-- annonse --
Nyheter
STOR ARENA: Per Joar Hansen fikk blant annet med seg kampen Shenzhen - Jiangsu, som endte 0-2, under sitt Kina-besøk. Foto: Per Joar Hansen/NFF
Gjest
Av Per Joar Hansen, assistenttrener Norge A

Kina er et enormt stort land. Kina har verdens største befolkning. Kina er en supermakt. Kina har bestemt seg for å bli gode i fotball. Hva er det de gjør da?

Det var det jeg hadde lyst til å finne ut av gjennom å besøke våre to landslagspillere i Shenzhen FC: Ole Selnæs og Ola Kamara. Etter litt om og men med visum, samt korrespondanse med klubbens trenerapparat, fikk jeg følge klubben tett på trening og i forberedelsene inn mot hjemmekampen mot Jiangsu Sainty FC.

Området/ fylket Baoàn var på midten av 70-tallet et lite område, der de var mest kjent for å ligge i nærheten av Hong Kong, som ligger ca 90 minutters kjøring unna. I 1979 ble området omgjort til byen Shenzhen, som i 1980 ble designet av de kinesiske myndighetene til å bli Kinas teknologiske hovedstad, og som i dag er kjent som Kinas «Silicon Valley».

På grunn av dette har Shenzhen tiltrukket seg mengder av kapital og mennesker i et omfang som gjør at man tror at det bor ca 14-15 millioner mennesker her. Byen består av flere sentrum, der bebyggelsen består av enorme skyskrapere og en trafikk man ikke bør driste seg ut i med bil, med mindre man har meget god tid. Det med bilen er heller ingen stor risiko for Ola og Ole, ettersom det ikke er lov for utlendinger å kjøre bil her såfremt man ikke har kinesisk førerkort. Det siste er lettere sagt enn gjort, da man må ha 99 av 100 poeng på teoriprøven.

At Ole og Ola skulle ha klart det siste etter snaue 3 måneder i ny klubb og ny by, ville ha gitt store penger tilbake på oddsen, så begge nøyer seg med å bli hentet og bringt til trening hver dag med privatsjåfør. Om de ønsker annen transport kan de jo bare benytte seg av byens mange taxier, som selvsagt alle består av el-biler.

Å finne på å spasere i dette menneskemyldret kan også være en prøvelse da de kineserne som ikke har bil velger å investere i lydløse og batteridrevne scootere i ulike varianter som tydeligvis har lov til å kjøre på fortauene, der de sniker seg lydløst på deg bakfra som en pytonslange i jungelen. Så her gjelder det som fotgjenger å ha evnen til å orientere seg i det som skjer både foran og bak deg.

PerryShenzen2TIL RETTE: Ola Kamara (t.v.) og Ole Selnæs har funnet seg godt til rette i ShenZhen.I tillegg til sjåfør har klubben også utstyrt Ole og Ola med tolker, som står til disposisjon når de måtte ønske. Videre har begge to installert seg i hver sin skyskraper, i et område som ligger vakkert til med utsikt over sjøen. I samme bydel bor de fleste av byens utlendinger, der det heller ikke mangler utbud på restauranter og butikker med det man skulle behøve.

Etter å ha forsikret meg om at begge to har funnet seg godt til rette i sine nye omgivelser, var det tid for å «snuse inn» identiteten, atmosfæren og kunnskapen omkring hva denne klubben er for noe, og ikke minst få et eget opplevd inntrykk av hva den kinesiske ligaen står for.

Det spanske trenerteamet som består av åtte personer tok imot meg med åpne armer, og viste meg en åpenhet omkring hva de drev med, som var meget bra. Jeg fikk først og fremst gjennom den fysiske treneren Cedric Thyus (som var den eneste som snakket engelsk) og hovedtreneren Juan Ramos Lopez Caro se alle treninger og forberedelser inn i mot lørdagens motstander Jiangsu FC, som hadde Ramires (ex Chelsea), Alex Texeira (ex Shaktar Donetsk), Eder (ex Sampdoria og Inter) og Gabriel Paletta (ex Boca Juniors, Parma og Milan) i troppen.

