-- annonse --
Nyheter
KORONA: Thomas Torgersen Bråttum skriver med refleksjon og lærdom rundt covid-19 med et fotballperspektiv. Foto: Privat
Gjest
Av Thomas Torgersen Bråttum

Idrett har stor betydning i det norske samfunnet. Det bidrar til fysisk aktivitet, både sosialt og psykisk, samt læring og utvikling. I utgangspunktet skal det være en arena hvor utfoldelse, oppdagelse og utforskning står i sentrum med trygge og positive rammer.

Tolvte mars da hele Norge stengte, opphørte også all organisert trening. Plutselig var det ikke bare å dra på trening og «lære». Situasjonen endret seg raskt og dramatisk. Barn som elsker fotball (og andre idretter) ble nektet å møte venner og spille sammen. På kort tid ble det lagd egentreningsprogrammer som var mulig å utføre uten lagkamerater, store områder eller mye materiale. Erfaringer og tips ble delt på ulike plattformer med hensikt å inspirere og motivere barn og unge til egentrening. Hensikten var i utgangspunktet å inspirere barn og unge til egentrening. Klubber appellerte med «ikke obligatorisk, veiledning, anbefalinger», likevel ble det kommunisert med hvor viktig det er å videreutvikle og opprettholde kapasitet og aktivitet minst x ganger i uken.

Idrett kan være en arena som er med på å skape og tilrettelegge for sosial - og personlig kompetanse. Et sted hvor glede, engasjement, utfordringer, læring og utvikling skjer på et trygt tilholdssted. Første april kom Helsedirektoratet og NIF med anbefalinger og veiledning om hvordan idrettsaktivitet kan gjennomføres. Selv om tiltakene er nødvendige og viktige, er det dog store omveltninger på læringsmiljøet. Anbefalingene råder blant annet til at vi skal holde to meter avstand og ikke være mer enn fem personer i hver gruppe. Videre anbefales det ved aktiviteter under 20 år skal det være en voksenperson til stede. Fysisk nærkontakt er ikke tillatt, samt det er ikke lov å ta på ballen (med eller uten hansker ble aldri presisert).
  Tiltakene er klare og tydelige, likevel vil mange idretter ha utfordringer med å gjennomføre og organisere aktivitet rett og slett fordi tiltakene er krevende,

I fotball, hvor jeg er engasjert og aktiv, vil nøye planlegging, organisering og tilrettelegging være alfa og omega. Målet bør, først og fremst, være å barn og unge tilbake til idretten.

Hva kan vi ta med oss?

Spesielt etter tolvte mars var det usikkerhet om hvordan barn skal ha mulighet til å bli bedre i fotball, uten å delta på organiserte treninger. I regi av klubb eller andre private aktører. Krise! Eller er det virkelig det? Hva er de positive effektene man kan dra ut av en slik situasjon? Jeg skal nå prøve å komme med noen tanker og refleksjoner rundt hva de positive effektene vi kan ta ut av en slik situasjon.

Hverdagen består konstant av aktiviteter (og duppeditter) som får dager og timer til å passere, ofte, uten refleksjon om hva man gjør og hvorfor man gjør det. Plutselig får vi tid til å kjede oss (ironisk nok), som er en utfordring i seg selv. Tiden og kulturen vi lever har bundet oss fast, satt skylapper på oss og begrenser mulighetene til å sette pris på omgivelsene og friheten. Situasjonen som har oppstått gir oss anledning til å leve i «nuet». Å planlegge og organisere framtiden er utfordrende, fordi ingen vet hva den bringer. Barn og unge har endelig mulighet til å gjøre ting de ikke hadde «tid» eller anledning til tidligere, i en overfylt kalender. Plutselig oppstår en ypperlig sjanse til å ta med seg ballen bak huset eller i bakgården og forestille seg selv på den «store scenen» foran ti tusener av mennesker og la tanker, fantasi og drømmer utfolde seg. Ingen(ting) hindrer eller begrenser hva en kan og ønsker å gjøre (i sin egen boble).

Norge er et langstrakt land med ulike utfordringer i forskjellige miljøer. Jeg ønsker ikke å generalisere eller peke på noen spesifikke. Likevel sitter jeg med en oppfatning av organisert trening i større grad er en arena hvor barn og unge møter opp, blir fortalt hva og hvordan ting skal gjøres, hva som er det «riktige» eller hvordan en skal gjøre det «riktige». Antall kjegler, struktur, organisering og treneres (over)engasjement er synonymt med god læring og utvikling1. Dessverre sitter jeg med et inntrykk av at fotball har blitt en arena for prestasjoner og resultater. Og i mindre grad en arena og læringsmiljø hvor barn har mulighet til å oppdage, utforske, prøve og ikke minst feile.

