-- annonse --
Nyheter
NY BOK: Stig Arve Sæthers nye bok «De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor?» anmeldes av Sverre Dreier.
Gjest
Av Sverre Dreier

 FAKTA
Tittel: De norske fotballtalentene – Hvem lykkes og hvorfor?
Forfatter: Stig Arve Sæther
Forlag:Universitetsforlaget
Sider: 184    
ISBN:  9788215028033
Pris: Kr 299,-         
Anmeldt av: Sverre Dreier
Kan kjøpes hvor: universitetsforlaget.no

Forfatteren og forskeren Stig Arve Sæther har i denne boka satt søkelyset på unge talenter som setter seg mål om en profesjonell fotballkarriere. Gjennom et eget prosjekt har forskeren stilt spørsmål om hvilke utfordringer de talentfulle utøverne møter på veien mot målet.
  Det finnes utallige meninger om definisjoner på begrepet «talent». Som regel er det knyttet til utøverens ferdigheter på et gitt stadium, eller til potensielle egenskaper og ferdigheter som kan utvikles. Her drøftes også spørsmål om talentet skyldes arv eller om det utvikles gjennom miljø og lærdom.
  I fotballen og i prosjektet benyttes uttrykket spillerutvikling fremfor det pretensiøse ordet talentutvikling, kan hende for at utviklingen ikke bare skal gjelde noen få utvalgte spillere. Prosjektet har derimot fulgt et årskull aldersbestemte utøvere (f. 1991) over en 10-årsperiode fra 2005-2015. Det omfatter spillere som var innom landslagene i denne perioden. Noen falt fra underveis og noen (f. 90, 92 og 93) kom til. I alt deltok 108 spillere i prosjektet, hvorav 55% nådde opp til å spille på en av de to øverste divisjonene i norsk toppfotball. 16% rakk å nå helt opp til vårt høyeste nivå eller som proff utenlands.
  Gjennom regelmessig datainnsamling (spørreskjemaer) ønsket forskeren å få svar på noen viktige spørsmål: Hvem er spillerne som blir utvalgt (selektert) til aldersbestemte landslag? Hva kjennetegner spillere i perioden 14-23 år? Hvilke forhold beskriver utøverne som utfordrende? Forskjell på kommende proffspillere og ikke-profesjonelle?

Konklusjon og hovedfunn

Spillerne oppgir at økt motivasjon og bekreftelse av ferdigheter som viktige årsaker til at de blir selektert til landslag, selv om ingen tror at det direkte påvirker deres egen utvikling. De utvalgte later til å være kjent med kriteriene for å bli uttatt og tror selv at de i stor grad tilfredsstiller kravene som stilles til deres ferdighet.
  Miljøets betydning er helt avgjørende for utviklingen, gjennom støtte fra foreldre og trenere i klubben. De fleste spillerne har representert en breddeklubb hvor de har hospitert mye. De følte at de ble satset på og at klubben gjennom gode treningsmuligheter ga et fint utviklingstilbud for dem. Å vinne fotballkamper ved at de beste spillerne deltok, var lite vektlagt blant 14-15åringer, men ble viktigere senere.
  Spillerne opplyser om svært høye treningsmengder opptil 6-7 dager i uka organisert og egen-organisert der det ikke er forskjell på fremtidige profesjonelle og ikke-profesjonelle. Under hele perioden ble det forventet øket treningsmengde og de fleste spillerne planla å trene mer det påfølgende år, uten at de i praksis gjennomførte det helt. Når det gjelder innholdet i ferdighetstreningen, gjaldt det spørsmål om relative og individuelle ferdigheter. Mer trening på det relasjonelle i den organiserte treninga, mere på det individuelle i den egen-organiserte naturlig nok. De sier at de spilte med to lag, men ikke noe nærmere om hvilke oppgaver eller konkrete momenter de skulle øve på i angrep og forsvar. Aktørene innrømmer stor treningsbelastning, men er uenig i at de ikke rekker å restituere seg. Treningen var heller ikke til hinder for skolearbeidet.
  Når det gjelder forhold til mediene følte spillerne at de fikk lite, men positiv eksponering i ungdomsalderen. Etter hvert kom det frem at spillerne hadde et mer avslappet forhold til mediene, men ingen tro på at mediene kunne bidra på en positiv måte i fotballkarrieren.
  Når hensikten med prosjektet var å undersøke unge spilleres vei mot en karriere som profesjonelle fotballspillere, må en ta i betrakting at det gjaldt utviklingen hos de presumptivt «beste» spillerne i landet innafor sitt årskull. De var til og med utvalgt til landslag. Det gjør godt å høre for oss som sverger til vår norske modell, når prosjektet avdekker at de fleste spillerne er rekruttert fra lokalmiljøet i det en i dag kaller breddeklubber. Takket være ressurssterke foreldres «investering» i og oppfølging av sine etterkommere, har dette vært mulig. Problemene som ikke berøres er omkostningene til driften av de nye flotte anleggene som bekostes av foreldrene i form av høye aktivitetsgebyr.
  Mange av svarene som prosjektet har gitt må sies å være naturlige og forventet, men også forskere vedgår at den ideelle utviklingen til spilleren ofte er unntaket enn regelen. Noen faller fra av ulike årsaker, andre trenger tid for å føle fremgang, mens de mest heldige har hatt tilgang på ulike ressurser i flere faser fra barnefotballen til ungdomsfotballen. Enkelte spillere har hospitert mye i egen klubb. De har møtt fornuftige trenere som har innsett spillerens behov for utfordringer, mens andre utøvere har vært utsatt for trenere som helst ønsket å forbedre prestasjonen i «sitt» lag.

