-- annonse --
Nyheter
81-ÅRGANGEN: Faksimile fra avisoppslag da Åssiia spilte finalen i Norway Cup i 1979, og lagkaptein Odd Johnsen fikk hilse på selveste Bobby Charlton.
Øyvind Larsen
Øyvind Larsen
Utviklingsavdelingen barn og ungdom, NFF

952 41 127

Frivilligheta besto av omsorg og kompetanse. Vi var 35. Vi avslutta som 16-åringer med to elleverlag. Da må vi ha vært over 22. Etter hvert fikk vi inn gode trenere. Veldig gode trenere. Og laget hadde et høyt aktivitetsnivå. De trente mye. De trente godt og riktig. 1. laget blei bra. «Borettslaget» slo «kretslagene» Brann, Godset, Lillestrøm. og Vålerenga. Spilte jevnt med Stabæk, Molde og Bodø/Glimt. Laget blei nr. 3 i den beste 16-års serien i Norge: Østlandets interkrets. Klubben hadde ikke juniorlag. De beste gikk etter hvert. Riktig og naturlig. Mange av de andre var med på junioropprykk fra 3. div til 1. divisjon i Oslo. Der er juniorlaget fortsatt. Vi samarbeida flott med lokal toppklubb. Flere av gutta hospiterte tidlig. Fire av gutta gikk dit som 17- åringer.

Åssen går´e med 98 – gutta nå – på banen altså?

De har runda tjue år. To spiller i OBOS-ligaen. En har aldersbestemte- og ungdomslandslamper. Fire spiller i PostNord-ligaen. 6 spiller i Norsk Tipping-ligaen. Seks spiller i de lavere divisjoner.
En eller flere har muligheten til å nå Eliteserien. Alle vil ha et lykkelig liv i fotballen. Alle har fått en ballast med seg. Gjennom fotballen. En god ballast. Å ha med seg videre i livet. Mye av ballasten blei skapt på hjemmebane.

Åssia 1981–årgangen

Åssiden IF hadde en lignende gullårgang på seint søtti-, tidlig åttitallet. Laget slo ut i full blomst i Norway Cup 1979. De tok skalpen på Åfjord, Sogndal, Vesta – Sverige, Bærum, Molde og Brann. Før de tapte finalen knepent 1-0 for Dumbarton fra Skottland. Norway Cup i 1979 er fortsatt på våres lepper – hjemme på Åssia. Spørr Odd Johnsen – seinere Mjøndalen-, Brann- og Strømsgodset-spiller - om karrierens høydepunkt? Norway Cup finalen kommer pinadø øverst på den lista.

Minnenes teater

I forrige århundre deltok alle i Norway Cup. Også godt inn i det nye. Topplaga kom med sine lag. Nær alle spillere som har prega norsk toppfotball har vært med. Så var vi breddeklubba også med. Bredde møtte topp. Topp møtte bredde. Norway Cup blei fotballens smeltedigel. Noe sånt som det her:

Norway Cup

Vi møter fjord, fjell, dal, bygd, by
Vi møter kraft, langpasninger og susende taklinger
Vi møter finter, dragninger og spektakulære mål
Vi møter kontinent
Vi møter Europa, Afrika, Amerika, Asia, Oseania
og Åssia
Vi møter verden
Vi møter tørst
Vi møter sult
Vi møter slitne bein
Vi møter jubel og salte tårer
Vi møter seier, uavgjort og nederlag
Vi møter vennskap og galskap
Jeg møter hu
Du møter han
Vi møter dem

Odd Johnsen er ikke aleine om å ha Norway Cup høyt oppe på merittlista. Spør – så får du svar. Norway Cup er minnenes teater.

Vinden snur

Globaliseringa kommer. Billige flyreiser kommer. Fotballreisebyråer kommer. Eliteturneringer kommer. Med bedre baner. Med hoteller. Med motstand som klinger. På leit etter referanser.
Sletta blir for dårlig. Motstanden blir for dårlig. Spillet med høyt press og lange baller blir for dårlig. Klasserommet og sovesalen blir for dårlig. Tida for restitusjon blir for knapp. Flere og flere lag fra de øverste divisjoner blir borte. Norway Cup blir en B – turnering. Spesielt i ungdomsklassene. Herming er en god læringsform om de du hermer etter gjør de riktige tinga. Om du hermer etter dårlige eksempler, er det en dårlig læringsform.
  Jeg kjenner en kar veldig godt. Veldig godt. Han spilte på juniorlaget til den lokale toppklubben. De trente hele uka, mens Norway Cup foregikk et steinkast unna. De trente akkurat som i de andre 42 treningsukene i året. Han skjønte ingenting. Hvorfor var de ikke med? Hvorfor kunne de ikke bygge lag – i dobbelt forstand – på Sletta? Han hadde aldri vunnet Norway Cup. Nå hadde han hatt sjansen. Trenerne hadde dessverre lært leksa si: for dårlig motstand, for dårlige baner osv.

