-- annonse --
Nyheter
LÆRERIKT: Ranveig Karlsen skriver om et opplevelses- og lærerikt år som trener i Valur på Island. Foto: Privat
Gjest
Av Ranveig Karlsen

  • Artikkelen er hentet fra Norsk Fotballtrenerforenings medlemsblad, Fotballtreneren nr. 3/2019.

Etter en lang fartstid i LSK kvinner som trener for både for a-laget og rekruttlaget, fikk jeg muligheten til nye utfordringer som trener på heltid i Valur, som ligger i Reykjavik.

Det var ingen lett avgjørelse å forlate klubben min, og ikke minst spillerne og støtteapparatet som jeg hadde jobbet sammen med i mange år. Men, det er en tid for alt, og etter at vi hadde vunnet Norway Cup, Dana Cup og Gothia Cup, blitt seriemester i 2 divisjon og spilt J19 NM-finale ønsket jeg mer utfordring.

Mitt fotballhjerte har alltid vært opptatt av utvikling av unge spillere, overføre medansvar, skape selvstendige spillere, forståelse av egen læring og å sette seg mål, både teknisk og taktisk.
  Så da tilbudet om å være fotballtrener på heltid dukket opp, ble fristelsen stor til å kunne drive med min lidenskap i 100%.

En av de største

Valur er en av Islands største klubber, og har jobbet godt med jentefotball i flere år. Her fikk jeg muligheten til å trene J19, J17 og J6 år. På Isand heter det flokkur, så min jobb har vært med 2. flokkur, 3. flokkur og 7. flokkur.
  Jeg har lagt bak meg ett år som hovedtrener med disse flokkene, det vil si jeg avsluttet 7.  flokkur i mai og hadde ansvar for talentskole i sommer for 4. og 5. flokkur i stedet for 7.  flokkur. 
  I februar og mars fikk jeg på plass medtrenere for 2. og 3. flokkur. Ikke noe stress på Island med noe som helst, og undertegnende er noe over snittet utålmodig. 
  Å komme fra LSK kvinner med et solid støtteapparat med medtrener, keepertrener, materialforvalter og lagleder, og et godt samarbeid med naboklubbene, og fotballkretsen med tanke på hospitering, til å være helt alene med alt i et nytt land og ny klubb, ja da blir du utfordret. 

Hjerte for fotball

Og ikke minst på Island, her er det MYE vær. I vinter hadde vi til tider 20-24 sekundmeter vind og regn og snø piskende i ansiktet, da kjenner du at du lever. Kjegler og baller var helt umulig å holde styr på, men jeg har ikke hørt en eneste spiller klage over været. Islendingene er hardføre og liker dårlig vær. De krummer nakken og jobber hardt uansett. 

Spillerne her har et stort hjerte for fotballen og de elsker å konkurrere. Det handler om å vinne, ikke nødvendigvis gjøre øvelser teknisk riktig, men om å være best. 
  På Island er de flinke på differensiering, her er de mye bedre enn i Norge. Fra 6-7 års alder og opp til 17 år setter de opp grupper etter nivå. De har store treningsgrupper med flere trenere og har disse faste gruppene sammen. Er det spillere som tar steg flyttes de opp, og noen som ikke viser like stor interesse blir flyttet ned. 
  De beste spillerne i 4. flokkur har spilt fast på klubbens A-lag i 3. flokkur. Alle som vil spille fotball skal få muligheten. Opp til 3. flokkur har de fleste klubbene 2 -3 lag i hvert årstrinn og da differensierer de med A- og B- og noen ganger C-lag. I den eldste aldersgruppen har dette vært litt vanskelig fordi det bare har vært ett lag. De beste spillerne trenger å spille med de beste for å utvikle seg, men det er også veldig sosialt at alle er med. 
  Noen av de beste spillerne i 2. flokkur har trent med meistararflokkur flere ganger i uken.

Trener mye

Det er mange gode spillere på Island, og de trener mye ved siden av fellestreningene. Vi har hatt 5-6 treninger pr uke gjennom hele året, og bare en 3 ukers periode fri etter endt sesong i september. De er oppvokst med vinnerskaller, og i alle situasjoner hvor vi har spillrelatert trening, handler det om å vinne eller dø. 
  De har en lang pre-season her, fra oktober til mai. Da setter Det Islandske fotballforbundet opp seriekamper, så her spilles det en vinterserie og en sommerserie

Valur er en stor klubb og her har de fotball, håndball og basket som de største idrettene. Kvinnelaget i fotball leder serien her, mens herrelaget, som vant i fjor, hadde en dårlig start, men er på vei opp igjen. 
  Klubben har idrettsskole for alle barn i alderen 5-12 år gjennom hele skoleferien, med diverse aktiviteter hver dag. Dette har jenter og gutter i 3. flokkur ansvaret for og de får betalt for jobben. Mange av spillerne er også medtrenere på de yngste lagene i klubben. De går på skole, rett på trening med de yngste før de trener selv.

