-- annonse --
Nyheter
RAPPORT: Norsk Toppfotball offentliggjorde tirsdag Akademiklassifiseringsrapporten 2019.
Gjest
Fotballtreneren

Akademiklassifiseringen er utviklet i et samarbeid mellom Norsk Toppfotball og toppklubbene for å sørge for at Norge kan ta opp konkurransen med de fremste utviklingsnasjonene i Europa. 
  Den første Akademiklassifiseringsrapporten kom høsten 2017. Tirsdag ble 2019-rapporten for Akademiklassifiseringen offentliggjort.

Ser lysere ut enn på lenge

I sin innledende kommentar er NFFs elitedirektør Lise Klaveness tydelig på at pilene peker rett vei i norsk fotball.
  – Referansen – altså kunnskapen og forståelsen av hva som kreves for å oppnå de målsettingene man setter seg, er en grunnleggende forutsetning for å kunne realisere ønskede resultater. Dette kan høres opplagt ut, men i snart tjue år har gapet mellom norsk fotballs uttrykte ambisjoner og internasjonale resultater vært urovekkende stort. Heldigvis, ser det lysere ut enn på lenge, skriver Klaveness og legger til:
  – Samtidig som vi nå skal tillate oss å feire framgangen, så er det helt avgjørende at vi ikke tillater oss å slippe opp på gassen. Det er derfor inspirerende å registrere at toppklubbene i andre omgang av akademiklassifiseringen, har valgt å legge listen enda høyere for alle stjernenivå. Godt utviklingsarbeid vil alltid være en forutsetning for senere resultater på seniornivå. De siste årenes positive resultater med de aldersbestemte landslagene gir en god indikasjon på at vi sammen er på rett vei. Avslutningsvis så håper jeg at disse i tillegg kan tjene som en inspirasjon til å fortsette det positive arbeidet. Vi er på god vei, men ikke framme ennå. 
  Klaveness trekker fram samarbeidet mellom Norsk Toppfotball (NTF) og Norges Fotballforbund (NFF), blant annet om tre internasjonale referanseseminarer i forbindelse med turneringer for aldersbestemte landslag, som gode eksempler på utviklingsfokuset i norsk fotball.

LiseKlavenessIKKE FRAMME: – Vi er på god vei, men ikke framme ennå, skriver NFFs Elitedirektør Lise Klaveness om Akademiklassifiseringsrapporten 2019. Foto: NTB scanpix

Kvantesprang

– Denne gangen evalueres klubbene etter faktisk utført arbeid i etterkant av første klassifisering i 2017. Noen klubber vil oppleve å få flere stjerner for sitt arbeid, mens andre vil oppleve det motsatte, noe annet ville være naturstridig. Summa summarum er vi helt trygge på at profesjonaliseringen i spillerutviklingsarbeidet vil gi norsk fotball et betydelig løft fremover, «the sky is the limit», skriver administrerende direktør Leif Øverland og sportssjef Erik Solér i Norsk Toppfotball (NTF) innledningsvis i rapporten, etter først å ha poengtert:
  – De seneste årene har norsk fotball tatt kvantesprang på mange viktige områder. Både i bredde og topp jobbes det godt for at alle som er involvert i fotballen skal oppleve mestring, glede, vennskap og tilhørighet til vår fantastiske familie.

Unikt verktøy

Faglig leder Espen Olafsen i NTF-Sport peker i sinn innledningskommentar på at den første Akademiklassifiseringen i 2017 representerte starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet i norske toppklubber.
  – Fram til 2023 blir ca. 300 millioner kroner av mediemidlene investert i utvikling av unge spillere. Akademiklassifiseringen har allerede vist seg å være et unikt verktøy for å heve kvaliteten i dette arbeidet. Mange klubber har satt seg selv i stor bevegelse. For første gang har utviklingsarbeidet fått behørig plass i de fleste toppklubbers styrerom. Toppspillerutvikling er gitt en tydeligere posisjon. Kravene til hva Akademiene er forventet å levere er koblet mot klubbenes overordna mål for sport, forankret i tydelige strategier som speiler målet om å bygge klubben ut mot omlandet for å skape sterkere identifisering med by, region og landsdel, skriver Olafsen.

Større krav, nivået må opp

Olafsen viser i tillegg til den omfattende evalueringen av prosess og kriteriesett som ble gjort etter den første Akademiklassifiseringen for to år siden. 
  En prosess hvor alle klassifiserte klubber, NTF-Sport og NFF var involvert, og der tilbakemeldingene var både positive og entydige: «sett større krav, stram til, nivået på utviklingsarbeidet må ytterligere opp!»
  – Alt som vokser mye på relativt kort tid risikerer voksesmerter. Vi har derfor vært opptatt av å finne den riktige balansen mellom behovet for å strekke klubbene i retning av målet med akademiklassifiseringen, samtidig som vi vært bevisst på å ikke endre for mye i kriteriesettet, skriver Olafsen.
  Han understreker at høyere krav vil kunne medføre at klubber som har opprettholdt kvaliteten, eller marginalt forbedret den, risikerer å gå ned i klassifiseringsstatus. 
  – Akademiklassifiseringen i 2017 og 2019 er derfor ikke direkte sammenlignbar. Hverken på klubb- eller nasjonstilstandsnivå. Nyansene i kvalitetsforskjellen finnes først og fremst i analysene av de ulike kriteriene og ikke på stjernestatus nivå, påpeker han.

