-- annonse --
Nyheter
GLEDENS TEATER: Bodø/Glimt var der i 2019 og fortsetter i samme teatret i 2020. Foto: NTB scanpix
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Får man en dårlig start slår det mentale inn med full kraft, spesielt om dette  har skjedd tidligere - som for Rosenborg de to siste sesongene. Eller Sarpsborg 08 som åpnet med fem tap på rad, og media smeller inn med et «bittert stikk»: Samtlige lag som har vært i Sarpsborgs situasjon siden 1963 har rykket ned.
Skal man da legge seg inn i «Dødens Teater»?
Er løsningen å avsette treneren, eller er det mulig å snu trenden på en positiv måte? En seier eller flere så er det like mye Gledens Teater i Sarpsborg, Trondheim og Ålesund  som i Bodø før vi kommer til 1. august.

Historien viser at det er fullt mulig å snu trenden,  RBK endte som kjent på sølvplass i 2019 etter å ha ligget på nedre halvdel frem til St. Hans uten å gå til det dramtatiske skrittet å avsette treneren. Men nå skjedde  dette igjen etter kun tre kamper, hvor Eirik Horneland måtte si takk for seg. Kunne dettte ha snudd i år som 2019? Svaret vil vi aldri få.

Ingen treninger til stryk

Jeg har fulgt RBK sine treninger flere ganger i uka siden 2013, og det er jeg ikke alene om.
Det har vært med dyktige trenere som Per Joar Hansen, Kåre Ingebrigtsen, Rini Coolen, Eirik Horneland ved roret, men samtlige har mistet jobben. Ingen toppklubb i Norge har avsatt flere trenere de siste sju årene enn Norges  største og beste fotballklubb gjennom mange år.
Jeg har sett spillergrupper med trenere ankomme treningene i godt humør, de nikker høflig, de prater de sprudler og prater og svarer på kommentarer. Så er de i gang og treningene gjennmføres som de skal med kvalitet og som forventet.
Etter  å ha vært med å vurdere et tusentalls av treningsøkter av norske trenere under UEFA trenerutdanning i en årekke kan jeg trygt si at jeg ikke har registrert en eneste  treningsøkt av Horneland som ikke er godkjent iht tema.
At noe kunne vært gjort litt annerledes eller vektlagt litt mer er helt naturlig da det finnes flere veier til Rom.
At Trønderpublikummet forventer at «gullårene» skal gjenskapes er også akseptabelt, men de må huske at fotballen har utviklet seg enormt de se siste 20 årene.  Men noen ingredienser er der for alltid, de finnes i «Godfot-teorien».

Inngredienser i Gledens Teater

Glede og trivsel er klare betingelser både i barne-, ungdoms- og breddefotballen. Dette gjelder vel for toppfotballen også?
Det er litt vanskelig å forstå, når det butter imot er det som at gleden har blitt fraværende når den trengs som mest? Da er det litt merkelig, når Eirik Horneland først har blitt avsatt , da blir det antydet at det har vært mangel på «trivsel og glede» på arbeidsplassen og nå først skal man virkelig ta tak i dette som det vikigste.
Nå kan det nok være flere forhold enn dette som har vært avgjørende faktorerer for Horneland sin avgang, og som styret har lagt til grunn?

Følgende kommentarer ga Trond Henriksen (assistentrener til Horneland) til adressa.no da han overtok RBK før Brannkampen for å snu trenden:
  – Vi hadde kjørt veldig mye formasjonstrening, så det var viktig å finne ting som er litt artig, så vi kan flire og ha det litt «lænt». Skubbe litt på hverandre og sånt. Det var å få gruppa til å bli en kompisgjeng igjen.

RBK-kaptein Tore Reginiussen hadde følgende kommentar til VG:
  – Vi trenger humør, spilleglede, selvtillit og troen på oss selv. Det er en gruppe med mange gode fotballspillere som ikke ser ut som et bra fotballag akkurat nå. Det å få frigjort litt energi, litt spilleglede og senkede skuldre tror jeg blir nøkkelen. Rent taktisk er det ikke noe man får gjort på kort tid. Det handler nok mer om at vi må tro på oss selv, spille på styrkene våre og få ut det beste i hver og en av oss.
Klare og flotte ingredienser for et Gledens Teater som jeg både så og hørte og så fra RBK-garderoben da de slo Brann 2-1 i Bergen.