Klubben Shenzhen FC er en ung klubb som ble stiftet i 1994. Den er eid av Kaisa Group, som er et selskap som først og fremst driver med eiendommer og andre investments. Firmaet omsetter for 220 billioner kinesiske Yen (110 Yen = 127 norske kroner) og har 12 000 ansatte. Det er da man skjønner at hovedsponsorene ikke er Byggmester Bob AS.

Ifølge de spanske trenerne er eierne så å si aldri på kampene. De hører også lite fra dem, så lenge de vinner kampene. Når de spiller uavgjort eller taper, så blir det alltid møter med klubbens ledelse omkring taktiske disposisjoner eller bruk av spillere. Treningsanlegget ligger i et skjermet område omkring universitetet, og består av et administrasjonsbygg med alle fasiliteter en profesjonell fotballklubb trenger. I tillegg har de tre gressbaner, samt en hotellfløy der spillerne kan slappe av/ benytte etter eget behov. Videre er det selvsagt restaurant og daglig matservering for spillere og ledere.

PerryShenzen3TRENINGSANLEGG: Klubben har et stort treningsanlegg med blant annet tre gressbaner til disposisjon.Hjemmearenaen var under mitt besøk under ombygging, og skulle når den var ferdig kunne ta et antall på ca 35000. Denne sesongen må laget spille på en arena som ligger 90 minutter unna, med plass til 60 000, og som ble bygget i 2011, til de kinesiske universitetslekene, noe som er en stor begivenhet i Kina. Dette kan være noe av forklaringen på at det så langt hadde kommet rundt 20 000 tilskuere i snitt på hjemmekampene. Det er jo det samme som om Rosenborg skulle spilt hjemmekampene sine på Guldbergaunet i Steinkjer. De mest populære publikumslagene i ligaen er for øyeblikket Guangzhou Evergrande, Bejing og Dalian Yifang som alle trekker 40-45 000 i snitt.

Treneren/trenerteamet

Tilbake til hovedtrener Juan Ramos Lopez Caro og hva han tenker omkring livet som hovedtrener i Kina. Mannen har en gedigen bakgrunn som trener i klubber som Real Madrid (Hovedtrener for Real Madrid B i 5 år og A-laget i 1 år), hovedtrener i Levante, Celta Vigo, Saudi-Arabias landslag, Omans landslag og 3 år i Kina. De siste 10 årene har også fysisk trener Cedric Thyus fulgt med på denne reisen. (Cedric viste seg for øvrig å være minst like hyggelig som sin gode venn Toni Ordinas i Lillestrøm)

Hovedtrener Caro er en trener som vet nøyaktig hvem han er og hva han står for. Som han selv sier: Min filosofi kan man ikke forhandle om. I Spania er det to ting som gjelder: 1) Du skal vinne. 2) Du skal ha ballen.

- Men, jeg ser alltid etter hvilke spillere jeg har til rådighet, og prøver etter beste evne å forvalte det, med hensyn til å vinne fotballkamper. Vinner man ikke, er man fort ferdig i Kina, sier han - og symboliserer dette med å late som han setter en pistol mot hodet.

Når det gjelder ressurser deler Caro inn ligaen i 3-4 nivåer. Nivå 1 er de klubbene med riktig bra ressurser. Klubber som Guangzhou Evergrande og Bejing har budsjetter på cirka 62-65 000 000 euro. Etter det kommer det klubber med ca 40 000 000 euro, og etter det kommer resten av ligaens 16 lag. Shenzhen ligger på nivå 3 når det gjelder økonomiske muskler, ifølge spanjolen.

De beste utenlandske spillerne tjener enormt mye penger. Det går rykter om at Alex Texeira snudde på flyplassen på vei til å skrive under for Liverpool, da tilbudet fra Jiangsu FC kom på bordet. Ettersom de nye skattereglene ble skjerpet inn til å gjelde 50 % skatt, kan man lett tenke seg hvor mye nevnte spiller tjener pr år, når ryktene sier 70-100 millioner netto.

