Inngåelse av avtale om trenerengasjement

Av advokat Toralf Wågheim. Advokatfirmaet Hjort DA

Et resultat av dette kan være konflikter på arbeidsplassen, som igjen kan føre til at partene går fra hverandre eller i verste fall ender opp med en sak for domstolene. Mange av disse problemene kan med enkle grep unngås.
  For mange trenere er det nå tid for kontraktsforlengelser eller inngåelse av nye trenerengasjementer. Vi vil her gi enkelte tips som kan bidra til å skape mer ryddighet og forutsigbarhet i arbeidsforholdet.

Skriftlig avtale

Vi anbefaler generelt at alle trenere bør be om en skriftlig arbeidskontrakt. Dette gjelder uavhengig av hvilket nivå treneren befinner seg på, også i de lavere divisjoner og ved trenerengasjementer for aldersbestemte lag. I mange tilfeller er en trener å anse som en arbeidstaker i arbeidsmiljølovens forstand og da plikter klubben som arbeidsgiver å utarbeide skriftlig arbeidskontrakt. Vi ser ofte at muntlige avtaler er en kilde til konflikter mellom partene om hva som faktisk er avtalt. Ved å utarbeide skriftlig kontrakt, slipper man denne typen konflikter. Når det gjelder det nærmere innhold i arbeidskontrakten, bør avtalen som et minimum regulere følgende forhold:

Trenerens lønn og eventuelle andre ytelser

Lønnen bør fremgå av avtalen. Dersom treneren skal ha rett til eksempelvis bonus, reisegodtgjørelse, personalforsikringer, dekning av mobiltelefon og hjemmekontor, bør også dette inntas i kontrakten. For trenere i høyere divisjoner kan det være viktig å prøve å få inn i avtalen at klubben skal betale full lønn under sykdom, med fradrag av eventuelle trygdeytelser. Uten en slik regulering, vil treneren risikere ett ikke ubetydelig inntektsbortfall ved sykdom dersom treneren har høyere lønn enn det folketrygden dekker i disse tilfellene. Folketrygden dekker maksimalt 6 ganger grunnbeløpet pr. år i sykepenger (pr. dags dato utgjør èn G kr 75 641), det vil si kr 453 846. For trenere i lavere divisjoner har vi sett at enkelte klubber tilbyr godtgjørelse etter reiseregning i stedet for alminnelig lønn. Dette er en ordning som vil være ulovlig og som vi sterkt fraråder. Dersom ordningen kan ses på som skjult lønn, kan treneren ilegges straffeskatt etter ligningsloven. Vi har på samme måte sett tilfeller hvor klubber engasjerer trenere som oppdragsmottakere (i motsetning til arbeidstakere) for å blant annet unngå skatt og arbeidsgiveravgift. Også slike tilfeller kan være ulovlige med tilleggsskatt for treneren som konsekvens. Man må derfor være klar på at lønn skal utbetales som alminnelig lønn, hvor klubben betaler arbeidsgiveravgift og foretar skattetrekk på vanlig måte.

Kontraktens varighet

Fast ansettelse er det beste, men både arbeidsmiljøloven og standardkontrakten åpner for midlertidig ansettelse av trenere, noe som også er det mest vanlige i praksis. Vi anbefaler at partene fastsetter varigheten av engasjementet så nøyaktig som mulig. Skal arbeidsforholdet vare i tre sesonger, bør det også fastsettes hvilken dato treneren skal begynne arbeidet og hvilken dato arbeidsforholdet skal opphøre.

Arbeidsoppgaver

Som et siste punkt vil vi trekke frem at kontrakten bør ha en regulering av trenerens arbeidsoppgaver. Det bør for det første fremgå hvilken stilling treneren har (hovedtrener eller assistenttrener) og videre hvilke arbeidsoppgaver stillingen medfører. Dette er hensiktsmessig av flere grunner, herunder at klubben ikke i ettertid ved eventuell konflikt kan gjøre gjeldende at treneren har unnlatt å utføre arbeidsoppgaver som etter klubbens mening tilligger trenerstillingen. I noen tilfeller har vi også sett at klubber har forsøkt å frata trenere arbeidsoppgaver, og hvor mangel på skriftlighet har reist spørsmål om trenerens ansvarsområde.