Fútbol Argentina

• Av Viggo Strømme, sportssjef NTG Bærum Fotball

Viggo Strømme er sportssjef på NTG Bærum, med stor forkjærlighet for Argentina og argentinsk fotball. Etter et nytt besøk i det sør-amerikanske landet beskriver han inntrykk, opplevelser og trender i en artikkelserie for Fotballtreneren og Fotballtreneren.no. Dette er tredje artikkel i serien – og handler om Rosario og byens to store fotballklubber.

Historie, geografi, økonomi, demografi, politikk og kultur

Argentina er et fantastisk vakkert land med variert og storslått natur. Landet kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av grøderik pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor det høyeste punktet er Aconcagua på 6962 m.  Det meste av landet blir varmt om sommeren og kjølig om vinteren. Store deler av Argentina har mye sol, uten at områdene blir ørken, enkelte områder har mer enn 100 skyfrie dager i året. Når det regner er det ofte i form av regn- eller tordenbyger som passerer raskt forbi. Det er naturligvis kaldt i sør og varmt i nord, spesielt om sommeren.

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslag antyder at disse utgjør om lag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av immigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det immigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også grupper av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan og Kina. I Buenos Aires er det også en jødisk bosetning.

Argentina er rikt på naturressurser. Landet utvinner både råolje og gass. Landbruk og Industri er blant de viktigste næringsveiene. Argentina er også kjent for å produsere mye god vin, spesielt i Mendoza, men også i Salta og Patagonia. Mendoza (ca. 750 meter over havet) ligger ved foten av Andesfjellene og har perfekte levekår for drueplanter. På pampasen gresser storfe fritt med god plass på en mineralrik grunn. Dyrene blir avlet frem for å bli best mulig matkjøtt. Argentina har kanskje verdens beste biff med Angus og Hereford som den beste sorten. Nøkkelen er genetikk, levekår og hvordan dyrene – og kjøttet – blir behandlet på slakteriet.

Landet er historisk sett preget av politisk og økonomisk ustabilitet, med en stor svart økonomi og mye korrupsjon. Blant annet har dette ført til at landet er blitt veldig klassedelt. Anslagsvis 700 000 mennesker lever i ekstrem fattigdom i slumkvarter som kalles «Villas». Befolkningen er ellers fordelt mellom en stor underklasse (holder til i uformell sektor), arbeiderklasse, en stor middelklasse og en liten overklasse. Det er vanskelig å tallfeste fordelingen da tallene er svært usikre og varierer mye (ustabilt samfunn), samt at det avhenger av hvordan begrepene defineres. For eksempel var det mange fra middelklassen som falt ned i forbindelse med den siste store økonomiske krisen i 2001. De rike er ekstremt rike og de fattige veldig fattige. Ekspresskidnapping og vanlig kidnapping er vanlig i Buenos Aires. Hele familier fra finere strøk kan bli kidnappet og tatt med til en farlig bydel med krav om løsepenger. Noen ganger løser det seg andre ganger går det galt. Rart å tenke på at dette landet var blant verdens rikeste i 1925.

Fotballkamper i Argentina har de siste årene vært veldig preget av vold og stygge episoder. Barras bravas er supportergrupper som finner utløp i sosial frustrasjon og sinne i fotballkamper. Drap i forbindelse med kamper har ikke vært uvanlig. Det nærmer seg 200 dødsofre i forbindelse med fotballkamper i Argentina. Dette har ført til at kampene i Argentina nå kun går med hjemmesupportere til stede. Klart kampen mister en dimensjon, men det er et nødvendig tiltak for å få slutt på vold i forbindelse med fotballkampene. I Cordoba-distriktet ble fotballdommer Cesar Flores (49) tidligere i år drept av gjerningsmannen han nettopp hadde utvist (en spiller altså). Han ble skutt på nært hold mens kampen pågikk.

