-- annonse --
Nyheter
SVARER: Professor Hallgeir Gammelsæter fortsetter diskusjonen om Akademiklassifiseringen med et svar til faglig leder Espen Olafsen i NTF Sport. Foto: Høgskolen i Molde
Gjest
Av Hallgeir Gammelsæter, professor avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Molde

  • Dette er et innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Espen Olafsen møter min kritikk av det faglige arbeidet bak akademiklassifiseringen med påstanden om at jeg sparker opp åpne dører. Dørene skal være at NTF-Sport aldri har påstått at arbeidet bak akademiklassifiseringen er forskning. Innrømmelsen forandrer lite. Mange hentydninger leder leserne i retning av å tenke at det ligger en stor og grundig faglig studie bak. 

For eksempel, i 2019-rapporten omtales opprettelsen av Toppfotballsenteret som «Et nasjonalt kompetansesenter som skulle jobbe med forskningdokumentasjon og kompetanseutvikling …» (s.4, min utheving). Beskrivelsen av bakgrunnsarbeidet starter under overskriften «En systematisk og grundig studie av verdens beste – og oss selv» (s. 10). Påfølgende side starter med foto av Collins fire bøker og teksten «Kanskje verdens grundigste studie av kontrastene mellom suksess og fiasko og løfter spesielt fram de som har vært i bransjer preget av stort kaos og høy usikkerhet. Bare «Good to Great» tok 21 forskere 5 år og 15 000 arbeidstimer.» 

På sidene 10 til 17 leser vi om innsamling av en meget omfattende datamengde, som Olafsen gjentar i sitt svar. Vi imponeres av store tall. I tillegg er rapportene fra 2017 og 2019 spekket med tallrike og fargerike grafer og illustrasjoner. Det er godt gjort, og slett ikke rart om svært mange i norsk fotball tenker at akademiklassifiseringen står på solide faglige føtter. 

Problemet er at døren er lukket. Vi får ikke vite om og eventuelt hvordan studien bruker tidligere forskning. Kanskje er det feil, men det ser ut til at NTFs kompetansemiljø heller har latt seg blende av Collins og tatt mål av seg til å gjøre en kopi tilpasset norsk toppfotball. 

Vi får vite at NTF Sport har samlet in mye data og hvor de har gjort det, men vi vet lite om valgene bak datainnhentingen og hvordan informasjonen de har etterspurt og behandlet er filtrert og tolket. For å ta et eksempel: Vi vet at Brasil, Frankrike og Argentina lenge har vært de landene som utvikler desidert flest spillere til europeiske ligaer, men Brasil og Argentina er ikke besøkt. Derimot er 21 aktører besøkt i England, 14 i USA (!), men bare 7 i Frankrike. I tillegg til 13 miljø utenfor fotballen. Er det pragmatiske eller veloverveide valg som ligger bak? 

Data i seg selv snakker ikke. Enten man er forsker, eller «prakademiker» som Olafsen, så blir data tolket og forstått ut fra de perspektivene det legges vekt på. Inspirert av Collins legger NTF Sport i vei for å finne fremragende miljø norsk fotball kan lære av. Så presenteres vi for et resultat, men vi får ikke vite hvordan man kom fram til resultatet. Er data tolket inn i det bildet man hadde på forhånd, eller har gruppen latt seg overraske, kommet i tvil, endret konklusjoner osv.? 

Fotball er konkurranseidrett og det ligger i konkurranseidrettens natur å ville forbedre prestasjonene. Det er derfor forståelig, forsvarlig og prisverdig at toppfotballen vurderer seg selv og sin evne til å konkurrere. Men som vi vet, toppfotballen kan ikke koples fra breddefotballen og barnefotballen. I disse koplingene ligger det ulike hensyn og avveininger. Disse blir ikke mindre men mer viktige med fotballens kommersialisering og økte jakt på talenter. Hvilke avveininger har prakademikerne gjort? 

Gjennom NTF Sport har NTF har brukt en anselig mengde millioner for å skaffe seg et stort informasjonsovertak som knapt noen andre i norsk fotball kan skilte med. Selv om Olafsen innrømmer at «en systematisk og grundig studie» ikke er forskning, så bør ikke det være en unnskyldning for ikke å vise mer av hva som har foregått bak de lukkede dørene. 

I Apple lærte prosjektgruppen at «Samarbeid i Apple betyr intens diskusjon, der du er lidenskapelig opptatt av dine ideer, men villig til å endre alt.» (s.17). Om det skal være slik også i norsk fotball må dørene stå åpne, også inn til NTF Sport. 

-- annonse --