-- annonse --
Nyheter
MULIGHETER: – Ingen kan vedta din karriere. Gled deg over øyeblikket og skaff deg noe å se fram til. Det ligger en verden av muligheter der ute, skriver Espen Kirknes i dette blogginnlegget. Foto: NFF
Gjest
INNLEGG Av Espen Kirknes, KA spillerutvikling NFF Vestfold

  • Dette er et innlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vestfold er «nedstengt». Likevel - to kvelder på rad har vi nå avholdt teamsmøter med tittelen «En verden av muligheter» for over 200 personer, fra Agder, Buskerud og Telemark. Flest ungdommer i alderen 13-14 år.

Håper de tok til seg noe. «Nedstengingen» og møtene har fått meg til å tenke over hvordan vi begrenser verden til ungdommen, jenter og gutter. Ikke bare nå - under korona.

Kanskje mest når det ikke er Covid-19. Mest da.

Så i disse tider er kanskje det det viktigste vi gjør: Tenke over signalene vi sender ut, som faktisk begrenser verden for dem rundt oss. Og være klar for å endre dette når det åpnes opp igjen.

Ta for eksempel Landslagsskolen. Vi er gode til å sette spillere i «bås». Kategorisere og fortelle hvem som er hva. Hvem som blir hva. Det er selvsagt ikke intensjonen. Ting kan endre seg, vi utvikler oss og verden er uforutsigbar. Vi, voksne, er klar over det.

«Problemet» oppstår når spillere oppfatter «kategoriseringen» som at «sånn er det og sånn blir det». Det er vårt problem. Noe vi må gjøre noe med. De voksne. Ikke spilleren. Det er vi som har begrenset verden- og det går utover spilleren. Koronaen har gjort meg enda mer bevisst på hvordan jeg begrenser spillere ved signaler jeg sender ut. Og hvordan jeg må gjøre det for i større grad å unngå det. Man må fortsatt sette krav, en standard, men med et bredere perspektiv.

Jeg er ikke alene.

Med Landslagsskolens nye revidering kommer også sitatet «Det er umulig å si hvem som blir best til slutt. Men de som blir best er ganske gode tidlig.» I mange tilfeller er det og har vært slik, men ikke alltid. Og vi vet ikke hva fremtiden bringer. Det er flere faktorer som er med på å påvirke. Tilstedeværelse. Dedikasjon. Takle motgang. Ønske om å trene mer enn andre – hver dag. Terping på det man er best på og det som er mest utfordrende.

En ungdom skal ikke bruke tid på å tenke på hvor god han eller hun er. Det er ikke det som er avgjørende. Troen på at du må være god i ung alder har også en mørk bakside. Hvor mange har ikke følt seg mislykket fordi de ikke kvalifiserte seg til laget i en viss alder. Enten det er by-, kretslag eller førstelaget.

  Kanskje har vi «misset» mange gjennom alle «signaler» vi har gitt. Ære være de som har stått i «motgang».

Det er troen på at du er god nok, kombinert med mot, vilje og innsats over lang, lang, lang tid som avgjør om du får til det du ønsker. Mental utholdenhet er viktigere enn hvor mange sprinter du tar.

Koronaen har vist oss at det tar cirka 10 dager å bygge et sykehus. Fra før vet vi at det tar ett år å bygge et fotballstadion. Å utvikle en fotballspiller tar et halvt liv. Vi har ikke dårlig tid. Det finnes fotballtrenere som forteller at du må spille der og der innen det og det året. Lukk ørene. Det er bare en klassisk begrensing.

I løpet av 22 år i jobben som spillerutvikler har jeg sett mange varianter av å definere en persons fremtid. Verste så langt er følgende: En trener i en toppklubb deler ut et kartleggingsark til alle spillerne på juniorlaget. Det er bare et problem. Treneren har fylt ut ambisjoner for spilleren. Noen har fått; «Du kan nå A-laget og bli toppspiller». Andre fikk; «Du bør jobbe for å etablere deg på 11´eren på juniorlaget».

Snakk om å begrense verden. Verste er hvis spilleren ikke avslører treneren og tror på det. Og mister det man hadde å se fram til. Ikke minst stiller spørsmålstegn ved tro på egen styrke.

Så husk det når Norge igjen «åpnes» opp for fullt:

Ingen kan vedta din karriere.

Gled deg over øyeblikket og skaff deg noe å se fram til. Det ligger en verden av muligheter der ute.

-- annonse --