De fire store som nå er blitt til fem

Den femte store er Lionel Messi, selv om han foreløpig ikke har den samme statusen som Diego Maradona blant fotballsupportere i Argentina. Han har ennå ikke vunnet VM og han er ikke en del av folket på samme måte som Maradona. Folket elsker den folkelige siden av Maradona. Messi lever et stille, tilbaketrukket og upolitisk liv i Barcelona og forlot hjemlandet allerede som 13-åring.
  De andre er:
  Carlos Gardell er den mest kjente tangosangeren fra Argentina. Han står blant annet bak den store slageren «Por Una Cabeza».
  Evita, eller Eva Duarte, kom som ung skuespiller, «løsunge» og fra fattige kår inn til Buenos Aires på 30-tallet. Der traff hun Juan Peron som hun giftet seg med. Evita ble, og er fremdeles, elsket for sin støtte til landets fattige, og for sine sosiale programmer for å hjelpe dem.
  Ernesto «Che» Guevara fra Rosario (for øvrig Rosario Central-fan) var  en argentinsk marxistisk revolusjonær og geriljaleder. Han deltok i den cubanske revolusjonen som startet 26.7 1953, og ble senere minister i den kubanske regjeringa som ble dannet etter revolusjonen. «Che» er nok langt mer populær blant de revolusjonære på Cuba enn blant folk flest i Argentina, så han regnes muligens ikke som en av de store argentinerne blant sine egne (en mer europeisk kategorisering), i alle fall ikke på samme måte som Evita.
  Den siste av de tidligere fire store er Diego Armando Maradona fra Villa Fiorito. Maradona har for øvrig en helt annen stjerne i Europa enn i Argentina.

Resultater og fotballeksport

Argentina har en fantastisk fotballhistorie etter at engelskmennene tok med seg sporten til Argentina på slutten av 1800-tallet. De mange engelskmennene som bodde i landet på den tiden stiftet Buenos Aires FC 9. mai i 1867. Til å begynne med var den argentinske ligaen dominert av engelske lag. Navnene på mange av de store lagene bærer preg av engelsk opphav. River Plate, Arsenal og Newell´s Old Boys for å nevne noen.
  Argentina har vunnet VM to ganger og vært tapende finalist to ganger. Fotballnasjonen har flest U20 VM-titler av alle, med sine seks seirer. To OL-gull er vunnet og Argentina er alltid rangert høyt på FIFA-rankingen. I skrivende stund er Argentina rangert som nr. 2. Uruguay, 15 og Argentina, 14, har flest Copa America-titler. Independiente (Rey de copas) fra Buenos Aires har vunnet sju Copa Libertadores (Champions League i Sør-Amerika) titler og Boca seks. Det er flest i Sør Amerika.  Messi har vunnet «Balon de Oro» fem ganger og en rekke andre individuelle tilter. 69 argentinere ble seriemester for sine klubber rundt omkring i verden i 2013.

Argentina og Brasil eksporterte alene over 3 000 fotballspillere i første halvdel av 2013. Salgene hadde til sammen en verdi av 400 millioner US Dollar. Av denne delen var inntektene til Argentina hele 228 millioner US Dollar på ca. 2 000 spillere, ifølge Euroamericas  Sport Marketing (Aftenposten). 1 716 spillere forlot Maradonalandet i 2010, ifølge BBC. Det var mest i verden.  I 2009 eksporterte landet spillere for rundt 700 millioner kroner. Det har i de siste årene vært en eksplosiv økning i salg av spillere ut av landet og mange av dem har kun vært 15-16 år gamle. Å utvikle spillere for klubbene er altså å utvikle kapital. De store pengene kommer fra Europa og det er her de fleste spillerne ender opp. Tendensen er at spillere blir solgt stadig yngre. Noen av de mest vellykkede eksportene er Javier Zanetti med 105 Champions League-kamper, Lionel Messi med 102, Mascherano med 84, Cambiasso med 83 pr. 1.1.2016. Kun for å nevne noen. Andre toppspillere i Europa er Sergio Aguero, Angel De Maria, Gonzalo Higuain og Javier Pastore. Carlitos Tevez reiste hjem til Argentina for ca. et år siden. Catania fra Sicilia i Italia hadde en periode 13 spillere fra Argentina i troppen sin. Mange argentinere har dobbelt statsborgerskap (argentinsk/italiensk).
 Med gode salg til Europa fører det også med seg gode kontrakter. Det er helt vanlig at fotballspillere overfører penger til storfamilien slik at de får et økonomisk løft. Det lønner seg for hele familien at én blir profesjonell fotballspiller. I følge Forbes skal Lionel Messi ha tjent svimlende 3,3 milliarder kroner det siste tiåret (Aftenposten).

