-- annonse --
Nyheter
DRØMMESTART: Lisa-Marie Utland scoret et av målene da Norges fikk en drømmestart på VM, med 3-0-seier over Nigeria. Foto: NTB Scanpix
Reidar Schjei
Reidar Schjei

932 57 318

Man kan ikke sammenlikne kvinnefotball og herrefotball, sies det ofte. Men hva om man gjorde det? Hvordan ville det sett ut om mannlige fotballspillere skulle spilt under samme forutsetninger som kvinnene?

Studie ved NTNU

For å gi oss svar på disse spørsmålen har forskere ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim gjennomført en studie og sett på hvilke fysiske forhold som møter kvinnelige fotballspillere og hvilke krav man måtte satt til mannlige fotballspillere om de skulle møtt tilsvarende.

• Les hele artikkelen om studien på nrk.no: Fotballkvinnenes tøffe kamp

Tilpasning i ulike idretter

Det vi kjenner til fra før er at mange idretter har tilpasset konkurransen i forhold til mannlige og kvinnelige utøvere.
I de fleste idretter konkurrerer kvinner og menn i ulike klasser på grunn av ulike fysiologiske forutsetninger.
Som eksempel: I langrenn går kvinnene 30 km mens gutta går 50 km. I skøyteløp går kvinner 3000 m mens gutta går 5000 m, og det finnes et uttall av eksempler på slike tilpasninger innen idretten.
  – Man ville vel aldri sammenlignet Marit Bjørgen og Martin Johnsrud Sundby, og på bakgrunn av det latterliggjøre Bjørgen.
Man sammenligner heller ikke kvinnehåndball med herrehåndball, selv om det er kjempeforskjell i spillet. sier Jorid Hovden, professor i idrettssosiologi ved NTNU til NRK.no.
Prestasjonene deres kan derfor ikke sammenlignes, men i fotball har debatten pågått heftig i mange år.

Fysiske forutsetninger

Det er jo et faktum at de fysiske forutsetningene er forskjellig mellom kvinner og menn innenfor ulike idretter.
  – Vi har gjort denne studien for å vise en mer rettferdig sammenlikning av fotball for kvinner og menn. De fleste forskjellene i spillet finner vi fordi fotball er tilpasset den mannlige fysikken, sier Arve Vorland Pedersen ved NTNU til NRK.no. Han er hovedforfatter av studien.

Stor bane, lang spilletid

– I fotball spiller kvinnene like lenge, med samme ball og på samme bane som mannlige spillere. Kampene er derfor mye mer krevende for kvinnene, mener Arve Vorland Pedersen.

Målt etter snittverdiene hos kjønnene på blant annet størrelse, styrke, utholdenhet og spenst, slipper også utespillerne blant gutta billig unna på dagens banestørrelse. Om de skulle møtt tilsvarende oppgave som det kvinnene gjør, ville banen sett helt annerledes ut for dem, sier Arve Vorland Pedersen, og fremhever følgende til NRK.no:
– Banen ville vært 132 m lang og 85 m bred. De skulle dekket et mye større areal. Ballen skulle hatt basketstørrelse og vekt. I tillegg skulle spilletida vært mye lenger. Det hadde nok gjort noe med tempoet og presisjonen.

Det er særlig kvinnelige keeperne som får mye tyn av mer av såkalte fotballeksperter. Det sier seg kanskje selv. Målet er fortsatt 7,32 m bredt og 2,44 m høyt, selv om den som skal vokte det har en snitthøyde på under 170 cm. I forrige VM var den minste keeeperen 160 cm høy
  – Kvinnelige keepere har den største utfordringen sammenliknet med herrespillere, sier Arve Vorland Pedersen.
  – Spør du folk sier de fleste at keeperne er de dårligste spillerne blant kvinnene. Det er ikke rart, siden de står i et mål som er altfor stort sammenliknet med det herrekeeperne står i.

