-- annonse --
Nyheter
NY BOK: Stig Arve Sæthers nye bok «De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor?» anmeldes av Sverre Dreier.
Gjest
Av Sverre Dreier

 FAKTA
Tittel: De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor?
Forfatter: Stig Arve Sæther
Forlag:Universitetsforlaget
Sider: 184    
ISBN:  9788215028033
Pris: Kr 299,-         
Anmeldt av: Sverre Dreier
Kan kjøpes hvor: universitetsforlaget.no

Forfatteren og forskeren Stig Arve Sæther har i denne boka satt søkelyset på unge talenter som setter seg mål om en profesjonell fotballkarriere. Gjennom et eget prosjekt har forskeren stilt spørsmål om hvilke utfordringer de talentfulle utøverne møter på veien mot målet.
  Det finnes utallige meninger om definisjoner på begrepet «talent». Som regel er det knyttet til utøverens ferdigheter på et gitt stadium, eller til potensielle egenskaper og ferdigheter som kan utvikles. Her drøftes også spørsmål om talentet skyldes arv eller om det utvikles gjennom miljø og lærdom.
  I fotballen og i prosjektet benyttes uttrykket spillerutvikling fremfor det pretensiøse ordet talentutvikling, kan hende for at utviklingen ikke bare skal gjelde noen få utvalgte spillere. Prosjektet har derimot fulgt et årskull aldersbestemte utøvere (f. 1991) over en 10-årsperiode fra 2005-2015. Det omfatter spillere som var innom landslagene i denne perioden. Noen falt fra underveis og noen (f. 90, 92 og 93) kom til. I alt deltok 108 spillere i prosjektet, hvorav 55% nådde opp til å spille på en av de to øverste divisjonene i norsk toppfotball. 16% rakk å nå helt opp til vårt høyeste nivå eller som proff utenlands.
  Gjennom regelmessig datainnsamling (spørreskjemaer) ønsket forskeren å få svar på noen viktige spørsmål: Hvem er spillerne som blir utvalgt (selektert) til aldersbestemte landslag? Hva kjennetegner spillere i perioden 14-23 år? Hvilke forhold beskriver utøverne som utfordrende? Forskjell på kommende proffspillere og ikke-profesjonelle?

Konklusjon og hovedfunn

Spillerne oppgir at økt motivasjon og bekreftelse av ferdigheter som viktige årsaker til at de blir selektert til landslag, selv om ingen tror at det direkte påvirker deres egen utvikling. De utvalgte later til å være kjent med kriteriene for å bli uttatt og tror selv at de i stor grad tilfredsstiller kravene som stilles til deres ferdighet.
  Miljøets betydning er helt avgjørende for utviklingen, gjennom støtte fra foreldre og trenere i klubben. De fleste spillerne har representert en breddeklubb hvor de har hospitert mye. De følte at de ble satset på og at klubben gjennom gode treningsmuligheter ga et fint utviklingstilbud for dem. Å vinne fotballkamper ved at de beste spillerne deltok, var lite vektlagt blant 14-15åringer, men ble viktigere senere.
  Spillerne opplyser om svært høye treningsmengder opptil 6-7 dager i uka organisert og egen-organisert der det ikke er forskjell på fremtidige profesjonelle og ikke-profesjonelle. Under hele perioden ble det forventet øket treningsmengde og de fleste spillerne planla å trene mer det påfølgende år, uten at de i praksis gjennomførte det helt. Når det gjelder innholdet i ferdighetstreningen, gjaldt det spørsmål om relative og individuelle ferdigheter. Mer trening på det relasjonelle i den organiserte treninga, mere på det individuelle i den egen-organiserte naturlig nok. De sier at de spilte med to lag, men ikke noe nærmere om hvilke oppgaver eller konkrete momenter de skulle øve på i angrep og forsvar. Aktørene innrømmer stor treningsbelastning, men er uenig i at de ikke rekker å restituere seg. Treningen var heller ikke til hinder for skolearbeidet.
  Når det gjelder forhold til mediene følte spillerne at de fikk lite, men positiv eksponering i ungdomsalderen. Etter hvert kom det frem at spillerne hadde et mer avslappet forhold til mediene, men ingen tro på at mediene kunne bidra på en positiv måte i fotballkarrieren.
  Når hensikten med prosjektet var å undersøke unge spilleres vei mot en karriere som profesjonelle fotballspillere, må en ta i betrakting at det gjaldt utviklingen hos de presumptivt «beste» spillerne i landet innafor sitt årskull. De var til og med utvalgt til landslag. Det gjør godt å høre for oss som sverger til vår norske modell, når prosjektet avdekker at de fleste spillerne er rekruttert fra lokalmiljøet i det en i dag kaller breddeklubber. Takket være ressurssterke foreldres «investering» i og oppfølging av sine etterkommere, har dette vært mulig. Problemene som ikke berøres er omkostningene til driften av de nye flotte anleggene som bekostes av foreldrene i form av høye aktivitetsgebyr.
  Mange av svarene som prosjektet har gitt må sies å være naturlige og forventet, men også forskere vedgår at den ideelle utviklingen til spilleren ofte er unntaket enn regelen. Noen faller fra av ulike årsaker, andre trenger tid for å føle fremgang, mens de mest heldige har hatt tilgang på ulike ressurser i flere faser fra barnefotballen til ungdomsfotballen. Enkelte spillere har hospitert mye i egen klubb. De har møtt fornuftige trenere som har innsett spillerens behov for utfordringer, mens andre utøvere har vært utsatt for trenere som helst ønsket å forbedre prestasjonen i «sitt» lag.