Det er blitt sagt at det eneste som er verre enn Argentinas økonomi er økonomien til landets fotballklubber. I 2013 ble det anslått at klubbene hadde en gjeld på totalt 1,4 milliarder kroner. Halvparten av gjelden står de største klubbene for, Boca Juniors, River Plate og Independiente, ifølge Aftenposten 30.06.2014. Ikke rart klubbene ønsker å selge spillere.

Mitt kjennskap til Argentina

Det hele begynte med VM i 1978. Konfettien som dekket hele Estadio Monumental Antonio Vespucio Liberti og skåringene til Mario Kempes sitter som brent i sinnet. Fra 2002-2004 drev jeg Frigg sitt fredskorpsprosjekt som i veldig korte trekk gikk ut på å utveksle trenere mellom nord og sør. Gi en fotballtrener, få en tilbake. Som sagt så gjort. Danilo Staffolarini og Jose Osvaldo Vazquez kom da til Frigg som trenere våren 2002.

Denne siste turen til Argentina nå i mars var min åttende studietur til dette fotballgale landet. En periode bodde jeg to måneder i Buenos Aires, og de andre oppholdene har vært av to ukers varighet. Jeg har besøkt Velez Sarafield fire ganger, River Plate tre ganger, Boca Juniors to ganger, Independiente én gang, Argentina Juniors én gang i Buenos Aires og Rosario Central og Newell´s Old Boys i Rosario én gang. Klubbene har vært veldig åpne, de har vært imøtekommende og de har villig delt sine tanker om struktur, modell og metodikk klubbene jobber etter. I etterkant har jeg fulgt opp med spørsmål og kommentarer i form av mail og annen kommunikasjon. Hovedkilden min er José Vazquez, som er en fantastisk fotballmann. Han er selv tidligere spiller, han har fire år med idrett (NIH-liknende studier), han er utdannet fysisk trener fra Velez Sarsfield og han er utdannet fysioterapeut med fordypning i sports(fotball) fysioterapi.

Denne gangen bar turen først til Independiente, som er landets tredje største klubb. Gabriel Macaya er fysisk trener sammen med hovedtrener Mauricio Pellegrino. Macaya har jeg opprettet en fin kontakt med og kjent i flere år. Han har selv vært «hjernen» bak utviklingen av Educación Física hos Velez Sarsfield. Han er også tidligere fysisk trener for Valencia.

«Macaya er nok den beste fysiske treneren i Argentina»

José Vazquez

José og jeg fikk en grunnleggende og god presentasjon av klubben fra coordinador depto. Praparador fisica profe., Juan Cruz Anselmi.  Tidlig neste morgen satt vi oss i bilen og kjørte den ca. 2,5 timers lange kjøreturen langs Rio Parana mot Rosario – hjembyen til Che Guevara, Cecar Menotti, Marcelo Bielsa, Angel De Maria og selveste Lionel Messi. Vi fikk et godt besøk hos både Rosario Central og Newell´s Old Boys. Etter to dager i Rosario vendte vi nesen mot Buenos Aires igjen. Observasjon av de eldste spillerne hos Velez Sarsfield ga oss nyttig informasjon om både seriesystemet og ikke minst kvaliteten på spillet. Macaya ordnet billetter til kampen mellom Independiente og Patronato som gikk på Estadio Libertadores De America, som tar 48 000 tilskuere. En fantastisk opplevelse. José Vazquez har for tiden praksis som fysioterapeut i Velez. Derfor var det naturlig at vi benyttet oss av den gode kontakten han har i klubben. Vi ble tatt imot av smilende og imøtekommende trenere, spillere og ledere. Sr. Alberto Fanesi, Coordinador General de Fútbol Amateur og Lic. Mariano Pizzoglio, Coordinador Gral. Preparación Fística svarte på alle spørsmål og Mariano redegjorde for hele den fysiske utviklingsmodellen Velez står for. Mer om det i neste artikkel.

  Siste dag før hjemreisen åpnet det seg en port som det bare var å smette inn i. Selveste La Candela, Boca junior sitt kjente akademi. Cristian Solari viste oss rundt, tok oss med på trening og vi fikk en fin innføring i klubbens tradisjon, filosofi og modell samt mange gode samtaler med trenere og spillere.

Hvor kommer fotballspillerne fra?

– Ca. 30-35 % av spillerne kommer fra «Villas», ca. 30% kommer fra arbeiderklassen og ca. 20% fra hver av middelklassen og øvre middelklasse(overklassen), sier Gabriel Macaya.
  Dette kommer igjen helt an på hvordan klasseinndelingen defineres. Hvis vi ser på de som lykkes i Europa så kommer de aller fleste spillerne fra arbeider eller underklassen.
  Guillem Balagúe skriver i den autoriserte biografien om verdens beste fotballspiller, Messi, at det er en feiltolkning at alle argentinske fotballspillere kommer fra veldig fattige kår. Han mener de fleste kommer fra middelklassen, som i Europa klassifiseres som arbeiderklassen i Argentina, men ikke underklasse eller fattig. Lionel Messi selv kan sies å komme fra arbeiderklassen. Gata han vokste opp i bærer ikke preg av hverken slum eller fattigdom. Begge foreldrene hadde jobber og de manglet ikke mat på bordet. Messi sultet aldri.

Uansett. Veldig få fotballspillere kommer fra den øvre middelklassen eller overklassen. De rike lever i store leiligheter i bydelene Palermo eller Recoleta i Buenos Aires eller i utkanten av byen i sine Country clubs, dvs. store inngjerdede områder med vakthold og alle fasiliteter tilgjengelig. Omgangen er med likesinnede. Overklassen har tradisjon for å spille polo og eller rugby. Det blir få fotballspillere ut av dette. Barna går på privatskoler og lever alt i alt et overbeskyttet og muligens også et isolert liv borte fra alt det et levende gateliv tilbyr.

En «Villa» eller «Villa miseria», som er den korrekte betegnelsen, er et område, en bydel, et slumkvarter hvor husene består av blikkplater, små ustabile murhus, uten god infrastruktur og hvor det er store utfordringer og sosiale problemer. Gjenger regjerer og det er mye vold, seksualisert vold, høy tenåringsgraviditet, lav utdannelse og generelt lite ressurser. Statlige tjenester når ikke frem og mange lever i fattigdom. Slike forhold påvirker de som lever der. Vanlig arbeiderklassesamfunn i Buenos Aires eller Rosario er noe bedre, men alle lever i en eller annen form for utrygghet.

  – De er ikke redde for noe. De spiller mot tøffere og eldre gutter. De slåss i gatekampene og beskytter seg med armene, forteller Cristian Solari, som kjenner Boca juniors og spillerne de rekrutterer fra den sørlige delen av Buenos Aires godt.

«La Viveza criolla» er et uttrykk som brukes om mennesker generelt fra Argentina, uavhengig av klasse. Uttrykket stammer opprinnelig fra en beskrivelse om mennesker som er vokst opp nær Rio de la Plata. Selv Mauricio Macri, presidenten i Argentina – som tidligere har vært president i Boca Juniors – har fått dette stempelet.
  Det kan beskrives som en spesiell måte å tilnærme seg livet på i Argentina og Uruguay. Mangel på respekt for andre, likegyldig til det felles beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driver gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuagutt over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på.
  Carlos Picerni coordinator general i Newell´s Old Boys forklarer:
  – Fotballspillere er som livet, de spiller som de lever. Guttene som har spilt på gata eller i en «Villa» er svært årvåkne. De passer på, må se seg over skulderen hele tiden. De vil ikke miste ballen, de håndterer røft kampklima og blir tøffe. De må ta hurtige avgjørelser. De er ikke redde for noe.

Alle nåværende toppfotballspillere fra Argentina har spilt fotball på en lokal potrero. Uttrykket stammer fra navnet på en inngjerding av storfe/hester, men brukes nå som et uttrykk for det vi kaller en løkke. De ujevne banene har gjort unge spillere spesielt oppmerksomme, da det krever veldig mye å kontrollere ballen. Det er her spillerne har utviklet sin «gambeta», som kjennetegner den spesielle måten argentinske spillere dribler på. Fri utfoldelse med høy grad av improvisasjon, knallhard konkurranse og tøffe oppvekstvilkår har formet disse spillerne. Carlos Tevez, som har vokst opp i Fort Apache (en «Villa» i Buenos Aires), er et godt eksempel på en «kriger» fra gata. Omstendighetene rundt en seriekamp i Primera division har generelt et tøft klima. Uniformerte og bevæpnet politi, synging og støy er nok de fleste vant med. Men, så til de grader utskjelling av enkeltspillere og dommere skal man lete langt etter. Tribunen virker som en normløs og anomisk institusjon hvor alt er lov. Når 35 000 synger unisont «hijo de puta» til dommeren så gjør det inntrykk. I en superclassicokamp mellom Boca Juniors og River Plate i Copa Libertadores i mai 2015 ble Leonardo Ponzio og tre andre River Plate spillere angrepet med tåregass på vei ut av garderoben etter pausen.

