-- annonse --
Nyheter
KUMMERLIG: Under slike forhold utvikles argentinske superstjerner. Timevis hver dag med spill, trening og kamper på potreroen. Foto: Viggo Strømme/NTG Bærum
Viggo Strømme
Viggo Strømme
Hovedtrener NTG Bærum Fotball og Trenerutvikler i Lyn Fotball

928 87 888

NTGBarumDet er søndag morgen i villaen Veinte De Diciembre, Rafael Castillo i utkanten av Buenos Aires. En villa eller villa miseria, som er den korrekte betegnelsen, er et område, en bydel, et slumkvarter hvor husene består av blikkplater, eller de er små ustabile murhus. Det er mangelfull infrastruktur, samfunnsmessige utfordringer og sosiale problemer. Gjenger regjerer, og det er mye vold. Seksualisert vold, høy tenåringsgraviditet, lav utdannelse og generelt lite ressurser preger området. Statlige tjenester når ikke frem, mange lever i fattigdom og drikkevannet er dårlig. Politiet vegrer seg for å gå inn. Anslagsvis en million mennesker lever i slik ekstrem fattigdom. Bak det ene målet sitter en sliten mann barbent i søla. Psykotisk, med flaska i hånda og sønnen mellom beina. Han uler. Umulig å forstå hva. Guttene fortsetter å spille på potreroen. De dribler, smiler og forteller om drømmene sine, som er å spille for det argentinske landslaget. En helt vanlig søndag.

Hvor kommer fotballspillerne fra?

ArgTøffeKårTØFFE KÅR: Guttene i Villa Veinte De Diciembre, Rafael Castillo i Buenos Aires smiler på tross av tøffe oppvekstvilkår. Foto: Viggo Strømme/NTG BærumCa. 30-35 % av spillerne kommer fra villas, ca. 30% kommer fra arbeiderklassen og ca. 20% fra henholdsvis middelklasse og øvre middelklasse(overklassen) forteller den anerkjente fysiske treneren Gabriel Macaya. Dette kommer igjen helt an på hvordan klasseinndelingen defineres. Hvis vi ser på de som lykkes i Europa, så kommer de aller fleste spillerne fra arbeider- eller underklassen. Veldig få fotballspillere kommer fra den øvre middelklassen eller overklassen. Lionel Messi selv kan sies å komme fra arbeiderklassen. Gata han vokste opp i bærer ikke preg av hverken slum eller fattigdom. Begge foreldrene hadde jobber og de manglet ikke mat på bordet. Messi sultet aldri.  Di Maria, sønn av en kullhandler, kommer fra Perdiel i Rosario. Perdiel er en bydel der det lønner seg å ha gitter foran vinduene og egen vakthund.

Slike forhold påvirker de som lever der.  
  – De er ikke redde for noe. De spiller mot tøffere og eldre gutter. De slåss i gatekampene og beskytter seg med armene, forteller Christian Solari, som kjenner Boca juniors og spillerne de rekrutterer fra den sørlige delen av Buenos Aires godt. 

  Carlos Picerni, coordinator general i Newell`s Old Boys, forklarer:
  – Fotballspillere er som livet, de spiller som de lever. Guttene som har spilt på gata eller i en villa er svært årvåkne. De passer på, må se seg over skulderen hele tiden. De vil ikke miste ballen, de håndterer røft kampklima og blir tøffe. De må ta hurtige avgjørelser. De er ikke redde for noe.

Carlitos Tévez er tilbake i Boca etter en rundtur i Europa. Tévez er en ekte Bocaspiller. Rene inkarnasjonen. En kriger. Tøff, hard og pågående, en som aldri gir opp. Han er vokst opp i Forte Apache, et fattig område sørvest i Buenos Aires. Som åtteåring fikk han kokende vann over seg, og tannstillingen hans er et resultat av et oppgjør om penger i barndommen. Boca har tilbudt Tévez kirurgi for brannmerkene på halsen, men han vil beholde arrene og tennene som et symbol på hvor han kommer fra. Han har siden hjemkomsten til Boca markert seg kraftig på fotballbanen. Han har brukket bein på motspillere, og i en kamp mot Newells forrige vinter påførte han keeperen deres dobbelt kjevebrudd etter en kollisjon rett foran «La General» på La Bombonera.