Har dette manglet?

Har de ikke vært «kompiser», har de hatt «høye skuldre», manglet «energi», «spilleglede» osv?
Er dette tilfelle? Hva kunne man ha tatt tak i før man gikk til det dramatiske skrittet å sparke treneren?
Hva lærte man fra 2019, hvilken plan hadde man om samme situasjon ville oppstå i 2020?
Hva kunne trenerteamet, spillerne, supporterne, styret, klubbledelsen, ja Trondheim by sammen tatt tak i?

Her et eksempel for å løse slike saker. Da det buttet i mot for Jürgen Klopp de første årene  i Liverpool, hva gjorde han? Det sies at Klopp skapte Liverpool til en «familieklubb», nå er de også «mer enn en klubb», de er «verdens beste klubb». Mennesket i trenerrollen er utrolig viktig.

Det samme gjorde Pep Guardiala den første tiden i Manhcester City, da det heller ikke gikk helt på skinner.
Han fikk ordnet garderoben som et attraktivt sosialt sted for hele «familien» – spillerne, trenerteamet, støtteapparatet og andre som jobbet daglig rundt laget.  «Storfamilien» har også ved flere anledninger hatt sosiale sammenkomster, som restaurantbesøk og gått på kino sammen. Nå er Manchester City også et av Europas beste lag.
Å ha støtte på «hjemmebane» er også godt å ha i vanskelige tider.

Més que un club («Mer enn en klubb»)

Denne visjonen tilhører en av verdens beste fotballklubber, FC Barcelona. På hele Camp Nou står dette. Det er vel slik alle norske klubber ønsker å fremstå, enten det er i Rosenborg Bodø/Glimt, Molde, Start eller alle de andre klubbene.
Når ser vi  repesentanter fra styrene som tilsetter trenere på de ukentlige treningenene? Spesielt når det ligger an til å sparke trenereren? Hvem er det som gir dem fakta om kvaliteten i treningene? Henter de det fra tribunen ved å se kamper, fra media/ekspertene eller ved å lytte til hva supporterne eller publikum mener? Har de noen gang innvitert spillergruppa med partnere til en liten sosial sammenkomst når de trenger det som mest?
Hvem fremstår og tar initativ til å være «mer enn en klubb»?

Mer enn en klubb OK klarMER ENN EN KLUBB: Denne visjonen  (innfelt) møter publikum når de ankommer stadion Camp Nou. Foto:Reidar Schjei

«Med ekte kjærlighet»

«Med ekte kjærlighet» synger Strømsgodset før sine kamper. Under Rosenborg sine utfordringer i 2019 vakte det positiv oppsikt da «kjernen» stod frem og viste «ekte klubbkjærliget» til treneren og klubben da de uventet dukket opp på treningen med sang, bluss og plakater for å støtte trener Eirik Horneland.
Hele Norge fikk med seg dette på TV, et utrolig flott tiltak som viser at man står sammen i vanskelige tider.  Man skal spille hverandre gode, i følge «Godfot-teorien» til Nils Arne Eggen.
Påvirket dette styret til å tenke seg om to ganger mon tro?
Resultatet ble at alt snudde og man reverserte og kapret sølvmedaljen sammen til slutt. Klubben var på vei til å bli «Mer enn en klubb».

Så skjer det etter søndagens  første Sarpsborg-seier over Sandefjord 3-0 at de får kjenne på gleden og seiersrusen, de feiret treneren sin bursdag også, kanskje snur det nå uten å ha sparket treneren?
Det samme skjer med RBK, som slår Stabæk med 3-0 og stemningen er stor på vei hjem til Trondheim, men hadde det skjedd om .........? 
RBK i Gledens Teater igjenGLEDENS TEATER: Her er Rosenborg tilbake på rett spor igjen etter seiren over Stabæk, nok et bevis på at trender kan snus på kort tid. Foto: NTB scanpix

Jeg vil ha tro på at når vi nærmer oss advent i siste serieomgang så ser jeg for meg at RBK vil være klar for cupfinalen og til Trenerforeningens Cupfinaleseminar . Bødø/Glimt har blitt seriemestre for første gang og Sarpsborg har sikret plassen og skrevet seg inn i norsk historie.
Alle er  vi i Gledens Teater når julaften kommer.

-- annonse --