Hvor ofte hører man ikke anekdoter fra tidligere – og nåværende – fotballspillere om betydningen av egentrening for deres utvikling. Læring og utvikling handler om å bygge stein på stein. Organisert trening er nødvendigvis ikke nok. Betydningen av uorganisert trening er det som skiller de beste og nest beste2. Ta for eksempel Brasil, et land kjent for å utvikle kreative og sprudlende spillere som evner å gjøre «det lille ekstra». Mange unge brasilianere deltar lite i strukturerte og organiserte former for trening før alderen 15 år3. Før det har de som regel bare spilt på løkka og på egenhånd.

La kreativiteten blomstre

Hensikten er ikke å undergrave betydningen av organisert trening, gode trenere, foreldre som stiller opp frivillig, og gjør en utmerket jobb, eller treningsmiljøet. Formålet er å fremheve rollen fotball kan og skal ha i samfunnet. Vi ser endelig omfanget det har på hverdagen, og hva gir den muligheten til? Jo, egentrening. Det eneste man trenger er en ball. En vegg. Veggen blir den «gode vennen», og gir utallige muligheter. Veggen gir deg alltid ballen tilbake. Øv på pasninger, med begge bein. Harde pasninger. Tren på medtak, mottak, vendinger, volley.
  Kreativiteten kan blomstre og gir anledning til å utforske og øve på nye ting. Forskning viser at barn som bruker tid på ustrukturerte aktiviteter viser bedre selv-kontroll og utvikling, uansett alder4. Nå har vi anledning til nettopp det. Oppfordre til trening, gi dem en ball og la dem selv finne ut av de skal trene på. I et intervju i «Forskning.no»5 sa Mathias Haugaasen følgende:
  «La barna få tilgang til plass og utstyr, og la dem styre mer selv. Gjenskap egenkontrollen og selvreguleringen som finnes i leken.»

«La dem styre selv. Gjenskap egenkontroll og selvregulering». Hva betyr egentlig det? La meg gi deg en sammenligning: Se for deg et barn foran tv/pc. Som foreldre/voksen kan det være vanskelig å forstår hvorfor de gidder og orker å sitte der hele dagen. Har du noen gang tenkt at årsaken kanskje ligger i at ingen som forteller dem hva de skal gjøre? De har ingen trenere/foreldre/andre som sier «spill ballen ditt; løp dit; se Ola er ledig; ikke drible, spill pasning». I TV- og PC-spill er de i sin «egen verden», tar egne valg og avgjørelser selv, noen ganger med venner over headset og chat, likevel ingen voksenpersoner forteller dem hva de skal gjøre.

La oss gi fotballen (bokstavelig talt) tilbake til barna. Fotball (og idrett) betyr så mye! Det er glede, positivitet, fellesskap, smil, humør, utvikling som menneske og spiller, og en arena hvor magi, øyeblikk, frihet, kreativitet, utfoldelse og mulighet til å «føle seg levende». Friheten gir autonomi og eierskap over situasjonen, læring og utvikling6.

Når nye utfordringer oppstår handler det om å se, benytte og bruke situasjonen til sin fordel. Se løsninger, ikke problemer!

Referanser:

  • (1) Soderstrom, N. C., & Bjork, R. A. (2015). Learning versus performance: An intergrative review. Perspective on psychological science, 10(2), 176-199, DOI: 10.1177/1745691615569000
  • (2) Haugaasen, M., & Jordet, G. (2012). Developing football expertise: a football-specificresearch review. International review of sport and exercise psychology. 5(2), 177-201. DOI: 10.1080/1750984X.2012.677951
  • (3) Uehara, L., Button, C., Araujo, D., Renshaw, I., Davids., & Falcous. M. (2018). The role of informal, unstructured practice in developing fotball expertise: the case of Brazilian Pelada. Journal of expertise, 1(3).
  • (4) Barker, J. E., Semenov, A. D., Michealson, L., Provan, L. S., Snyder, H. R., & Munakata, Y. (2014). Less structured time in children´s daily lives predics self-directed executive functioning. Frontiers in Psychology. 5: 593. doi: 10.3389/fpsyg.2014.00593.
  • (6) Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of instrinsic motivation, social development, and well-being. American psychologist, 55 (1), 68-78. DOI: 10.1037/0003-066X.55.1.68

• THOMAS TORGERSEN BRÅTTUM har skrevet denne artikkelen som privatperson, men jobber til daglig som sportskoordinator barnefotball, Oppsal IF fotball

-- annonse --