-- annonse --
Nyheter
EKSEMPEL: Bjarne Berntsen er et godt eksempel på en fotballtrener som også har tatt lederansvar. Berntsen har i tillegg til å ha vært trener på toppnivå, også vært fotballeder i ulike roller, blant annet som visepresident i NFF. Foto: NTB
Teddy Moen
KOMMENTAR Av Teddy Moen
Daglig leder Norsk Fotballtrenerforening

918 85 123
  • Artikkelen er hentet fra Fotballtreneren nr. 1/2021

Man trenger ikke å være involvert i en fotballklubb for å forstå de mange utfordringene klubbene står i, spesielt i lys av en verdensomspennende pandemi. Covid-19 har forsterket mange av de problemene man har: Svak økonomi, store frafall, mindre engasjement og for få ambisiøse ledere med et ønske om å gjøre sin klubb til en sterk og stolt institusjon i lokalsamfunnet.
  Med fare for å fornærme en rekke ledere i våre fotballklubber, mener jeg det er legitimt å stille spørsmålet: Kan din klubb drives bedre?

Senket ambisjonsnivå og nedprioriteringer

Mitt ønske er ikke å svartmale utviklingen, da det skjer svært mye bra i norsk fotball. Likevel er det lov til å utfordre miljøene om ikke man kan gjøre ting enda bedre. Skape flere gode utviklingsmiljøer, utvikle flere og bedre trenere, skape nye prosjekter for økt rekruttering, løfte økonomien og selvfølgelig – begeistre gjennom prestasjoner. 
  Min bekymring er at man i disse krisetider lett kan se at det er akseptabelt å senke ambisjonene og nedprioritere det sportslige arbeidet. Gjerne som resultat av at økonomien ikke tillater å ha fagfolk ansatt, og at få erfarne fotballtrenere melder seg til disposisjon.

Still deg til disposisjon!

Derfor ønsker jeg å utfordre medlemmer og trenerkolleger til å stille sin kompetanse og dugnadsinnsats disponibelt for flere lokale klubber. Ikke kun som fotballtrenere på treningsfeltet. Helst vil jeg se flere fotballtrenere som styreledere og administratorer i disse klubbmiljøene.  
  Hvorfor? Fordi erfarne fotballtrenere er de som har forutsetning for å forstå hva som må til og hvordan gjøre det, nå solid løft behøves og kriser skal overvinnes.
  Der hvor beslutninger fattes.

Fotballtrenere kan ikke sitte på gjerdet og klage sin nød når de opplever at klubbmiljøer ikke fungerer godt nok. Langt flere må forplikte seg og melde seg til tjeneste. Fordi denne type engasjement er avgjørende for sportslige fremganger.
  Fotballtreneren må være villig til å ta plass i klubbens ledelse. Skal man ha reell innflytelse på visjon, målsettinger og strategier, må man være til stede og aktiv der hvor avgjørelser fattes. For fotballtrenere har forståelse på hvordan man kan iverksette, følge opp og ikke minst evaluere virkemidlene etter referanser trenere kjenner. 

Hvorfor?

Jeg kjenner mange fotballtrenere som ville kunne være fremragende styreledere og sportslige ledere (som tillitsvalgt), om de var villig til å bruke sin fritid eller pensjonist-tilværelse for klubbarbeid. 
  Mange fotballtrenere er vant til å få betalt for sin arbeidsinnsats. Styreverv og tillitsarbeid er ofte basert på dugnad, hvor man i beste fall for dekning for sine utlegg. Jeg forstår at dette utgangspunktet kan være en begrensning for å rekruttere fotballtrenere til innsats.
  Men jeg synes ikke det er en god nok unnskyldning for fotballtrenere til å ikke ta et tillitsverv – om de har tid, lyst og ambisjoner. Skal norsk fotball opprettholde sin posisjon og bygge videre på de verdiene som vi er stolte av, behøver vi mer enn noen gang fotballtrenere til å lede an i klubbens arbeid.

Egne erfaringer

Erfarne fotballtrenere som har levd et langt liv i fotballen, forstår hvor skoen trykker. De vet at avgjørende veivalg og beslutninger tas på årsmøter, på styrerommet og i møte med andre institusjoner innen idrett og samfunnslivet. 
  Tiden er inne for at fotballtrenere kjenner sin besøkelsestid og tar plass i klubbens ledelse.  Og tilkjennegir tydelige ambisjoner om å bidra til en positiv utvikling. Fotballtrenere er viktige på feltet, men savnet på styrerommet. Tiden er inne for å snu dette.

-- annonse --