Caro er en pragmatiker, og er derfor opptatt av at laget hans skal være godt organisert, ha spillere som viser hjerte, ha gode holdninger og spille for laget. I tillegg til Ole og Ola består utlendingskvoten i Shenzhen av den franske midtstopperen Cheikh M`Bengue og den colombianske spissen Harold Preciado.
Vi analyserer motstanderne nøye, fortsetter han, for så å prøve å finne deres svakheter og ikke minst egne innganger for å vinne. Når det gjelder analysene, dreier dette seg oftest om hvor gode motstandernes utlendinger er, og i hvilke posisjoner disse spillerne oftest er i.

Han følger opp:- Jeg har alltid hatt lag som spiller med fire i backrekken, men i år føler jeg at ettersom vi er nyopprykket, og med den tropp vi har til rådighet, vil det passe oss best å spille 5:3:2 i ulike varianter.

I dette systemet har Ole Selnæs fått en offensiv rolle ytterst i en midtbane 3`er, noe som foreløpig har vært en suksess med tre scoringer i ligaen fra distanse, og i en rolle som Ole selv føler han har utviklet seg i som midtbanespiller. Mot Jiangsu, spilte han sågar i en ny rolle som nummer 10, like bak den colombianske spissen Preciado.

Den sevillafødte og ex Real Betis-spilleren Caro, er en tøff, men rettferdig leder, med stor kulturforståelse etter sine 10 år i Asia. Han kompromisserer ikke med sine verdier og viste seg, i løpet av de treningene jeg observerte, å være en trener som var tett på sitt trenerteam og spillere.

Under torsdagens taktiske trening, der han forberedte Shenzhen-laget opp mot lørdagens kamp, demonstrerte han tydelig og nøyaktig hva han forventet av sin startoppstilling, og bekreftet Ole og Olas inntrykk av et trenerteam som var meget godt forberedt til alle treninger og kamper.

Rett bak en gestikulerende og tydelig hovedtrener, sprang en kinesisk tolk og oversatte/hermet alt det Caro gjorde. Jeg må innrømme at det var vanskelig å holde latteren tilbake da den kinesiske tolken med stor innlevelse også hermet trenerens kroppsspråk. Samtidig kan det ikke være lett å få ut et fotballbudskap på et annet språk, gjennom en tolk. Dette bekreftes også av Ola Kamara, som gjennom noen spansktalende trenere i Los Angeles Galaxy hadde snappet opp ett og annet spansk uttrykk, som han mente den kinesiske tolken ikke alltid fikk med seg.

Alle treningene ble selvsagt filmet med drone og analysert, for så å bli evaluert av trenerne samme dag. De samme trenerne bodde for øvrig i samme leilighetskompleks, og hadde sine familier boende hjemme i Spania med få unntak. Både Ole og Ola er meget godt fornøyde med spanjolene, og framhever forberedelsene, systematikken og energien de legger for dagen. Et eksempel på dette var at hovedtreneren fulgte etter spillerne inn i styrkerommet etter treningen, kun for (som han sa til meg) observere spillerens profesjonalitet og dedikasjon til gjennomføringen av sitt styrkeprogram. Som han sier:- Jeg sier til mine spillere at jeg «dør» for å ha han på mitt lag, men jeg tar ikke 5 øre for å kaste han ut, om han ikke når opp til de krav jeg forventer.

Det siste erfarte Saudi-Arabias A-landslag, da Caro tok over dem i 2013. Det første han gjorde var å kaste ut 9 av de beste spillerne, og erstattet dem med yngre spillere under store protester fra den saudiske sportspressen og eksperter. Disse unge spillerne utgjorde Saudia- Arabias stamme under fjorårets VM i Russland.

Han var i tillegg klar til meg på at utlendingene alltid måtte være dem som gikk foran på og utenfor banen. De hadde alltid lyskasteren på seg, nettopp fordi de var utlendinger. Jeg passet på å nevne dette for Ole og Ola også, da vi hadde vår siste prat før jeg dro hjem.

