-- annonse --
Nyheter
SPILTE ALT: Lagkaptein Maren Mjelde – her i duell med Englands Beth Mead i kvartfinalen – var en av fem norske jenter som spilte samtlige minutter for Norge under VM i Frankrike. De andre var keeper Ingrid Hjelmseth, Maria Thorisdottir, Kristine Minde og Ingrid Syrstad Engen. Foto: NTB scanpix
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

VMlogoFrankrike2020• Artikkelen er hentet fra NFTs medlemsblad Fotballtreneren, nr. 4/2019.

FIFA-presidenten kaller den måneden sommerens verdensmesterskap varte for et enestående utstillingsvindu.
  – De 31 dagene med fotball er bare toppen av isfjellet. Det er stadfestelsen av den eksepsjonelle, verdensomspennende vekstprosessen som har styrket både struktur og interesse for kvinnefotballen. Turneringen samlet over en milliard TV-seere, og kvaliteten på fotballen bare øker, oppsummerer Infantino.
  Han mener mesterskapet er et speilbilde av en periode med en vekst, evolusjon og framgang uten sidestykke for kvinnefotballen.

146 scoringer

FIFAs Tecnhinal Report er som vanlig spekket med spennende statistikk fra sommerens mesterskap. Frankrike-VM var det andre VM for kvinner med 24 lag i sluttspillet. Og nøyaktig som i 2015, ble det scoret 146 mål i årets turnering. 27% av målene kom etter dødball, og 25 av kampene endte med ettmålsseier – det samme som for fire år siden.

Samtidig viser tallene at 87% av kampene i årets VM ble vunnet av det laget som scoret først, en økning fra 71% i 2015 og 67% i 2011. Viktigheten av å score først forsterkes ytterligere av tallene som viser at bare i fire kamper i Frankrike-VM maktet det laget som havnet under i en kamp, å komme tilbake og vinne kampen.

I lys av dette har FIFA-presidenten sine ord i behold når han skriver at USA tok et fortjent VM-gull. Med 26 scoringer stod USA for hele 18% av mesterskapets totalt 146 scoringer. 13 av dem kom i de innledende gruppespillkampene, og samtidig scoret de to mål i alle kampene fra åttendelsfinalen til finalen. I alle kamper unntatt i finalen scoret USA før 13 minutter var spilt – de scoret alltid først i sine kamper og lå aldri under.

27 mål på headinger

Under Frankrike-VM ble det også scoret 27 mål på headinger, fire flere enn under mesterskapet i Canada i 2015. 
  15 av målene på hodet kom i tillegg i åpent spill, ikke etter dødball. FIFA-rapporten mener det forteller om lagenes gode evner til å bruke siderommene og levere presise, gode innlegg. Det pekes også på en imponerende evne til gode bevegelser og timing av løp i boksen. 

Dødballer er gjerne en x-faktor, og i Frankrike ble ti kamper avgjort etter scoringer på dødball – to av disse ti ble til uavgjort resultat som følge av dødballscoringer.
  Like fullt viser VM-statistikken at det i gjennomsnitt måtte 36 cornere til for å få scoring – åtte flere enn i 205-VM.

De beste hadde ballen

FIFA-tallene fra VM-sluttspillet viser dessuten at de beste lagene hadde ballen mye. Tre av de fire semifinalistene; USA, Nederland og England gikk til de siste kampene med en gjennomsnittlig ballbesittelse på 55% eller mer i sine kamper. 
  Sett i sammenheng med at bare 9% av pasningene i VM var langpasninger, bygger dette opp under en tendens til at lagene spilte flere kortpasninger og bygde opp angrepene tålmodig. Her peker FIFA i tillegg på utviklingen av midtstopper-rollen som vesentlig. Flere og flere midtstoppere spiller en større og større rolle i angrepsoppbyggingen enn tidligere, og har bedre offensive ferdighet og et større register og repertoar å spille på.

Hyppige posisjonsbytter

Frankrike-VM var dessuten preget av lag som var godt organisert defensivt. Dette stilte nye og større krav for å lykkes offensivt, og FIFAs Technical Report peker på de hyppige posisjonsbyttene mellom spillere som et av mesterskapets mest fascinerende taktiske elementer.
  Ikke bare skjedde dette på sidene, som tidligere har vært mest vanlig. I sommerens mesterskap så man ofte dette også sentralt i banen, der rotasjoner og posisjonsbytter ble brukt ofte for å skape ubalanse hos motstanderen, både posisjonelt og numerisk.
  Lagene greide med dette å skape overtallssituasjoner både på kantene og sentralt, også takket være gode individuelle ferdigheter og god nærteknikk. 

Raske gjenvinninger

Et annet trekk i VM var at de fleste lagene gikk «all in» for å vinne ballen hurtig tilbake etter at de mistet den. FIFA-statistikken viser at hele 61% av gjenvinningene skjedde innen sju sekunder etter at laget mistet ballen.
  Frankrike og USA hadde en gjennomsnittlig gjenvinningshøyde omtrent på midtstreken – som de to beste.
  – Dette er en klar indikasjon på hvor høyt lagene var villige til å presse når de mistet ballen. Det viser også hvor forberedt lagene var på å ta risiko når de hadde ballen, ved å sende mange spillere framover. Dette gjorde at når de mistet ballen, hadde de allerede mange spillere høyt i banen, og med det muligheten til umiddelbart å trykke til for en gjenvinning høyt i banen, oppsummerer FIFA i VM-rapporten.
  Det påpekes at dette var en klar forhåndsbestemt taktikk for de fleste lag, ettersom lagene presset som en kollektiv enhet.

I etablert spill framstod lagene langt mer kalkulert i forsvarsspillet, med en klar prioritet på å holde laget kompakt og med mål om å redusere rommet mellom lagdelene. Et grep for å lykkes med dette var at backlinjen pushet framover for å minimere rommet foran seg, noe som underbygges av tall som viser at «gjennomsnittshøyden» i banen for laveste forsvarsspiller i det defensive spillet var 37 meter fra eget mål – faktisk to meter høyere enn når laget selv hadde ballen. 

En konsekvens av dette var at overgangsspillet og raske kontringer ble et svært viktig offensivt virkemiddel under mesterskapet. 

Hva så med Norge?

Her er noen nøkkeltall for Norge fra Frankrike-VM, etter tre innledende kamper (Nigeria 3-0, Frankrike 1-2 og Korea 2-1), seier i straffesparkkonkurranse etter 1-1 mot Australia i åttendedelsfinalen og 0-3 mot England i kvartfinalen:
  • 7 mål scoret – alle fra innenfor 16-meteren. To av scoringene kom etter åpent spill, tre etter dødball (1 på corner, 2 på straffe) og to selvmål.
  • 7 mål sluppet inn – fem av dem fra innenfor straffefeltet. Fire baklengs kom i åpent spill, tre etter dødball (1 på corner, 1 frispark og 1 straffespark).
  • Norge hadde i gjennomsnitt 12,2 avslutninger pr. kamp – fire avslutninger på mål. Dette viser at Norge trengte 8,7 avslutninger – 2,9 avslutninger på mål – pr. scoring i VM. 
  • I VM hadde Norge ballen en gjennomsnittlig ballbesittelse på 49%. 42% av tida hadde de ballen på egen tredjedel, 40% av ballbesittelsen skjedde på den midterste tredjedelen, mens 18% av tida hadde Norge ballen på motstanderens tredjedel av banen.
  • I gjennomsnitt hadde Norge 454 pasninger pr. kamp – med en treffprosent på 76.
  • En av fire ganger hvor Norge tok seg inn på motstanderens tredjedel, endte det med avslutning mot mål. 

Sammenlignet med de andre VM-nasjonene viser statistikken i FIFAs Technical Report at Norge ligger ganske jevnt i midtsjiktet på de fleste av de målte parameterne.
  Norge er blant de beste når det gjelder å avslutte angrepene med skudd mot mål. 71% av gangene laget var innenfor 16-meteren, fikk de avsluttet angrepene. Tilsvarende tall for avslutninger fra utenfor feltet var 29%.
  Også når det gjelder antall løpte kilometer, og antall høyhastighetsløp var Norge på øvre halvdel blant VM-lagene. 

  Samtidig var de norske jentene blant VMs svakere lag når det gjelder innlegg – med 11 innlegg i gjennomsnitt pr. kamp. Til gjengjeld er 29% av innleggene definert som vellykkede – best av alle, likt med verdensmester USA. 
  Også når det gjelder antall ganger laget kommer seg inn på motstanderens siste tredjedel av banen og inn i straffefeltet, kommer Norge dårligere ut enn de fleste, som nummer 20 av 24 lag.

• Les hele den tekniske rapporten på FIFAs hjemmesider

-- annonse --