenerkontrakter normalt bli ansett som gyldig. Dette forutsetter at bindingstiden har saklig grunn og at bindingstiden gjelder for begge parter. Momenter som vektlegges i denne vurderingen er hvilket behov klubben har for binding, hvilke positive og negative konsekvenser dette har for treneren, hvor forutselig bindingstiden er, hvorvidt det er en rimelig balanse mellom partenes oppofrelser og fordeler, og om bindingen er undergitt noen form for fleksibilitet.

Klubbene har ofte et visst behov for forutsigbarhet med tanke på kommende sesong. Dersom en klubb skulle risikere at treneren kunne forlate klubben midt i sesongen med én måneds varsel, kunne dette få betydelige konsekvenser for klubben. Arbeidsmarkedet for trenere er også særegent i forhold til mange andre yrker, der personlig egnethet vil kunne ha stor betydning for klubben. Å skaffe en ny trener på kort varsel midt i sesongen kan være problematisk. Videre kan det også være et argument for binding dersom klubben har foretatt investeringer i treneren. Dette kan eksempelvis være at klubben har betalt overgangsvederlag for treneren, betalt trenerkurs eller annen relevant opplæring av treneren.

Dersom en trener er uerfaren på dette området og inngår en arbeidsavtale med en klubb uten sakkyndig bistand, kan dette være et moment for at bindingstid ikke bør aksepteres. Her vil det særlig legges vekt på om treneren var i stand til å overskue de konsekvensene som en binding ville ha.

Kontraktsforholdet må videre fremstå som balansert for at klausulen om bindingstid skal være gyldig. Et tilnærmet absolutt vilkår er her at klubben må ha en tilsvarende plikt til å bevare treneren i bindingsperioden. Klubben kan ikke frata treneren retten til oppsigelse uten at de selv skal være forpliktet til å beholde treneren i avtaleperioden. Vi er derfor i tvil om bindingstidsbestemmelsen i den Standardavtalen som er utarbeidet i felleskap av Norges Fotballforbund (NFF), Norsk Toppfotball, Norsk Fotballtrenerforening og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), vil være gyldig i alle situasjoner.

Dersom arbeidsavtalen fremstår som rimelig balansert, må det etter vår vurdering kunne legges til grunn at en bindingstid på én sesong vil bli akseptert. Tilsvarende gjelder antakelig også for binding i inntil to sesonger. Ut over to sesonger er spørsmålet trolig noe mer usikkert.

Så lenge en arbeidsavtale med bindingstid er gyldig, har treneren på avtalerettslig grunnlag forpliktet seg til ikke å si opp avtalen før avtaleperioden er utløpt. Dersom treneren likevel ønsker å forlate klubben i bindingsperioden og partene ikke kommer til enighet, kan han eller hun likevel si opp sitt ansettelsesforhold etter de oppsigelsesfrister som følger arbeidsmiljøloven. En trener kan følgelig ikke ”tvinges” til å utføre arbeidet sitt. Konsekvensen av at treneren bryter en avtale med bindingstid er at treneren kan bli erstatningsansvarlig for det økonomiske tapet klubben eventuelt påføres ved kontraktsbruddet. Her kan det tenkes at treneren kan bli ansvarlig for eventuelle ekstrautgifter klubben måtte få når klubben må ut i markedet å skaffe ny trener..

På samme måte som treneren, kan heller ikke klubben som hovedregel si opp avtalen før bindingsperioden er utløpt. Dersom klubben går til oppsigelse i bindingsperioden, kan treneren i utgangspunktet på kontraktsgrunnlag kreve erstattet sitt økonomiske tap tilsvarende lønn og øvrige økonomiske ytelser som han eller hun ville ha opptjent i resten av kontraktsperioden.