-- annonse --
Nyheter
ALVORLIG: – At den norske idrettsbevegelsen har mistet nærmere 200 000 medlemskap gjennom koronaperioden er alarmerende og alvorlig, sier idrettspresident Berit Kjøll. Foto: Ivar Thoresen
Gjest
Fotballtreneren

– At den norske idrettsbevegelsen har mistet nærmere 200 000 medlemskap gjennom koronaperioden er alarmerende og alvorlig. Dette går utover oppvekstsvilkårene i alle lokalsamfunn, og er en betydelig folkehelseutfordring. Det er helt avgjørende å få en rask gjenåpning av hele norsk idrett. Det å få tilbake utøverne og de frivillige blir jobb nummer én. Alle trinnene i myndighetenes gjenåpningsplan må treffe idretten riktig, samt at det krever gode rammevilkår og viktige strategiske prioriteringer fra myndighetene, kommunene og idretten, sier idrettspresident Berit Kjøll i en pressemelding fra NIF.

Aktiviteten i idrettslagene har i 2020 og 2021 vært langt ifra normal. Likevel har Idretts-Norge vist seg å være tilpasningsdyktig og funnet nye måter å bedrive aktivitet på. Det viser at de aktive medlemmene i større grad blir værende i idretten og kun har en nedgang på 4 prosent. Likevel er idretten helt avhengig av å komme tilbake til mer vanlig drift for å beholde og få tilbake medlemmene sine, og for at aktivitetene ikke skal bli skadelidende.

– Vårt mål er å skape idrettsglede for alle, det har dessverre ikke vært mulig i 2020 og hittil i 2021. Nå er det viktigere enn noen gang å komme i gang med idretten igjen for å hindre at aktivitetstallene går ned på samme nivå som medlemstallene. Nå må alle gode krefter fra idretten, myndighetene, kommunene og næringslivet finne sammen og gjennomføre et idretts- og frivillighetsløft, sier Kjøll.

Idrettsforbundet har i dag sendt brev til alle partier på Stortinget for å varsle om den kritiske situasjonen, og for å komme i snarlig dialog med tanke på å diskutere helt konkrete tiltak for å snu situasjonen.

Mobiliserer idrettsbevegelsen 

Norges idrettsforbund har siden nedstengingen i mars 2020 jobbet for å få idretten i gang igjen. Nå nærmer det seg en gjenåpning, hvor idrettslagene og enkeltmedlemmene står i fokus.

– Idretten selv mobiliserer og oppfordrer alle idrettsråd til å gå i dialog med sine idrettslag for å finne ut hva de behøver, og hvordan medlemmene skal hentes tilbake. Samtidig har Idrettsforbundet nedsatt en bred sammensatt arbeidsgruppe fra hele idrettsorganisasjonen som jobber mot gjenåpning av idretten. Målsetningen vår er å ha like høy deltakelse i 2022 som i 2019, sier generalsekretær Karen Kvalevåg.

Flere funn:
Variert utvikling for de store idrettene

Blant de største idrettene viser golf en imponerende vekst. Her er aktivitetstallet økt med over 10 000, og det ligger igjen over 100 000. Utviklingen har også vært god innenfor tennis, hvor man har en økning på 3800, noe som tilsvarer en vekst på 13 prosent.

Fotball, som er den største idretten, har en nedgang på rundt 20 000 eller 5 prosent, mens nedgangene er henholdsvis 2 og 10 prosent for håndball og langrenn. Andre store idretter med et fall i aktivitetstall er svømming og gymnastikk.

Idretten beholder de eldste

Minst nedgang er det i aldersgruppene 13-19 og 20-25 med henholdsvis 2,5 prosent og 2 prosent. For aldersgruppen 26+ er tallet 3,4. Det viser at idretten har klart å bevare de aktive medlemmene i de eldste aldersgruppene. Nedgangen er størst blant de yngste. I aldersgruppen 0-5 år er aktivitetstallet redusert med hele 15 prosent. Dette skyldes trolig at det ble igangsatt få nye barnepartier i 2020, og at alle de som var femåringer i 2019 nå er blitt seks og inngår i gruppen 6-12 år.

Minst frafall i Stor-Oslo

Medlemstallene for 2020 viser store fylkesvise forskjeller. I områder der det har vært høy koronasmitte og strenge lokale smittevernstiltak, har ikke medlemstallene nødvendigvis gått ned like mye som i områder med mindre smitte. Et godt eksempel på det er Oslo idrettskrets som har en nedgang i medlemstall på 5,1 prosent, sammenlignet med Nordland som har en nedgang i medlemstall på 18,8 prosent.

-- annonse --