Ti områder

Toppklubbene er vurdert ut fra ti ulike dyktighetsområder med i alt 195 underliggende kriterier i Akademiklassifiseringen. Her er alle de ti områdene, med en overordnet statusvurdering slik den fremkommer i rapporten: 

  1. Forankring: Styret, ledelse og ansatte
  • Utviklingsarbeidet er i sterkere grad forpliktet i klubbens strategier.
  • Arbeid med spillerutvikling følges i større grad opp i styrerom og ledelse.
  • Faktabaserte analyser ligger fortsatt i liten grad til grunn for mål og valgte strategier.
  1. Spillerlogistikk
  • Bevissthet rundt stallsammensetning er økende.
  • De fleste har forpliktet utviklingsarbeidet i spillerlogistikkmodeller.
  • Utfordringer knyttet til salg av klubbutvikla spillere. Hvordan unngå Bosman, finne riktig timing og riktig marked?
  1. Planverk
  • Planverket i klubbene er etablert og sikrer grunnleggende læringssystematikk.
  • De fremste videreutvikler planverket i et kontinuerlig samspill med erfaringer fra praksisfeltet og nye referanser.
  • Standarder for å sikre at planverket gir ønsket effekt på økta og treningsprosessen bør forbedres.
  1. Kompetanse
  • 187 trenere jobber i norske toppklubbers akademier.
  • Stor variasjon i antallet utviklingstrenere fra klubb til klubb.
  • Første trinn i kompetanseløftet er igangsatt.
  1. Treningsprosessen
  • Framgang på alle parametre i treningsprosessen.
  • Flere klubber kombinerer god individuell oppfølging med en forankret treningskultur.
  • Tross framgang ligger vi etter de fremste internasjonale akademier i kvalitet på økta og individualisering av treningsprosessen.
  1. Kampplattform
  • Nasjonale kampplattformer gir over 700 aldersjevnbyrdige kamper årlig.
  • For enkeltspillere er det for ofte ubalanse mellom antall treninger og antall kamper.
  • Rutiner for å optimalisere erfaringsutbyttet fra internasjonale kamper bør bli bedre.
  1. Skole/fotball
  • Samspillet klubb og skole har potensial til å bli et nasjonalt konkurransefortrinn.
  • Videregående skole har tatt nye steg – skole på fotballens premisser.
  • Ungdomsskolen i frammarsj, men fortsatt et stort uforløst potensial.
  1. Samarbeidsmodeller
  • Flere toppklubber bidrar mer til trenerutvikling i sin region med gjennomføring av kurs i NFFs utdanningsportefølje, egne seminarer og tiltak mot samarbeidsklubber.
  • Svært få klubber følger opp spillerne i samarbeidsmodellene på en tilfredsstillende måte.
  • Samarbeid med Universitet/Høgskole er en for lite utnyttet ressurs.
  1. Produktivitet
  • Eliteserien er blant de 7 beste ligaer i Europa på å gi spilletid til klubbutvikla spillere.
  • Vi utvikler langt flere spillere til topp 10 ligaer enn i 2017.
  • Vi utvikler færre spillere som spiller fast i topp 10 ligaer enn forutsetningene tilsier.
  1. Økonomi og fasiliteter
  • Klubbene varierer fra 2,4 til 16,0 millioner i budsjett for utviklingsavdelingen.
  • Fasilitetene representerer liten begrensning for utvikling av norske toppspillere.
  • Den økonomiske forpliktelsen til et langsiktig utviklingsarbeid er en forutsetning for å bygge kvalitativt gode og robuste nok spillerutviklingsprogram.

Vålerenga på topp

Deltakende klubber i Akademiklassifiseringen rangeres med fra en til fem stjerner (klassifiseringsnivåer), med 165 poeng som det maksimalt oppnåelige. 
  På hvert kriterium er klubbene vurdert etter en kvalitetsskala på fire nivåer – Svært god, God, Ansats eller Mangelfull.

Vålerenga er den eneste klubben som belønnes med fem stjerner i Akademiklassifiseringsrapporten 2019. Oslo-klubben oppnår 136,4 av 165 poeng.
  – Akademiklassifiseringen har vært et godt bidrag til å tydeliggjøre retningen i vårt utviklingsarbeid, sier Vålerengas sportslige leder Jørgen Ingebrigtsen i rapporten.
  Viking (136,2), Bodø/Glimt (133), Stabæk (130,1), Odd (130,1), Tromsø (126,5) og Molde (125,2) får alle fire stjerner.
  Deretter følger – med tre stjerner – Brann (114,2), Rosenborg (112,1), Strømsgodset (110,6), Haugesund (109,4), Start (109,3) og Lillestrøm (108,6).

-- annonse --