-- annonse --
Nyheter
OPP OG FREM: – Vi har løftet norsk fotball og 2018 har gitt oss mange fremganger. En rekke andre, store europeiske land kan ikke matche lille Norge i et helhetsperspektiv om vi ser de siste seks årene, sier A-landslagets sportssjef Nils Johan Semb, her sammen med Tore Reginussen. Foto: NTB scanpix
Teddy Moen
Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

 • Artikkelen er hentet fra NFTs medlemsblad, Fotballtreneren, nr. 1/2019.

Som trener og fagmann har han arbeidet i NFF siden 1990, og hans erfaringer gjennom snart 30 år er verdt å lytte til. Selv har han stått fjellstøtt når kritikken over norsk landslagsfotball har haglet.
  For sort/hvitt er ikke bildet Nils Johan Semb har på netthinnen når han gjør opp status etter et fremgangsrikt landslagsår.
  – Slik er media. Røyken lå tykk, men brannslukking har funnet sted. Selv synes jeg mye av kritikken mot landslagene og NFF verken var riktig eller berettiget, da analysene ofte er overfladiske og tuftet på følelser.
  Nå mener Nils Johan at røyken har forsvunnet og at finværet har overtatt. Da ser man klarere, mener han.

– Vi som har dette som jobb og blir målt på hva vi oppnår, må se på rene tall og objektive fakta. Ja, 2018 var et meget godt landslagsår, men resultatene kom ikke «over natten». Vår oppgave er å vurdere innsatser og resultater i et videre perspektiv.
  Sjøl trekker han frem arbeidet som startet allerede på begynnelsen av 2000-tallet med toppspillerprosjektet i NFF.
  – Sammen med toppklubbene laget vi en gruppe på åtte trenere som skulle drive oppfølging og kompetanseoverføring i forhold til et utvalg av talenter i alderen 15-21 år. 
  Her ble på mange måter grunnlaget for hva man ser i dag lagt. Fokuset på talentutvikling ble forsterket og forståelsen for å sette av trenerressurser for veiledning og oppfølging ble avgjørende.
  – Slik skapte man en ny prestasjonskultur i arbeidet med talentene som 10-12 år i etterkant har gitt oss større talenter og flere heltidsansatte fotballtrenere.

Godt arbeid i mange leirer

Nils Johan er den første til å berømme det gode arbeidet som gjøres i aksen mellom klubb-krets-forbund for å forklare den positive utviklingen i norsk fotball.
  – Nøkkelen er de gode samarbeidsmodellene som er laget rundt omkring i landet. Vi har fått på plass en felles forståelse i samspillet mellom utviklingsklubber, landslagsskolen, aldersbestemte landslag og aktiviteten i toppklubbene. Man har et mye bedre system enn tidligere for identifisering, seleksjon og utviklingsarbeid, som må settes på plass for våre
unge talenter allerede fra 12-13 årsalderen.
  Han applauderer også den satsingen som skjer nå med et økt fokus på utvikling av bedre fotballtrenere.
  – I møtet med spilleren er fotballtreneren den viktigste faktoren for å utvikle talenter på veien mot toppfotball. Dette er en krevende prosess hvor kunnskap og kompetanse behøves. Da må vi sørge for at treneren får utdanning og faglig påfyll. Samt at det skapes bedre rammebetingelser for at fotballtreneren kan følge godt nok opp.

Nils Johan Semb er tilfreds med at flere trenere nå ansettes på heltid og kan satse mer på en karrierevei som yrkestrenere.
  – Her har både toppklubbene med sine akademier og NFF gjennom landslag og kretser, bidratt til å skape mange nye og spennende stillinger for norsk fotball. Dette vil gi oss flere og bedre trenere i årene som kommer.

Trenertyper og metodikk

Det gleder Nils Johan at interessen for trenerutdannelse er styrket. Og at NFF, toppklubbene og utviklingsklubber over det ganske land er villig til å investere mer ressurser i utdanning og stillinger.
  – Men det er naivt å tro at fordi man har flere og bedre tilbud til trenere, får vi automatisk frem flere fremragende fotballtreneren og eksperter. Å bli en fullbefaren fotballtrener tar lang tid, med oppturer og nedturer. Man må være villig til å forsøke mye, bruke det meste av sin tid på studier og refleksjon, oppsøke utviklingsmiljøer, ta alle typer oppgaver når muligheten byr seg, samt være tålmodig på trenerveien.

