-- annonse --
Nyheter
MANGE SLUTTER: Tillerjentene (J16) ble NM-mestre i 2017 i følge studien vil rundt halvparten av jentene slutte med fotball innen de er 18 år. Foto: Reidar Schjei
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NOVA ved OsloMet og Norges idrettshøgskole, ledet av Anders Bakken og er presentert på forskning.no. Selv om denne studien er for all idrett, så vil vel resultatet også kunne gjenspeiles i fotballen, som den største idrettgrenen i norsk idrett.

Målet med studien

Målet med studien er å vite mer om hvem som starter og slutter i ungdomsidretten, og hvordan dette varierer med ungdommers alder, kjønn, sosial bakgrunn og hvor i landet de bor. 
  Forskerne ser også på forholdet mellom trening i den organiserte idretten og trening på andre arenaer og variasjoner i ungdoms fysiske aktivitet. 
  Rapporten er basert på selvrapporterte svar fra rundt 225 000 ungdommer i alderen 13–18 år.

Noen faktatall fra studien

• Hele 75 prosent av de mellom 13 og 18 år er med i et idrettslag i løpet av ungdomstiden.
• Nær seks av ti slutter før 17–18-årsalderen.

– I en klasse med 30 elever betyr det at 23 har vært innom ungdomsidretten, forteller forskeren Anders Bakken til forskning.no, som har studert resultatene fra undersøkelsen. Frafallet er jevnt økende utover i ungdomstiden fram til 16–17 års alder.
  – Det er ikke ett bestemt tidspunkt i ungdomsårene der frafallet fra organisert idrett er spesielt stort, sier Bakken videre.

En del slutter i overgangen fra barne- til ungdomsidretten. Hele 17 prosent slutter før de begynner på ungdomsskolen. Men det er nødvendigvis ikke er et problem at unge slutter med organisert idrett. I ungdomstiden får mange nye interesser. Det er naturlig at mange velger andre måter å være fysisk aktive på.

Sosial status har betydning

Studien viser at ikke alle ungdommer i Norge har de samme mulighetene til å være med i idrettslag.
  – Idretten står sterkt de fleste stedene i landet. Men svarene fra ungdommer som har deltatt i undersøkelsen viser at idretten er en arena med tydelige sosioøkonomiske forskjeller, både når det gjelder hvem som rekrutteres inn og hvem som slutter, forklarer forsker Bakken.
  Det er fem ganger større sjanse for at unge fra lavere sosiale lag aldri har vært med i organisert idrett sammenliknet med de fra høyere sosiale lag. Og blant de som har vært med i barne- og ungdomsidrett, er det langt større sjanse for å slutte dersom foreldrene har lav sosioøkonomisk status. Det gjelder helt fram til 15–16-årsalderen, før forskjellene jevner seg noe ut.
  Det er helt i starten av ungdomsidretten at de sosiale forskjellene i frafall øker mest. Bare i løpet av 8. trinn har 16 prosent fra lavere sosiale lag sluttet, mens det samme gjelder 7 prosent av ungdom fra høyere sosiale lag.

Andre områder som artikkelen på forskning.no peker på er:

  • Sosial status har betydning
  • De som slutter har lavere livskvalitet
  • Færre med innvandrerbakgrunn
  • Positiv effekt av å være med i et idrettslag?
  • Må få til bredere rekruttering

• Les hele artikkelen på forskning.no her: Ungdom fra lavere sosiale lag slutter med idrett først

-- annonse --

Cron Job Starts