Spansk/Shenzhens periodisering av treningsuka

Når det gjelder selve periodiseringen av trening og kamper, følger laget den spanske modellen, som fysisk trener Cedric Thyus forklarte på en særdeles nøye og entusiastisk måte. Kortversjonen av en shenzhenuke der laget spiller 1 kamp pr. uke, ser i grove trekk slik ut:

Lørdag:

Kamp

Søndag:

Restitusjon - den er alltid lik, og følger samme struktur.
15 min- sykkel
15 min – styrke på overkropp
15 min roller foam
15 min – stretching/ massasje + isbad

Totalt 1 time

Mandag:

Fri

Tirsdag:

Styrketrening med 2 eller 3 grupper.
Fokus: Core, Legg, hamstring og overkropp
Alle spillerne har individuelt program.
Etter styrke, går spillerne ut og «kjører» hopp over hekker, sprint i ulik grad.
Merk: Ingen fotball mot 2 mål

Tid: 75 min

Onsdag:

Fotball
Rolletrening
Smålagsspill
Kontringsspill i ulike varianter
Spill 3 lagsturnering – til sammen 12 minutter
Trigger det å vinne. Taperne (de som blir nummer 2 og 3), må alltid kjøre ekstra styrke i en eller annen variant. Vinnerne får gå i dusjen.

Tid: 75-80 min

Torsdag:

Taktisk trening - forberedelse til lørdagens kamp.
A-laget mot B-laget
Dødball
Merk: Ingen spill mot 2 mål, etter at den taktiske treningen er over etter ca 45 min.

Tid: 80-90 min

Fredag:

Siste trening før kamp, består av følgende:

Rondo/ ulike firkanter
Sprint
Pasningssdrill
Possesion

Til sammen 30-35 minutter

Etter treningen, drar hele laget på hotell, for å lade opp til kampen dagen etter. Hele denne syklusen gjør laget uke inn og uke ut. Det interessante å observere er kanskje at det trenes kort og med høy intensitet på alle treningene. I tillegg er det lite spill mot 2 mål, kun for å spille, som vi jo har en tradisjon for i norsk fotball. Det er jo også interessant med hensyn til den norske treningsdebatten som sier at vi må trene mer og med mer mengde. Da jeg spør den fysiske treneren Cedric Thyus (som har master i fotballfysiologi fra universitetet i Barcelona) om dette sier han bare. Hva skal vi da trene mere på? Dette er den periodiseringen som vi tror har best effekt på et fotballag under en sesong, så får andre gjøre det de tror på.

Kultur/struktur i den kinesiske ligaen

Kinesisk fotball er ung. Trenerne sier oppriktig og ærlig at det ikke er samme fotballkultur som i Europa. Dette vises først og fremst ved at det er få unge/ungdommer som går med fotballdrakter på seg på gaten. I barnehager og i skoler er det meste lagt til rette for bordtennis og basket. Tross dette har mange klubber startet med å systematisere spillerutviklingen, men alle forstår at dette kommer man ikke til å se resultat av før om en del år.

Det kinesiske forbundet har tatt en del grep for å få fram flere egenutviklede spillere, først og fremst gjennom regler og restriksjoner. Ingen lag kan ha flere enn tre utlendinger i kamptroppen. Det betyr at f.eks Ola Kamara ble henvist til tribunen under lørdagens hjemmekamp. Det eneste Ola kan gjøre med det, er å trene som om han ikke spiller på laget, og prestere på B-laget som alltid spiller mot samme lag som A-laget gjør, bare dagen etter.

Det betyr at når A-laget spiller lørdag i Bejing, så spiller B-laget mot samme motstander i Bejing dagen etter. Både A-laget og B-laget reiser til Beijing dagen før, ettersom regelen sier at motstanderen skal trene på stadion dagen før kamp. Begge Shenzhen-lagene gjør altså de samme forberedelsene inn i mot sin kamp.

En bortekamp mot en motstander langt unna, kan fort ta 3-4 dager med reiser og overnatting før og etter kamp. Når man i tillegg vet at lagene samles på hotell dagen før hjemmekamp, så blir det mange hotellnetter sammen i løpet av sesongen. Men her hjelper det ikke med Thon fordelskort, ettersom hotellene har mange ulike navn.

Men, når det er sagt, så gjør jo denne måten å organisere det på, at de «heiser opp» B-lagets forberedelser og viktighetsgrad med hensyn til å optimalisere for de spillerne som skal prøve å spille seg inn på A-laget. Noe å tenke på for oss også, så lenge vi har 2. lagsproblematikken. I tillegg kan jeg ikke fri meg for å tenke på hva som hadde skjedd om vi skulle ha innført samme reiseprosedyrer for norske lag i hjemlig serie.

De tre utlendingene er som regel lagenes viktigste spillere. Bak dem er kvaliteten på de kinesiske spillerne litt variabel. Det igjen får selvsagt den konsekvensen for lagene, at det blir viktig å sikre seg de beste kinesiske spillerne. En kinesisk landslagspiller kan fort koste klubbene 100-150 millioner norske kroner. I tillegg til utlendingskvoten har ligaen innført påbud om at det i løpet av kampen, skal være tre Kinesiske U23-spillere involvert på banen i løpet av 90 minutter. Den regelen bruker klubbene ofte på følgende måte:

Man starter med én U-23 spiller og bytter inn de to andre i kampens siste 5 minutter. Dette begrenser selvsagt også trenerens mulighet for bytter, ettersom to bytter allerede er låst opp, og han har i realiteten kun ett bytte igjen.

Nivået i ligaen

Mange sitter nok hjemme i Norge og tenker på hvilket nivå kampene holder, der Ole og Ola er involvert. De beste til å svare for dette, er jo guttene selv. Begge er unisont enige om at dagens Shenzhen lag ville ha slått både Rosenborg og Molde.

De opplever de kinesiske spillerne som sterke fysiske i både løpskraft og duellstyrke, og som ikke står tilbake for noe som de har opplevd i noen av de andre ligaene de har spilt i. I tillegg sier begge at de utenlandske spillerne holder høy kvalitet. Spillere som Alex Texeira, Paulinho, Oscar, Ramires, Carasco, Eder etc, trenger ingen nærmere presentasjon.

Begge spør jo også retorisk: Hvordan hadde et norsk eliteserielag sett ut, med tre av de nevnte spillerne på laget? Hadde ikke disse sett til at det norske laget hadde blitt mye bedre? Til det er det selvsagt å si at det får vi aldri svar på gutter, ettersom de norske klubbene setter kommaet på lønnslippen litt lengre fram.

Når det gjelder faren for å stagnere i Kina, handler jo dette først og fremst om deg selv, sier begge spillerne. Axel Witsel spilte her i to år før han dro til Borussia Dortmund, og Paulinho spilte her tre år før han gikk til Barcelona i 2017(han er nå tilbake i Kina). Begge eksemplene er selvsagt relevante med hensyn til å svare på dette spørsmålet.

Kampen:

Selve kampen mellom Shenzhen - Jiangsu FC endte med borteseier 0-2. Ola var henvist til tribunen, mens Ole spilte som nummer 10, bak spissen. Ole tok alle dødballene, jobbet hardt kampen gjennom, og kom til en stor sjanse, der Jiangsu-keeperen vartet opp med en kanonredning. På det påfølgende angrepet gjorde Jiangsu FC mål, gjennom Alex Texeira, som klubben kjøpte for 500 millioner kroner fra Shaktar Donetsk. Målet var omdiskutert på grunn av mistenkt offside - da ble det selvsagt stopp i kampen, og dommeren gikk ut og sjekket med VAR. Dessverre for Ole og Ola, ble målet godkjent. Kampen sett under ett var det en fullt fortjent seier, der Shenzhen tapte for et bedre besatt fotballag.

Dette får være avslutningen på en meget interessant observasjonstur, der jeg reiser hjem en del klokere enn da jeg kom, og der jeg er helt sikker på at kinesisk fotball vil ta ytterligere steg i årene som kommer. Penger og ambisjoner mangler i alle fall ikke, men det mest interessante blir om dette enorme landet i øst, kan bygge en egen fotballidentitet og kultur som gjør at de blir å regne med, også på den internasjonale arenaen i årene som kommer.

• Artikkelen er også publisert på fotball.no

-- annonse --