Oppsummering

Boka viser til gode beskrivelser av flere modeller for talentutvikling med generelle krav til individuelle idrettslige ferdigheter når det gjelder modning og fysiologi, men også med teorier om at fotballtrening må være spesifikk. Treningsmengden er viet stor plass i prosjektet og gir et riktig bilde av innstillingen til treningen i fedrelandet. Ingen tviler i dag på at det må trenes mye for å bli god, og viljen er til stede. Det er likevel få studier som har sett på innholdet i treningen sammenlignet med omfanget kartlagte antall treningstimer. I prosjektet ble spillerne bedt om å fortelle hvor mange timer de hadde brukt på ulike ferdigheter. Spørsmålene gjaldt individuelle ferdigheter: Dribling, skudd og løping med og uten ball, og relasjonelle ferdigheter: Samspill, angrepsspill, forsvarsspill og spill med to lag. Det innrømmes at denne avgrensingen av ferdigheter kan diskuteres og er mangelfull da fotballferdighet består av mange ferdigheter som samlet betegner ferdighetsnivået. I denne sammenheng savner jeg de to viktige ordene læring og spesifisitet, som det syndes mest mot i dagens fotballopplæring. Generelle øvelser uten mål og mening og uten konkrete krav til valg og utførelse, er i flertall. Prosjektet gir positive svar på mange forhold som særlig gjelder oppfølging av utøverne og treningsmengden. I tillegg til alle de gode treningsfasilitetene vi har, skulle en forvente at vi var fremst i verden når det gjelder spillerutvikling. Men resultatene viser noe helt annet. Det kan ikke avfeies. Da er det kanskje på tide å forske mer på innholdet i dagens treningsvirksomhet for de yngste.

Relaterte artikler
Videoanalyse for store og små i Volda Volda fotball har gode erfaringer med å bruke videoanalyse på alle lag fra 14 år og opp til A-laget. Nå er de inne i sin andre sesong med VideObserver. – Res...

Å bygge hus uten grunnmur Et braktap for A-landslaget, overkjøring i Europa, og debatten rundt norsk spillerutvikling blomstrer opp igjen. Her er det mange som har meninger. Noen konstru...

Rosenborg lyser ut seks stillinger i SalMar Akademiet Rosenborg omorganiserer sitt utviklingsarbeid og lyser nå ut seks ulike stillinger knyttet til det sportslige i SalMar Akademiet. For å stå enda sterkere rus...

Høgmo: – Mitt ansvar at det ikke fungerte – Det fungerte ikke og det er mitt ansvar, sier tidligere landslagssjef Per-Mathias Høgmo i sitt første store intervju etter at han sluttet som landslagstrener ...

Laureano Ruiz – the Spanish Coaching Guru Laureano Ruiz (79) er anerkjent som en av spansk fotballs store trenerkapasiteter. Ikke i kraft av sitt virke som hovedtrener i toppklubber og landslag med seni...

Se og lær! - Champions League kamper på tirsdager og onsdager i TV-ruten er noe av det mest fantastiske jeg som fotballtrener kan tenke meg. Fotballen som presenteres bør ...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --