-- annonse --
Nyheter
GOD LÆRING: Det ligger mye god læring i å se en kamp fra sofaen også, skriver Øyvind Larsen. Som søndagens FA-cup kamp mellom Manchester United og Liverpool, som her avgjøres på frispark ved Bruno Fernandes. Foto: NTB
Øyvind Larsen
Øyvind Larsen
Fagutvikler spiller- og trenerutvikling NFF

952 41 127

ØLbrødre PÅ´N IGJEN: Brødre med felles last og pakt: egentrening. Foto: PrivatPandemien har ikke vært verdens undergang.
Selv om der føles sånn nå.
Det kan tyde på at frafallet i fotballen, til tross for nær et års pandemi, ikke er stort. I barne- og ungdomsfotballen.
Kjærligheten til spillet er større og veier opp fraværet fra konkurranser.
Behovet for å høre til en klubb, en kameratgjeng - et VI - trumfer det å kaste inn håndkleet.
Mye tyder også på at klubber og trenere har vært gode til å opprettholde god aktivitet. Og mye aktivitet - til tross for pandemiens klamme hånd av rammebetingelser.

Å trene annerledes
trenger ikke å være ensbetydende med noe negativt. Mange toppidrettsutøvere hevder de har kommet styrket ut av langtidsskadeopphold. De har fått trent på styrker og svakheter på en annen måte. De har trent mer, men annerledes. Disse erfaringene er overførbare til pandemiperioden.Motgang fremmer andre ferdigheter?
Det hevdes man kommer styrket ut av motgang. Det fordrer selvsagt at en kommer gjennom den, med helsa og motivasjonen i behold. Men «å stå aleine i blåst» fremmer en mental type ferdighet. Som er god å ha med seg videre.
Kanskje savnet av fellesskapet også fremmer en indre lengsel og motivasjon?

Trenerens fokus

kan også ha dreid fra et ensidig resultatfokus til et utviklingsfokus. Dette er åpenbart positivt for utøver og for lagsmiljøet. All forskning bygger opp under at fokus på mestring gir størst framgang. I tillegg:
Man har jobbet i mindre grupper.
Man har individualisert, man har hatt større oppmerksomhet mot rolletrening. Effekt:
Flere spillere «blir sett» - oftere.

Så går det an å trene i sofa´n åsså.
Har sett kamper fra sofa´n i det siste. Sammen med to fotballspillere I familien. Og ei som er ex. Liverpool FC – Manchester United og Manchester United – Liverpool FC. Topp underholdning, men så mye, mye mer? Hauevis av fotballfaglige diskusjoner og fotballæring som eksempelvis i siste kampen: 

  • Hvordan kunne det bakre leddet til Man. Utd unngå stikkeren til Salah (0-1)?
  • Hvordan utvikle langpasning «uten tilløp»? Jamfør Rashfords crosser før 1-1?
  • Å være god på framfoten (foran deg) kontra bakfoten (bak deg) som forsvarer ved Rashfords bakromsløp (2-1), jamfør Liverpools bakre ledd og Trent Alexander Arnolds posisjonering.
  • Risikovurdering ved frispilling. Maguires pasning og Cavanis oppmerksomhet og mottak ved 2-2.
  • Å observere Bruno Fernandes´ evige bevegelsesjakt i mellomrommet for å avgjøre kampen.
  • Samme manns valg og handling på frispark fra 16 meter (3-2) Hvorfor og hvordan? 

Mon tro disse diskusjonene – under kampen – matcher mange egentreninger? Eller rettere sagt: de vil gi egentreningene både mer retning, mening og effekt.  

Da er det på’n igjen.

Egentrening. Aleinetreninger. Blodsmak i munnen treninger. Da får vi trenere være ekstra på hugget. Ta en ekstra prat, være der. Det er nå vi trengs. For alle.
For det snur. For alle som har hjertet for fotballen og klubben sin.

-- annonse --