-- annonse --
Nyheter
SAKLIG OG FRIMODIG: – På de fleste områdene i akademiklassifiseringen finnes det folk, praktikere og forskere, som kan og vet bedre enn meg. Derfor er jeg ikke for eller imot den. Men jeg er for at den, helt eller delvis, diskuteres saklig og med frimodighet. Ikke bare rundt kaffekoppen, men også offentlig. Det verste for norsk fotball er vel at det ikke skjer? Det skriver professor Hallgeir Gammelsæter i dette innlegget. Foto: Høgskolen i Molde
Gjest
Av Hallgeir Gammelsæter, professor avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Molde

  • Dette er et innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg noterer meg at Espen Olafsen og Geir Jordet tar det ille opp at jeg har tillatt meg å kritisere akademiklassifiseringsrapportene de har utarbeidet. Jeg ser at de gjør dette til en mye større sak enn det er grunnlag for, og også mistenkeliggjør mine motiver. Slik jeg leser deres siste innlegg skal jeg nå være kritisk til akademiklassifiseringen og underkjenne deres og NTF-Sport sin kompetanse. Dette stemmer ikke. Jeg tror ikke noen er tjent med at vi tar mannen og ikke ballen. Hvis jeg har ordlagt meg slik at jeg har bidratt til det, beklager jeg herved.

Min kritikk handler om hvordan rapportene framstiller arbeidet, og grunnen til at jeg skrev den var at jeg mener kritikken har offentlig interesse. Fordi den berører mange. Kritikken retter seg ikke mot akademiklassifiseringen som sådan, og heller ikke om NTF-Sport sin kompetanse. At arbeid kritiseres, er helt vanlig i forskningen. Det er vår arbeidsmåte. Det er slik vi gjør den bedre. Jeg tar mer enn gjerne en kaffeprat med Espen og Geir når anledningen byr seg, om alle disse tingene, men offentlig kritikk kan ikke erstattes av en kaffeprat rundt et bord. 

Geir Jordet mener jeg er «kritisk til NTFs modell for akademiklassifisering» og at jeg gir «flere opplagte antydninger» om hva jeg mener om den. Min jobb som forsker er å være kritisk. Men det er ikke det samme som at jeg er imot eller negativ (eller positiv) til akademiklassifiseringen. For meg er den ingen «het potet». Privat vil jeg tro jeg er en idealtilhenger for NTF fordi jeg følger norsk langt tettere enn internasjonal fotball. Jeg kjøper mine sesongkort, og svarer på NTF tilskuerundersøkelser. Jeg har heller ingen hevn å ta for barn eller barnebarn som ikke har fått som fortjent på fotballbanen, og jeg føler meg ikke forbigått og oversett verken personlig eller faglig av NTF-Sport. Jeg tar ikke for gitt at alle liker det jeg skriver, men meg bekjent har jeg heller ingen fiender i norsk fotball. Hvilke motiver jeg skulle ha for å seile under falskt flagg, ser jeg faktisk ikke.  

Kritikken er altså rent faglig og retter seg mot rapportens framstilling. Den ble formulert for omtrent et år siden (12-13. mars) i forbindelse med et annet arbeid som omfatter akademiklassifiseringen, blant andre. Den har altså ikke gjæret i 10-12 år, men ett år (pga. koronasituasjonen). Det var da anledningen bød seg til en nærmere kikk, og det var spesielt omtalen og behandlingen av Collins, herunder omtalen i Fotballtreneren, som trigget meg. Jeg innrømmer at jeg ble forbløffet over påstandene dere kom med. Dette er tross alt et fagfelt jeg kjenner rimelig godt. Researchen jeg gjorde, som også omfattet Porras, bekreftet min mistanke. 

Det er fair å være uenig i min kritikk. Jeg registrerer likevel at mens Olafsen sier at NTF-Sport aldri har påstått «at VI har gjort noe forskningsarbeid» kaller Jordet den andre delen av datainnsamlingen «tidenes forskningsdugnad i norsk toppfotball». Olafsen hevder jeg sparket inn åpne dører, øyensynlig fordi jeg ikke skilte mellom NIH (som har forsket) og NTF-Sport (som ikke har gjort det). Jeg har faktisk lest nøye, men dette skillet er ikke lett å se i rapporten. 

Så er dere flinkere å omtale hvor mye dere har gjort enn hvordan det er gjort. Derfor tillot jeg meg å bruke samme dørmetafor som Olafsen, ikke om tilgangen til NTF eller toppfotballen generelt (her er jeg på linje med Olafsen). Mitt poeng var at døren inn til hvordan dere har arbeidet er lukket, og at dette står i kontrast til måten rapporten er profilert på. Jeg sikter til veien fra problemstilling til teoretisk posisjonering, forskningsdesign, datainnsamling, analyse, konklusjoner og implikasjoner. Jeg finner ikke dette i rapporten, som heller ikke oppgir referansene. Slik jeg leser Jordet, erkjenner han dette.

Jeg forventer ikke at akademiklassifiseringsrapporten som NTF-Sport presenterer til klubbene og mediene skal være en forskningsrapport, men det blir veldig uryddig når det ikke refereres til andre rapporter som tydeligere viser til de arbeidene reformen bygger på. Siden NTF-Sport er fagenheten til toppfotballens interesseorganisasjon, er slik dokumentasjon ekstra viktig. 

Min motivasjon for kritikken mot akademiklassifiseringsrapportene har vært å skyte noen hull i det jeg leser som en fasade av vitenskapelighet, ikke for å iverksette et raid mot klubbenes utviklingsarbeid eller undergrave NTF-Sport, men for å bidra til at kritikken mot den ikke stilner av respekt for en vitenskap de fleste ikke kjenner. På de fleste områdene i akademiklassifiseringen finnes det folk, praktikere og forskere, som kan og vet bedre enn meg. Derfor er jeg ikke for eller imot den. Men jeg er for at den, helt eller delvis, diskuteres saklig og med frimodighet. Ikke bare rundt kaffekoppen, men også offentlig. Det verste for norsk fotball er vel at det ikke skjer?

-- annonse --