Klasseskille i fotballen

Denne utviklinga er blitt forsterka med opprettelsen av Nasjonal serie 16 – og 14 år. Heldigvis klarte man å lage 14-års serien til en delvis kretslagsserie. Norsk Toppfotball med sine medlemsklubber arrangerer sine interne turneringer. Inngangen til både seriene og turneringene er divisjonen til A-laget. Ikke nivået lagene innehar. Forstå det dem som kan.

Eliteturnering i Norway Cup

For å bøte på fraværet av topplag i Norway Cup har man laget en mini-elite Norway Cup. For jenter 17 år og gutter 16 år. Totalt 16 lag spiller sin egen Norway Cup. På egen bane. På bedre bane. Med lengre restitusjonstid mellom kampene. Godset vant gutteturneringa. Vålerenga vant jenteturneringa. Ære være. Gleden over å vinne er ekte. Vær stolte. Men jeg hiver malurt i begeret, eller i pokalen: Dere var ikke med i Norway Cup. Dere vant en eliteturnering. Historiene jeg starta med: om «et borettslag» og Åssia er flotte i seg sjøl. Men de er noe mer enn som så. Både Årvoll IL og Åssiden IF fikk være med. Sånn er det ikke nå.

Å by på seg sjæl.

Nils Arne Eggens Rosenborg bøy på seg sjøl. Brakka blei åpna for alle. Hver måned satt RBK gutta – som hadde vinni på San Siro – seg på bussen. For å reise rundt i Trøndelag. Spilte mot 4. og 5. divisjonslag. De dro til Røros, til Rørvik, til Namdalen, til Fosen. Spilte oppvisningskamper. Og spiste vafler på klubbhuset etterpå. Hvorfor? De gjorde Rosenborg til Trøndelags lag. De fylte opp Lerkendal. Mannen med den nasale stemmen hadde sagt: strategisk omdømmebygging. Vi andre sier: RBK bøy på seg sjøl.

Norgesmesterskapet i fotball

1., 2. og 3. runde i NM er en suksesshistorie. Toppserielaga drar ut i Norge. Møter bredden. Møter folket. Innimellom – hyppig i år – møter de jevnbyrdig motstand. Om en skal følge logikken og utviklinga som skisseres ovenfor, bør topplaga komme inn i 3. runde. Om så skjer vil det definitivt svekke norsk toppfotball omdømme og relasjon til resten av fotballfamilien. Men jeg har tru på at toppklubbene nettopp ser nytteverdien av å delta fra start.

Det er mer enn bortebom

Kun å være sammen med dem du er dønn lik - på og utenfor banen – gir liten ballast for resten av livet.
Det er mye læring i å møte – innimellom dårligere motstand enn deg sjøl: Laget får øvd på å komme inn i siste 1/3 hyppigere. Laget får flere innleggsituasjoner. Spillerne kommer opp i flere 1:1-situasjoner med ball. Spillerne kommer opp i flere 2.:1-situasjoner med ball. Spillere kommer opp i flere avslutnings- og aleine med keepersituasjoner. Lista kan lages lengre.
Å øve på å representere en toppklubb – blant alle - er også god læring. Innimellom er det flott å bo på hotell – turneringer. Ikke for å hente referanser på de beste hotellene. Men for å sove godt, spise riktig: restituere optimalt.

Like fullt er det – innimellom – lurt å sove i et klasserom: For å få Åsanes juniorjenter ved siden av seg. Høre andre prompe, ha prompekonkurranse, høre andre snakke i søvne, se andre gå i søvne. Det er lagbygging det. Spillerne glemmer det aldri. Det får hedersplass i Minnenes Teater.

Mer enn en appell

Jeg har tru på at toppklubbas lag og spillere innimellom møter sine egne. Jeg har tru på at toppklubbas lag møter lange baller, høyt press, sklitaklinger og rævafotball. Jeg er rimelig sikker på at toppklubbas spillere vil trives på Sletta. Som vi gjorde det.

Jeg har tru på at toppklubba møter opp på Sletta – neste år. For å møte sine egne.

Jeg siterer avdøde Arild Berg:
«Om jeg sørger over at jeg ikke fikk fullbyrdet meg selv som fotballspiller. Men greia med fotball; det handler like mye om da du var en liten gutt, du fikk være ute litt lenger på kvelden, du kom hjem med grønske på shortsen og la deg omtrent med fotballskoene på. Du skal vinne bra mange cupfinaler for å trumfe gleden du følte ved fotball som syvåring ...»

Dette oppsummerer alt. Flest mulig må få oppleve go´ilinga i magen gjennom fotballen. Da må alle by på seg sjæl. Dette er min kampsak. Jeg gir meg ikke før torva tar meg.

-- annonse --