Oppsummering

Boka viser til gode beskrivelser av flere modeller for talentutvikling med generelle krav til individuelle idrettslige ferdigheter når det gjelder modning og fysiologi, men også med teorier om at fotballtrening må være spesifikk. Treningsmengden er viet stor plass i prosjektet og gir et riktig bilde av innstillingen til treningen i fedrelandet. Ingen tviler i dag på at det må trenes mye for å bli god, og viljen er til stede. Det er likevel få studier som har sett på innholdet i treningen sammenlignet med omfanget kartlagte antall treningstimer. I prosjektet ble spillerne bedt om å fortelle hvor mange timer de hadde brukt på ulike ferdigheter. Spørsmålene gjaldt individuelle ferdigheter: Dribling, skudd og løping med og uten ball, og relasjonelle ferdigheter: Samspill, angrepsspill, forsvarsspill og spill med to lag. Det innrømmes at denne avgrensingen av ferdigheter kan diskuteres og er mangelfull da fotballferdighet består av mange ferdigheter som samlet betegner ferdighetsnivået. I denne sammenheng savner jeg de to viktige ordene læring og spesifisitet, som det syndes mest mot i dagens fotballopplæring. Generelle øvelser uten mål og mening og uten konkrete krav til valg og utførelse, er i flertall. Prosjektet gir positive svar på mange forhold som særlig gjelder oppfølging av utøverne og treningsmengden. I tillegg til alle de gode treningsfasilitetene vi har, skulle en forvente at vi var fremst i verden når det gjelder spillerutvikling. Men resultatene viser noe helt annet. Det kan ikke avfeies. Da er det kanskje på tide å forske mer på innholdet i dagens treningsvirksomhet for de yngste.

Relaterte artikler
– Vi tror på det vi gjør Null mål, null poeng og rett hjem etter gruppespillet i EM for kvinnelandslaget, har satt ny fart i debatten om norsk kvinnefotball. – Vi tror på det vi gjør, s...

På Viking(ur)-tokt i Vest – ung trener med verdifull praksis Jonas Munkvold en ung og ambisiøs trener som studerer fotball i Storbritannia. Denne sommeren har han hatt «praksis» i den den færøyske klubben Vikingur. - En h...

«Kampen om fotballbarna» Her følger en ny kronikk av daglig leder NFF Trøndelag, Jan-Roar Saltvik som vi har fått tillatelse til å gjengi i sin helhet og som har tittelen: "Kampen om fo...

Mr. Ullevaal Stadion trapper ned Administrerende direktør i Ullevaal Stadion selskapene, Jack Hemmestad, går av 1.oktober etter å ha virket på fotballens nasjonalanlegg siden 1992. – Det har væ...

Trøndersk «fyr» i debatten rundt private fotballakademier. Etter at daglig leder Jan Roar Saltvik i NFF Trøndelag gikk ut i Adresseavisen og kritiserte måten Fotballutvikling Trøndelag driver på, har debatten rundt priv...

- Det er mulig han har valgt å tolke dette i verste mening I en kronikk på nettstedet Fotballtreneren.no kommer styreleder i Skeid, Jørgen W. Bjerke, med kritikk av et innlegg skrevet av fagansvarlig for spillerutviklin...

Kommentarer (0)

There are no comments posted here yet
-- annonse --

Cron Job Starts