Selv mener han at tiden er inne for å diskutere litt hvordan trenerrollen bør se ut fremover. Nils Johan synes det er spennende å se betydningen av nye verktøy og teknologi som understøtter trenerens arbeid med analyse og objektive fakta. Og at det er nødvendig å kunne gi «tydeligere» svar til spillere, foresatte og andre når spørsmål stilles til treningsinnhold og metodikk.
  – Men vi må ikke glemme at den viktigste og avgjørende ferdigheten en fotballtrener må ha, er evnen til å være dyktig på treningsfeltet i møtet med spillerne og støtteapparatet. Det er på praksisfeltet bildene fra analysen og teorien skal omsettes til praktisk og konkret handling. For mange utenforstående, som media, foresatte og kanskje mer novise trenere, kan dette virke som en enkel del av treneroppdraget. Det er det ikke!
  – Dette må en ta innover seg i trenerutdannelsen og i oppfølgingen fra veiledere og mentorer hvis oppgave er å utvikle fotballtrenere som fagfolk, mener Nils Johan.
  – Fotball er spill-motspill, hvor ferdigheter på individ, relasjonelt og som lagenhet er avgjørende for utvikling og fremgang. Så treneren må være en dyktig pedagog. Ledelsesaspektet ved trenerrollen må heller ikke undervurderes. Man skal bygge lag, og rekruttering, utvikling og samspill er sentrale faktorer treneren må kunne håndtere. Trenerrollen er veldig kompleks. Samtidig må man ikke grave seg ned i detaljene. Helheten er viktigst. Men dette bildet er ikke alltid like tydelig når man starter opp som trener.

Nils Johan bestemte seg sjøl tidlig for å satse på trenergjerningen. Med en spillerkarriere bak seg på Ørn-Horten rett under toppen av norsk fotball, tok han lærerutdanning kombinert med hovedfagsstudier ved Norges idrettshøgskole. Samtidig var han trener for Eik Tønsberg, som flere år banket på døra til Eliteserien og som kom helt til semifinalen i NM i 1988. Det betyr at han har vært en sentral del av norsk toppfotballs utvikling fra amatørfotball inn i profesjonell fotball.

Tilbake til fremtiden

– Norsk fotball hadde en fantastisk periode på 90-tallet, hvor vi var innovative. Dette kom i kjølvannet av at en rekke unge og fremadstormende trenere, som Nils Arne Eggen, Drillo, Kjell Schou Andreassen, Tor Røste-Fossen, Svein Haagenrud med flere, systematiserte tilnærmingen til fotballspillet på 80-tallet og bidro entusiastisk med innspill. Oppskrifter og ideer på spillestil, treningsmetodikk og øvelser. Ut av dette kom Rosenborgs fremganger og tre sluttspill med A-landslaget.

Semb mener at norsk fotball fortsatt har mye å lære av det som ble gjort den gang. Viljen til hardt og målrettet arbeid, samt forståelsen om at det er verdier i vårt nordiske tankesett, kultur og fotballtilnærming, som er verdt å ta vare på.
  – Stram defensiv organisering, god fysikk, overgangsspill og duellkraft i begge boksene er kvaliteter som bør ligge der om vi skal konkurrere med lag og land fra større fotballnasjoner. Men uavhengig av spillestil og det kollektive, er norsk fotball naturlig nok avhengig av å dyrke frem enkeltspillere på et høyt nivå.

Dette er kanskje det området Nils Johan er mest tilfreds med. At norsk fotball har klart å få frem talenter som Ødegaard, Ajer, Berge og Braut Håland. Spillere som i ung alder har tatt steget ut i europeisk fotball, er sentrale i sine klubber og har et stort utviklingspotensial.
  – Dette viser at vi ferdighetsmessig henger med. Vår utfordring er tempoet og intensiteten i treningshverdagen. At unge spillere hver dag – hele året – blir utfordret i treningshverdagen og får matching på godt nok nivå. Derfor er det helt riktig at en del av våre fremste, unge spillere må søke ut til miljøer som er foran norsk fotball for å finne utfordringer gode nok.

Han gleder seg over å se flere talenter i norsk fotball og at de nå gjennom aldersbestemte landslag kan supplere klubbhverdagen. En av de viktigste kampene Nils Johan vant gjennom med i sin tid som toppfotballsjef var å få ressurssatt en mer omfattende satsing på landslagene. Det mener han har betalt seg.
  – Nå ser vi at våre aldersbestemte landslag er med i det øvre sjiktet i sluttspillene i UEFA, og dette året skal vårt U20-landslag spille VM i Polen. Det har ikke noe norsk landslag gjort siden 1992. Gjennom denne matchingen kan vi lykkes bedre med å sørge for at overgangen fra talentfull ung spiller til fullbefaren voksenspiller og proff, kan bli enklere.

Den store utfordringen

For det er i årene fra unge spillere er 17-18 år til de er 22-23 år «slaget» vil stå. Det er disse årene som er avgjørende for om man stopper opp eller lykkes med å ta steget inn i toppfotballen – men også å bli der over tid.
  – Dette er noen krevende år. Man skal kombinere skole eller studier med en toppfotballsatsing. Så skal man matches riktig og man behøver dyktige trenere som kan omgjøre potensial til det som man konkret behøver som profesjonell fotballspiller. Det mentale er avgjørende her, at man er tålmodig og at spilleren får de mulighetene som de behøver. I en tøff verden hvor resultatene teller mye, er det lett for å sette unge spillere til siden til fordel for rutine og stabilitet.

Her mener Nils Johan at hovedtrenere og klubbmiljøene må ta større ansvar og tørre å satse mer på talentfulle spillere. Til fordel for middelmådige utenlandske spillere og kanskje spillere som har kommet mot slutten av karrieren.
  – Unge spillere må skaffe seg mye spillerfaring for å vokse, men disse spillerne må også forstå at de må ha potensial godt nok og slåss for hver mulighet. Det holder ikke å ha stempelet «lovende» og spilt X-antall aldersbestemte landskamper – om du ikke klarer å omgjøre denne kompetansen til noe som er verdifullt for et A-lag som spiller om tre poeng hver uke. Profesjonell fotball er en tøff verden, hvor kun de beste får plass!

Nå skal Nils Johan Semb konsentrere seg om å være sportssjef rundt A-landslaget på herresiden. Han innrømmet at de i perioder har vært en krevende oppgave å fylle rollen som toppfotballsjef. Likevel ser han tilbake på disse årene med glede og tilfredshet.
  – Vi har løftet norsk fotball og 2018 har gitt oss mange fremganger. En rekke andre, store europeiske land kan ikke matche lille Norge i et helhetsperspektiv om vi ser de siste seks årene. Kanskje er vi bedre enn mange tror? Kanskje er det et blaff? Kanskje sannheten ligger et sted midt imellom?

Nils Johan gir alle rett til å ha sine egne refleksjoner rundt disse spørsmålene. Selv er han overbevist om at norsk fotball er på rett vei, men mener at man aldri skal bli helt fornøyde.
  – Alle ønsker at de neste årene skal gi et enda bedre sluttprodukt. I et slikt perspektiv har våre toppklubber en viktig rolle. Desto bedre hverdag, jo bedre spillere sender vi ut i Europa og i verden forøvrig.
  Ingen tjener på arroganse når det går knirkefritt, og ingen tjener på overdreven underdanighet i dårlige tider.

FAKTA

ALDERSBESTEMTE LANDSLAG
(Aldersgrupper som er sluttspill-lag)

  • Jenter 19

2013: EM sluttspill
2014: EM-semifinale
2015: EM sluttspill
2016: EM sluttspill
2018: EM-semifinale

  • Jenter 17

2015: EM sluttspill
2016: EM-semifinale
2017: EM-semifinale

  • Herrer U21

2013: EM bronse
2016: EM playoff
2018: Mulighetene for ett EM-sluttspill, ble redusert etter at en administrativ feil ble gjort i NFF som fratok laget poeng.

  • Gutter 19

2018: EM-sluttspill – 5.plass og kvalifisert for U20 VM i 2019
2019: U20 VM sluttspill

  • Gutter 17

2017: EM sluttspill (for første gang i historien!)
2018: EM sluttspill (1/4-finale!)

SENIORLANDSLAGENE
(deltakelse i sluttspill)

  • Kvinner A

2013: EM finale - sølvmedalje
2015: VM sluttspill - 1/8 finale
2017: EM sluttspill - gruppespill
2018: VM kvalifisering - vinner av gruppa foran EM-vinner Nederland
Status: 2019 VM sluttspill og dermed klar for historiens 8. VM-sluttspill på rad, dvs. deltakelse i alle sluttspill siden FIFA arrangerte første VM tilbake i 1991.

  • Herrer A

2015: VM kvalifisering: Playoff
2018: Vinner av Nations League-gruppen med åtte seire på ti kamper
Status: Et ungt lag i rivende utvikling og med solid tillit i dagens fotball-Norge. Skal nå inn i EM-kvalifisering, men har oppnådd en ekstra mulighet gjennom å vinne puljen i Nations League

NILS JOHAN SEMB
Sportssjef Norges A-landslag
1990-1998:          U- og OL-landslagstrener
1998-2003:         A-landslagstrener
2009-2018:         Toppfotballsjef
2018:                    Sportssjef A-landslaget
Ellers:
2006-2009:         Ekspertkommentator i TV2
2008:                     U18 landslagstrener

 

-- annonse --