-- annonse --
Nyheter
TRADISJONSRIK: Jonas Munkvold jobber som trener på akademiet til tradisjonsrike Nottingham Forest. Foto: Privat
Gjest
Av Jonas Munkvold


I oktober begynte jeg som trener på akademiet til Championship-klubben Nottingham Forest. Nå skriver vi snart desember, her følger en serie med inntrykk og refleksjoner fra den perioden.

Nottingham Forest er toppklubben i området, siden de siste årene har akademiet levert spillere både til klubbens eget A-lag og til bedre ligaer. Per nå er det fire unge egenproduserte spillere som startet stort sett hver kamp for A-laget (Cash 1997, Worral 1997, Yates 1997 og Lolley 1992), samtidig har tidligere akademispiller Michael Dawson (1983) returnert til klubben etter flere år i Premier League. Disse har vært med å gjøre veien til A-laget mer synlig, og slik åpnet døren for yngre spillere.

De første ukene var jeg involvert i økter fra U8 til U14, med første kamp mot Leeds U8. Etter denne kampen reflekterte jeg mye over hva jeg hadde vært med på, hva jeg hadde sett og opplevd og hvordan dette samsvarte med mine erfaringer fra Norge. Med barnefotball drevet rundt barnas behov har man her klart å skape trygge og sunne utviklingsrammer for de ynge barna.

Vi møtte barna utenfor garderobeanlegget, foreldre måtte vente ute til etter oppvarming før de ble sluppet inn til banene. Vi hadde med 14 spillere og skulle spille 7v7 på to baner. Før kamp pratet vi litt om hvilke momenter vi øvde på tidligere den uka, så gikk vi ut på banen og kom i gang med noen ulike typer pasninger (som var tema før kamp) og en 1v1 konkurranse. Så fordelte vi våre lag på de to banene og foreldre ble sluppet inn til et avsperret område langs en langside. Kampene varte 20+15 minutter, så byttet vi motstander og spilte en kamp til. Spillerne klarer selv å dømme innkast, cornere og lignende, ved evt. frispark kan hjemmelagets trenere dømme. Før kamp fortalte hjemmelagets trenere oss at de ønsket en kamp med så få stopp som mulig og ikke kom til å dømme frispark med mindre det var noe åpenbart, dersom vi så noe hadde vi muligheten til å dømme frispark. Underveis oppfordret begge lag sine spillere til å prøve på ting som var vanskelig, ikke ting som ville bidra til å vinne kampen. Sammen skapte vi et trygt læringsmiljø hvor spillerne fikk utforske spillet og konkurrere på egne vilkår. Her har vi mye å lære i norsk barnefotball, denne adferden fra voksne involvert i barnefotball krever ikke mye, men vil resultere i flere positive opplevelser og mer læring for barna involvert.

I november deltok vi i 6v6 turneringer (arrangert av Premier League) med U16 og 13. Her valgte vi ut en tropp på 7/8 spillere og overlot alt ansvar til dem. Turneringens vinner kvalifiserte seg til nasjonalt sluttspill, og vi var totalt fem lag til hver av turneringene. Siden vi lot spillerne lede kampene fikk vi en gyllen mulighet til å observere, og bli bedre kjent med de. Ikke alle spillerne var komfortable med ansvaret, noen savnet en tydelig beskjed fra en trener, men alle gjorde en god figur og imponerte. Vi har stor tro på at slike tiltak er med å bygge karakterer som kan ta ansvar for egen prestasjon og utvikling, egenskaper som senere i livet kan hjelpe dem nærmere profesjonell fotball.

ForestIllEn gang i måneden trener hvert lag i alderen 13-16 i «the cage», enten på kunstgress eller i gymsal. Her konkurreres det i 5v5-6v6. Trenerens rolle er å observere og holde styr på logistikken, samt sørge for at de får litt hvile mellom kampene. Spillernes rolle er å spille. Dette er et steg mot gate- og løkkefotball, og man ser ofte spillere prøve ting de ikke er komfortable med og som er vanskelig, og man ser spillere selv ta steget opp som ledere for å organisere og motivere sitt lag. Her utvikles egenskaper som kjennetegner akademigenerasjonen som nå dominerer engelske ungdomslandslag og som er i full fart opp på A-landslaget. Fotrappe og intelligente spillere som omstiller raskt, har god romforståelse og er gode driblere og ballvinnere.

Engelsk talentutvikling får ikke nok positiv oppmerksomhet. Her jobbes det med spilleren i fokus og med mye fokus på utvikling av personen på og utenfor banen. Spillere som er kommet kortere i modning og vekst trener og spiller ofte med yngre lag, og relativt eldre spillere trener ofte opp. Slik er det en flyt rundt spillerlogistikk hvor alt er tilrettelagt for spilleren selv, heller enn lagets prestasjon.

Det er ikke nødvendigvis de som er best teknisk, taktisk eller fysisk som ungdomsspillere som når toppen. Slik begrunnes arbeidet man gjør for å utvikle karakterer og personlighetstrekk som vil være med å hjelpe individet håndtere med- og motgang, samt oppfordre til en indre drive som hjelper hver spiller nå sitt potensiale. Det er dette som har vært den største øyeåpneren for meg hittil; for å utvikle flere og bedre toppspillere må vi zoome ut fra teknisk/taktisk/fysisk og investere mer tid til å utvikle karaktertrekk som kan kjennetegner toppspillere. Her gjøres all aktivitet rundt akademiets verdier og karaktertrekk, det er overordnet alt – og kanskje er det det som avgjør hvem som lykkes i å ta det siste steget mot toppfotballen.

  • Jonas Munkvold har også skrevet en e-bok om spillerutvikling (Youth Curriculum) som nå er tilgjengelig på denne lenken.
  • Les også om Jonas Munkvold sitt opphold på Færøyene som trener her

 

-- annonse --