-- annonse --
Nyheter
STERKT LAG: Jonas Ueland Kolstad (fra Bodø/Glimt), Helge Haugen (fra Brann), Pål Arne «Paco» Johansen (Fra Norges Fotballforbund), Ronny Holmedal (fra Sandefjord Fotball) og Rolf Teigen (Fra Norsk Toppfotball Sport) utgjør sammen trenerteamet for Norges G18-landslag. Foto: NFF
Teddy Moen
KOMMENTAR Av Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123

• Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr 4/2018.

• Herrelandslaget har vunnet sju av sine åtte siste kamper.
• Kvinnelandslaget har slått ut regjerende europamester Holland og er klare for VM-sluttspillet.
• Eliteserien har bidratt til å få inn to lag i gruppespill i Europaligaen (Rosenborg og Sarpsborg 08).

Det hører med til sjeldenhetene at norsk fotball har to lag i Europaligaen, og det gir signaler om at mye positivt skjer i vår hjemlige fotball.  Ser vi nærmere på utviklingssiden, så er også resultatene der sterke:
  I 2018 ble det arrangert fire europeiske ungdomsmesterskap i fotball: U17 og U19 både for kvinner og menn. Norge deltok i begge sluttspill med guttene og i ett av dem med jentene.

  • Det er bare fem andre land i Europa som lykkes med tilsvarende: Frankrike, England, Italia, Tyskland og Spania.
  • Norge er en av fem nasjoner fra Europa som har kvalifisert seg til neste års U20 VM. De fire andre er Italia, Portugal, Ukraina og Frankrike.

  Norge er altså kun ett av tre land i Europa som både har klart tre av fire sluttspill i 2018 og i tillegg er kvalifisert seg til U 20 VM.

Hva er det som har bidratt til å skape disse fremgangene?

Norsk landslagsfotball på seniornivå og ungdomssiden er på mange måter et uttrykk for «temperaturen» i drift- og utviklingsarbeid i topp og bredde i norsk fotball. Resultatene er til en hver tid et resultat av det arbeidet som pågår i klubb, krets, forbund, interesseorganisasjoner og skoleverket. I god samhandling med det offentlige og en rekke private aktører som bidrar med ressurser inn i arbeidet over det ganske land.

Dog har jeg lyst til å trekke frem en helt sentral faktor i dette arbeidet: Min påstand er at samhandlingen mellom Norsk Toppfotball og Norges Fotballforbund har aldri vært bedre enn den er nå!
  For oss som følger norsk fotball tett, er det godt å se at kjemien og samarbeidet mellom disse to organisasjonene begynner å finne en form hvor begge parter forstår viktigheten av å samarbeide mot felles mål. Og praktisk får dette til.
  Det er ikke så mange år siden man erkjente i begge leirer at arbeidet med spillerutviklingen i Norge ikke hadde vært bra nok. Denne erkjennelsen skjedde parallelt i både NFF og i NTF.
   Det at man begge turte å løfte hendene i været og si «Unnskyld. Det vi har levert av faglig-sportslig arbeid har ikke vært godt nok», har vært helt avgjørende for at norsk fotball nå ser de fremgangene som er kommet dette året.

Norges Fotballforbund gikk i gang med å endre sportsplanen sin. Systemarbeidet rundt landslaget ble vesentlig forbedret. Det samme med Landslagsskolen.
  Toppklubbene, som «eiere» av Norsk Toppfotball, har gjort vesentlige investeringer i sine utviklingsstrukturer, slik at hverdagen morgendagens elitespillere har nå, ikke tåler sammenlikning med hvordan det så ut bare for noen år siden. Nå er det ikke uvanlig at toppklubbene har 10-11 heltidsansatte personer som jobber med spiller- og trenerutvikling. Utviklingen her har vært formidabel. I dag er det over 200 heltidsansatte utviklingstrenere i toppklubbene!

Samhandlingen er nøkkelen

Men den store gevinsten er hentet ut gjennom en forsterket samhandling mellom NFF og NTF på et sportslig-operativt nivå som man ikke kunne se for noen år tilbake. Da var det til dels steile fronter mellom miljøene og mistro dem i mellom.
  Nå har man fått på plass en god koordinering av krets, toppklubb og landslagsaktivitet gjennom en hovedterminliste for spillerutvikling. Sammen har man etablert nasjonale serier som sikrer flere aldersjevnbyrdige kamper gjennom utviklingsløpet. Tilbakemeldingene fra miljøene er at dette sportslig har vært en suksess. 
  I tillegg har man sammen identifisert viktigheten av å sørge for at riktige referanser når ut til de som jobber med utdannelsen av morgendagens toppspillere. Nye stilinger er opprettet (utviklingsansvarlige og trenerveiledere i toppklubb og krets), og disse har så smått begynt å utvikle program, seminarer og fora som skal bidra til å løfte trenere og instruktører rundt om i landet. 
  Det er lett å se at dialogen rundt tilretteleggingen for aktivitet, altså koordineringen av det samlede utviklingsåret for spillerne, er tettere og bedre enn før.

Et konkret eksempel på hvordan denne nærheten mellom organisasjonene spiller seg ut, kan illustreres ved å se på sammensettingen av trenerteamet til G18 landslaget som i oktober kvalifiserte seg til eliterunden i EM (se bildet under).
  Jonas Ueland Kolstad (fra Bodø/Glimt), Helge Haugen (fra Brann), Pål Arne «Paco» Johansen (Fra Norges Fotballforbund), Ronny Holmedal (fra Sandefjord Fotball) og Rolf Teigen (Fra Norsk Toppfotball Sport). Tre fra Toppklubb, en fra Norsk Toppfotball-sport og en fra Norges Fotballforbund. I tillegg en geografisk spredning mellom Bodø, Bergen, Sandefjord, Kristiansand og Oslo. Norsk Elitefotball på sitt beste i operativ samhandling for bedre norsk fotball.

Mitt håp er at organisasjonene fortsetter på den samarbeidslinja som så tydelig har begynt materialisert seg gjennom 2018. Dette gir norsk fotball oppdrift, fremdrift og sterkere forankring over det ganske land. Og synliggjør at landslagsfotball er noe hele norsk fotball ønsker å ha eierskap til. Da kan man også snakke om STOLTHET.

-- annonse --