-- annonse --
Juridisk rådgiving
Gjest
Av Claude A. Lenth. Partner advokatfirmaet Hjort DA

ClaudeALenthClaude A. LenthDet er pensjonen du skal leve av når du en gang slutter i arbeidslivet enten som følge av alder eller uførhet og sparingen er et langsiktig prosjekt for de aller fleste. Reglene i folketrygden ble som kjent også endret fra 1. januar 2011 og man kan trygt konstatere at pensjonsreglene etter dette heller ikke har blitt enklere. I denne artikkelen vil vi knytte noen kommentarer til reglene for privat tjenestepensjon. Dette er de pensjoner man opptjener som arbeidstaker og som kommer i tillegg det du mottar i pensjon fra folketrygden. Mer informasjon om hvilken pensjon du vil motta fra folketrygden kan du få ved å kontakte NAV (www.nav.no).

Som lønnet arbeidstaker i en fotballklubb eller annen virksomhet vil du normalt ha krav på en pensjonsordning finansiert av din arbeidsgiver, ofte omtalt som tjenestepensjon. Den såkalte OTP-loven (lov om obligatorisk tjenestepensjon) trådte i kraft 2006 og påla de fleste foretak en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning for sine arbeidstakere med virkning fra 2006.

  Følgende foretak, inkludert fotballklubber plikter å innføre tjenestepensjonsordning for sine ansatte dersom:

  1. minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
  2. minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller
  3. personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Når det gjelder valg av pensjonsordning og størrelsen på pensjonen, kan arbeidsgiver velge mellom enten å etablere en innskuddspensjonsordning hvor innskuddene minimum skal tilsvare 2% av lønn mellom 1G og 12G og maksimum 5% mellom 1G og 6G og 8% mellom 6G og 12G, eller en såkalt ytelsespensjonsordning hvor arbeidsgiver forplikter seg til å dekke differansen mellom beregnet folketrygd og et bestemt nivå (maksimum 70%) basert på sluttlønnen ved oppnådd pensjonsalder.

  G er det samme som folketrygdens grunnbeløp som for tiden utgjør kr. 82.122,-.

Minimumsnivået i en ytelsespensjonsordningen skal gi minst like mye pensjon som tilsvarende minimumsnivå ved en innskuddspensjonsordning. Det beregnes ikke pensjon av den delen av lønnen som eventuelt overstiger 12G og det beregnes normalt heller ikke pensjon av utgiftsgodtgjørelse, naturalytelser eller bonus. For å få full pensjon kreves normalt minimum 30 års opptjeningstid og at du i tillegg er ansatt i foretaket frem til opptjeningsalder (minimum 67 år, maksimum 75 år).

For arbeidsgivere vil normalt en innskuddsordning gi mer forutberegnelige og lavere kostnader enn en ytelsesordning og i næringslivet har det i de senere år derfor skjedd en gradvis overgang fra ytelsesordninger til innskuddsordninger. Sett fra en arbeidstakers ståsted er det ikke gitt at en innskuddsordning etter omstendighetene vil være like gunstig som en ytelsesordning. Hvis arbeidsgiver først velger en innskuddsordning vil det få stor betydning for hvor mye du sitter igjen med i pensjon avhengig av om arbeidsgiver tilbyr deg minimumsløsningen på 2% årlig sparing av lønn eller en ordning inntil maksimumsgrensene. Arbeidsgivers tjenestepensjonsordninger skal gjelde likt for alle arbeidstakere i foretaket. Du må ha vært ansatt/medlem i pensjonsordning i minst 12 måneder på fratredelsestidspunktet for å kunne beholde opptjent pensjon hos arbeidsgiver. Har du vært medlem i en ytelsesordning vil du da motta en såkalt fripolise. I innskuddsordninger omtales det som pensjonskapitalbevis. Hvis du ikke allerede har en pensjonsordning hos din arbeidsgiver bør du snarest kreve at arbeidsgiver får dette på plass og hvor det er aktuelt, med tilbakevirkende kraft fra det tidspunkt ansettelsesforholdet startet.

-- annonse --

Cron Job Starts