«Hadde jeg ikke vokst opp i fattigdom ville jeg ikke blitt Maradona»

Diego Maradona

Enorm fotballinteresse

– Fotball i Latin-Amerika er ramme alvor og sier noe om folks identitet, har Eduardo Archetti fortalt.
  Han er tidligere professor i sosialantropologi. Fotballen i Argentina har vært et viktig instrument til å kommunisere med resten av verden.
  – Fotballen står over politikken, fortsetter han.
  Blandingen av immigranter og latinere ble beskrevet som «criollo», noe som også er merkelappen på den tekniske og akrobatiske latin-amerikanske spillestilen.

Målet til Maradona mot England i VM i 1986 forteller mye om «viveza criolla». Maradona sa det var Guds hånd som ordnet skåringen mot England, med klar henvisning til Michelangelos Guds hånd i maleriet «skapelsen av Adam».
  Ingen argentinere så på dette som juks, slik resten av verden gjorde. Vel, deler av overklassen og øvre middelklasse hater Maradona, på samme måte som de hater Evita og den forrige presidenten Cristina Fernandez de Kirchner, som var peronist.

Store norske leksikon definerer peronismen slik:
Peronisme, populistisk politisk retning i Argentina, har navn etter president Juan Domingo Perón og hans populære hustru Eva (Evita) Duarte Perón. Er forankret i arbeiderbevegelsen og har sterke nasjonalistiske overtoner. Perón hadde før den annen verdenskrig vært militærattaché i Roma, og det var uten tvil mange «fascistiske» trekk ved hans styresett. Hans demagogiske veltalenhet var likevel ikke særlig preget av ideologi, annet enn at han lovte folket et system «mellom kapitalisme og kommunisme».

I en spørreundersøkelse fra perioden 2009-2012 hadde 90,3% av befolkningen i Argentina over 18 år et favorittlag i fotball. Av disse holdt 36,7 % med Boca, 28,6 % med River og med Independiente på tredjeplass med 5,5%.

  Boca-tilhengerne kalles xeneizes, som minner om opphavet fra Genoa i Italia, hvor de fleste immigrantene i bydelen La Boca kom i fra. Det franske fotballmagasinet So Foot har tidligere rangert Boca Juniors sine tilhengere som de beste i verden. Tribunen som er kalt La general, gir et voldsomt trykk under kampene. Uttrykket «den tolvte mannen» stammer fra en historie om Toto Cafarena. Han var en supporter som tok seg råd til å bli med på en tur med Boca Juniors til Europa i 1925. Han måtte fort ta på seg en del oppgaver underveis. Toppskåreren Antonio Cerrotti sa: – Han er vår tolvte mann. Slik ble uttrykket til.

Fantastiske akademier og fantastisk konkurranse

I neste artikkel skal jeg presentere klubben Velez Sarsfield som regnes for å være det beste akademiet i landet. 26 av den nåværende troppen til A-laget på 32 spillere er utviklet i egen klubb fra tidlig alder. 30 av 32 spillere er argentinere.
  De beste akademiene har egne leger, tannleger, psykologer, kostholdseksperter – som dekker behovene bedre enn det offentlig gjerne gjør. Det er rundt regnet ca. 1 200 akademier i Argentina. De beste akademiene tilhører nok de beste klubbene. De store klubbene er attraktive og mye handler om rekruttering. Boca hadde en periode over 30 000 prøvespillere og av disse ble 40 signert.
  –  Jo nærmere fødselen, jo bedre, svarer tidligere akademisjef i River Plate, Adrian Domenench, på spørsmål om når unge spillere bør gå til en toppklubb.

