-- annonse --
Nyheter
IMPONERENDE JOBB: Sentrale bidragsytere i arbeidet med Akademiklassifiseringsrapporten. Fra venstre Daniel N. Pedersen, Rune Skarsfjord, Øyvind S. L. Iversen, Espen Olafsen, Geir Jordet, Dag Opjordsmoen, Kenneth Wilsgård og Rolf Teigen. Foto: Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

• Artikkelen er hentet fra NFTs medlemsblad Fotballtreneren, nr. 4/2019.

Tar vi med de deltidsstillinger, har antallet ansatte i akademiene vokst fra 76 i 2010 til 187 i 2018. 
  – Sammenligner vi tallene fra 2017 til 2018 er antallet trenere totalt sett ganske likt, men det er 20 flere på heltid nå enn i 2017, og dermed færre på deltid, forklarte fagsjef Espen Olafsen i NTF-Sport under toppklubbenes fagsamling i Oslo i slutten av september.
Samtidig påpekte han at tallene gjelder klubbene som er med i Akademiklassifiseringen – og det er 22 nå, mot 26 i 2017. 
Det innebærer at veksten i antallet personer som nå har det å være fotballtrener som sin jobb – på hel- eller deltid, er enda større enn det som kommer fram i den ferske Akademiklassifiseringsrapporten.
Samtidig vet vi at det er opprettet mange stillinger også i klubber utenfor toppfotballen, og i kvinnefotballen.  Sånn sett er det grunnlag for å si at det har skjedd en aldri så liten revolusjon på dette området det siste ti-året.

Prioritert område

– Å få på plass et profesjonelt korps av utviklingstrenere og få satt disse i systematisk utvikling har vært prioriterte innsatsområder for Norsk Toppfotball, understreker Espen Olafsen.
Han er glad for at det er skapt gode fagmiljøer i veldig mange klubber, samtidig som det ikke er tvil om at flere toppklubber fortsatt har for få fagfolk på plass.
– Akademiklassifiseringen synliggjør en klar sammenheng mellom trenere i full stilling og kvaliteten i treningsprosessen. Og det er en økende bevissthet knyttet til trenerlogistikk ute i klubbene, påpeker Olafsen.

Trenerutvikling med kvalitet

– Den viktigste utfordringen framover er å få opp kvaliteten på trenerutviklingen i eget hus, fortsetter fagsjefen med adresse til toppklubbene.
Han peker blant annet på følgende viktige faktorer:

  • Sett trenere i systematisk utvikling, med utviklingsmål og plan for oppfølging.
  • Implementer en felles metodologi for klubbens akademi
  • Videreutvikling av planverk/pensum for toppspillerutvikling i et kontinuerlig samspill med erfaringer fra praksisfeltet og nye referanser.

Erfaring og alder

Akademiklassifiseringen bringer også fram viktig og god dokumentasjon knyttet til alder og bakgrunn hos de trenerne som nå er på plass i klubbene.
Som for eksempel at 60% av trenerne har spillererfaring og at 61% har relevant sivil utdannelse på bachelor- eller master-nivå. 174 av 187 har også formell trenerutdanning på ulike nivåer – fra Grasrottrener (2) til UEFA PRO-lisens (21). 

Så er det heller ikke slik at «den nye profesjonen» bare består av unge, fremadstormende trenere. Bare 5,4% av de ansatte trenerne i toppklubbene som er med i Akademiklassifiseringen er under 25 år.
Det er faktisk langt flere i den andre enden av skalaen. 15,5% av de ansatte trenerne er 51 år eller eldre, 20,9% befinner seg i aldersgruppen 43-50 år.
23% er mellom 35 og 42 år, mens flest befinner seg i aldersgruppa 27-34 år; 35,3%.  

-- annonse --