De yngste trener 3 dager i uken og 50 minutter hver gang gjennom hele året. Det er nok for dem med 50 minutter for å holde konsentrasjon og fokus på trening. De har godt kvalifiserte trenere helt ned til de yngste, ingen foreldretrenere her. De fleste trenerne på Island trener flere flokker, her jobber de hardt i tillegg til sivil jobb. De legger sjelen sin i jobben og dette går noe utover kvaliteten. Kulturen på Island er råskap, rope og sette krav til spillerne. Dette har vært uvant for meg, jeg ønsker dialog, men på Island er det mye monolog. Trenerne løper gjerne mellom lag fra en trening til en annen, dette gjør at de er mest opptatt av trøkk og intensitet, ikke så mye taktisk, teknisk trening.
  Islendingene har det tøft økonomisk, etter cracket i 2007 har mange måttet jobbe seg opp fra å miste alt, til å overleve.

Mange utfordringer

Gjennom vinteren er det nesten helt umulig å trene på formasjon, faste situasjoner og taktikk. Baller og kjegler var borte før vi hadde begynt. Vi startet opp med formasjonstrening i april, men jentene var veldig frustrert over disse treningene. De forsto ikke hvorfor vi drev med disse døve treningene med så lite action. Etter tre-fire treninger begynte de å forstå hvor viktig det er å ha en plan for vårt spill, de spiller ofte mye alene, en og en. Vi har brukt en del analyse av kamper, og dette har de respondert veldig bra på. De har fått svar i kampene våre at dette har vært nyttig, og læringskurven har vært ganske bratt. Eksempelvis å stå høyt i press med hele laget, lage stress hos motstander og vinne ballen høyt i banen – det gir oss muligheter til å score.

Ballwatching og kommunikasjon har også vært en stor utfordring. De er opptatt av ball og ønsker den selv, uansett hvor på banen den er. De er ikke orientert når de mottar ball, og vi har mange balltap fordi de slår vekk ball under press. Tekniske ferdigheter ligger vi også langt foran på i Norge. De har stort forbedringspotensial på tilslag, de har ikke lært hvor de bør treffe på ballen og tilslag i langpasning og skudd. 

Norway Cup

Vi deltok i Norway Cup i sommer med U19-laget og hadde en meget tøff gruppe, men selv om vi kom til B-sluttspillet kan vi se tilbake på turnering med 6 kamper, ett tap og seier i B-sluttspillet. 
  Det er mange godt kvalifiserte kvinnelige trenere på Island, men ingen er hovedtrener på toppnivå. Jeg tok UEFA A Youth-kurs her i vinter, og blant 22 deltakere var 4 kvinner, 2 av dem fra Valur. Det var et godt kurs hvor jeg fulgte en norsk/Islandsk spiller født 2003. Hun spiller også på det islandske U15-landslaget og scoret i alle lagets kamper i Åpent Nordisk i sommer. Familien flyttet i sommer til Danmark og Fortuna Hjørring for å utvikle seg videre som spiller parallelt med videregående skole.

Det er mange unge gode jenter her, og de vil virkelig bli gode. Men min erfaring fra Norge er at det trenes mye mer detaljert og mer riktig i Norge. Spesielt styrketrening og skadeforebyggende trening. Her i Valur har vi en fysisk trener, og de er hos han en gang pr. uke, men ingen gjør noe utenom det. De forstår ikke at de må trene mer for å bli sterkere.  Jeg har fortalt dem at det er minst like viktig med styrketrening for den fysiske formen som for å forebygge skader. Vi har spillere som ble skadet i november, og som fortsatt er skadet, man vet ikke hva som er galt og venter på å bli bra! Men, det er uslipte diamanter her som kan bli virkelig gode med riktig påvirkning. 

Opplevelser og erfaring

Min erfaring etter et år på Island er hvor viktig det er med riktig teknisk og taktisk påvirkning i ung alder. Jeg har vært så heldig å oppleve Real Madrid Clinic på nært hold og hva de vektlegger fra 6-8 års alder og opp til 16 år. Forståelse av rolle, skape rom og gode betingelser for medspillere, orientering, forståelse av samspill, bruke ballen og ikke minst ha det gøy!!!
  Samtidig har jeg lært mye om en annen kultur, som har så mye råskap og vinnervilje i sjelen, og hvor langt du kan komme hvis du vil nok. Her får du ingenting gratis, ingenting å gjemme deg bak, her er det hardt arbeid som gjelder.

Et års permisjon fra jobb som lærer er over og jeg vender hjem med gode opplevelser, mer erfaring og selvtillit på hva jeg tror på!

-- annonse --