Storklubbene har speidere i hver krok av landet, og alle har pensjonat hvor unge spillere fra andre provinser utenfor Buenos Aires bor. Hver klubb har sin historie, sin kultur og sin egen sterke identitet. Den gjenspeiler seg i området hvor klubben har tilhørighet og selve spillet har høy korrelasjon mellom supporternes mentalitet.
  En Boca-spiller skal være en kriger, en som kan slåss, slåss og aldri gi opp. En River-spiller skal være mer teknisk begavet og kunne spille pasningsorientert fotball. Boca er klubben for arbeiderne, mens River-supporterne stort sett kommer fra nord i byen hvor middelklassen holder til. Kallenavnet til River Plate er «millionærene». Boca og River kommer egentlig fra det samme området, men River flyttet siden til Núñez, et område der middelklassen og rikfolk holder til. Det er ikke dermed sagt at supporterene til River kommer fra middelkassen, klubben har mange supportere fra andre klasser og fra andre områder.

Spillerne som kommer til et godt akademi har opplevd konkurranse i søskenflokken (ofte store familier), på gata, på potreroen og på inntaksdagen til klubben. I klubben har de knallhard konkurranse fra gode medspillere i samme posisjon og i spillsituasjoner mot andre gode spillere. I serien møter de bare gode spillere og gode lag, fra helt nede i 6-årsalderen og oppover. De spiller ca. 30 kamper i året under profesjonelle og godt organiserte forhold, med dommere og en god ramme rundt kampen.
  En 13- åring i Argentina har fem-seks år med 30 kamper bak seg, med topp konkurranse og kvalitet. De lærer seg tidlig å konkurrere og å vinne og tape. Seriesystemet kårer vinnere fra første spark på ballen, og det er tydelig seleksjon fra første dag i møte med klubben. Kun de beste får være med de beste akademiene. De beste spillerne får spille sammen med de beste spillerne, mot de beste spillerne i den beste konkurransen og de blir utdannet i de beste miljøene.
  Utviklingsmodellen inneholder en langsiktig utviklingsprosess fra spillerne er seks år til de er 21 år gamle.
  – En fotballspiller er først fullt utviklet og klar for førstelagsfotball når han er 21 år gammel, men mangler da som regel modenhet og erfaring som kun antall kamper med spill kan gi, sier Gabriel Macaya.

Primera Division er jevn og hard. Det er nesten umulig å spå hvilket lag som kommer til på vinne før sesongen starter. Det blir solgt spillere hvert vindu og hver klubb driver det så godt at alle lag klarer å hevde seg på et jevnt og godt nasjonalt nivå. Det å selge for mange spillere og også for tidlig sier seg selv at ikke er bra. Egen liga blir fort svekket med kvalitet.
  – Vi har verdens hardeste konkurranse, forteller Juan Cruz Anselmi i Independiente.

Spillet

Den subjektive meningen etter å ha sett fem kamper i Primera Division er at nivået generelt er høyt, og at konkurransen er jevn og hard. Spillerne har en voldsom innstilling og klemmer til i alle dueller og situasjoner.
  – Argentinere spiller fotball gjennom hjertet.
  Spillerne er krigere som ikke gir seg og det ser virkelig ut som om de spiller for å komme seg ut, noe som er en realitet. Alle spillerne ønsker å spille for landslaget for deretter å komme seg til Europa. Kampene er intensive, det er mye løping, men det kan se noe uorganisert ut. Forsvarsspillerne er veldig gode én mot én, og angrepspillerne angriper i full fart mot åpne rom. Det var få lange og oppbyggende angrep i de kampene vi enten så live eller på TV. En juniorkamp mellom Velez Sarsfield og Daliminé var derimot mer strukturert, selv om den var hard. En juniortrening med Boca Juniors sine spillere født i 1998 bekreftet myten om at Boca-spillere skal være tøffe, de skal kunne slåss og de skal krige.

FAKTA

Argentina
Republica Argentina
Demokratisk republikk
President: Mauricio Macri (sentrum-høyrepartiet PRO, Propuesta Republicana)
Innbyggere: ca. 43 millioner
Hovedstad: Ciudad Autónoma de Buenos Aires (CABA) 2,9 millioner innbyggere. Gran Buenos Aires har om lag 13 millionar innbyggere
Verdens åttende største land i areal
Uavhengig fra Spania 9. juli 1816
Offisielt språk: spansk (castellano)

• Les også: Rosario – her er fotball galskap
• Les også: Vélez Sarsfield – den første til å bli en stor klubb
• Les også: Kan den neste Maradona komme fra Norge?