Hadde ikke løst oppgaven

Målene som i dag er 7,62 bred og 2,40 høy burde ha vært 61 cm bredere og 20 cm høyere for mennene i følge Vorland Pedersen. 
Det har RBK keeper André Hansen 1, 89 følgende kommentar til:
  – Da hadde jeg ikke hatt fysiske forutsetninger for å løse oppgaven. Det er vanskelig nok fra før av, men man har jo en følelse av at det er mulig å stenge målet.
I alle fall til en viss grad. Hadde målet vært enda større så tror jeg nesten ikke det hadde vært gøy, for da hadde jeg ikke hatt fysiske forutsetninger for å løse oppgaven.

For meg er det normalen

Men Kristine Nøstmo (1,82 høy), målkvinne for Trondheims/Ørn i Toppserien har et helt klart standpunkt her.
  – Mannen er større og fysisk sterkere, men kvinnene skal forsvare et mål som er like stort. Det henger egentlig ikke på greip. Det skal være en utfordring å stå i mål, men det skal ikke være en utfordring det ikke er mulig å mestre.
  – For meg er det normalen. Jeg tenker mer på posisjonering, spilleforståelse og sånne ting for å unngå at det blir mål. Jeg ville ikke hatt jente og guttestørrelse på ball, bane og mål. Jeg jobber for et likestilt samfunn og synes det ville vært et steg tilbake, sier Nøstvold til NRK.no

Burde fotball vært tilpasset kvinner?

André Hansen vil ikke mene noe om målet for kvinnene burde vært mindre, som blant andre treneren for Chelseas kvinnelag har foreslått, men Hansen ser at Kristine Nøstmo og hennes kolleger har et vanskeligere utgangspunkt.

Assisterende A-landslagstrener Per Joar Hansen trekker fram den irske spilleren Megan Campell som et eksempel på at kvinnelige spillere heller ikke trenger å stå tilbake for mannlige.
  – På landslaget har vi også fokus på detaljene i spillet, som for eksempel innkast. Jeg har vist våre spillere videoklipp av Campell sine utrolig lange og presise innkast. Hun kaster bedre enn alle herrelandslagsspillerne med samme ball.

Applauderer studien

Hege Jørgensen er daglig leder i Toppfotball for kvinner. Hun synes det er en artig studie.
  – Det snur ting litt på hodet, og det gir kunnskap rundt den prestasjonen kvinnene gjør. Jeg applauderer forskerne som har gjort studien. I tillegg mener hun studien kan gi nyttig informasjon til trenere.
  – Vi må ikke bare uten videre overføre spillprinsipper som virker på herresiden til jentene, fordi de fysiske forutsetningen er forskjellige.
Hege Jørgensen ønsker i utgangspunktet heller ingen endringer i spillet, men mener det kunne vært interessant å se på ballstørrelse.
  – Vi må tørre å diskutere slike ting. En annen ting man kunne gjort for å kompensere at de kvinnelige spillerne skal dekke et relativt sett større område er for eksempel å tillate et ekstra innbytte i kvinnefotball, sier Jørgensen til nrk.no.

Avslutning

Det har ikke vært sånn bestandig. I VM i 1991 spilte kvinnene i 80 minutter. Fire år etter var de oppe på 90 minutter, men hadde mulighet til en timeout. Studien til NTNU-forskerne tar ikke stilling til om kvinnefotball bør endres.
  – Vi har ikke gjort dette for å foreslå noen endringer. Dette har vi studert kun for å vise hva som er realiteten for kvinnelige fotballspillere, sier Arve Vorland Pedersen til NRK.no

• Les hele artikkelen om studien på nrk.no: Fotballkvinnenes tøffe kamp

Les mer om NTNU-forskernes studie

• Les også artikkel på forskning.no: Hvorfor er ikke kvinnefotball ordentlig fotball?

PS! Norge fikk en drømmestart på fotball-VM da Nigeria ble slått 3-0 lørdag kveld. I kveld venter en langt tøffere match - mot vertslandet og favorittene Frankrike. 

 

-- annonse --