Alle nåværende toppfotballspillere fra Argentina har spilt fotball på en lokal potrero. Uttrykket stammer fra navnet på en inngjerding for storfe/hester, men brukes nå som et uttrykk for det vi kaller en løkke. De ujevne banene har gjort unge spillere spesielt oppmerksomme, da det krever mye ferdigheter for å kontrollere ballen. Det er her spillerne har utviklet sin gambeta, som kjennetegner den spesielle måten argentinske spillere dribler på. Fri utfoldelse med høy grad av improvisasjon, knallhard konkurranse og tøffe oppvekstsvilkår har formet disse spillerne.

De rike lever i store leiligheter i bydelene Palermo eller Recoleta i Buenos Aires, eller i utkanten av byen i sine Country Clubs. Det vil si store inngjerdede områder med vakthold og alle fasiliteter tilgjengelig. Omgangen er med likesinnede. Guttene har press i shortsen, rene underbukser og rett tanngard. Overklassen har tradisjon for å spille polo eller rugby. Barna går på privatskoler og lever alt i alt et overbeskyttet og isolert liv borte fra alt det et levende gateliv tilbyr. Det blir få fotballspillere ut av dette.

ArgTapteTAPTE: NTG tapte 4-3 for River Plate ved Estadio Monumental 13. november i år. Chirstopher Cheng klarte seg veldig godt mot «pibene» fra River Plate. Foto: Viggo Strømme/NTG Bærum

Hvorfor gikk det galt utenfor Monumental?

Walter Cáceres, som heiet på Newell's Old Boys, ble i 2010 skutt tre ganger i hodet da han var på vei hjem mot Rosario fra lagets kamp borte mot Huracán. Dagen etter døde unggutten av skadene. Bussen 14-åringen satt i ble angrepet etter et havari på motorveien. 

Omstendighetene rundt en seriekamp i Primera Division har generelt et tøft klima. Det kan være voldsomme sammenstøt før kamper mellom klubbenes Barra bravas, som kan beskrives som hooligans eller organiserte fotballpøbler. Uniformert og bevæpnet politi, synging og støy er mange vant med. Mer fremmed er bruk av pyroteknikk, kasting av flasker og murstein, slåssing internt blant supporterne, klatring på gjerder, så til de grader utskjelling av enkeltspillere og dommere, alt i en tåkeheim av marihuana. Tribunen virker som et anarki, en normløs og anomisk institusjon hvor alt er lov. Kampene mellom Boca og River er ikke bare lag mot lag. Det er byens nordøstlige del, Nunez, mot byens sørlige. Det er millionærene River mot fattige Boca. Det er identitet og kjærlighet til klubben og det er et intenst hat rettet mot motstanderen. I hvert fall mellom deler av supporter gruppene.

Bortesupportere ble i 2014 nektet adgang i den argentinske toppserien. I følge salvemosalfutbol.org, en organisasjon som jobber for å få bort supportervolden i landet, har det vært 328 dødsfall som følge av supportervold innen fotballen i landet siden 30. juli 1922 da en mindreårig supporter ble drept på banen til Sportivo Barracas i Buenos Aires. Den siste som døde var Martin Gonzales (20 år) som fikk en murstein i hodet i et sammenstøt mellom Barra bravas fra Gimnasia og Esgrima de Jujuy etter kampen mot Deportivo Moròn den 4. november 2018. Barra bravas tilhører klubbene, og er en slags mafiavirksomhet som ofte involverer mye penger i omløp. Det fører til at det innad i hver Barra brava kan være uenigheter om hierarki og noe så konkret som kampbilletter. Sommeren 2013 fikk Det argentinske fotballforbundet (AFA) nok. To drepte Boca -tilhengere var dråpen som fikk begeret til å renne over, etter at det hadde vært regelmessige drap i sammenstøt mellom Barra bravas.

Angrepet mot spillerbussen til Boca Juniors utenfor Estadio Monumental lørdag 24. november var altså et pent bilde på hva som kan skje. Copa Libertadores arrangeres av CONMEBOL, den internasjonale fotballkonføderasjonen for Sør-Amerika, og hele verdens TV-kameraer var rettet mot denne kampen. Det går rykter om at politiet raidet en av lederne fra River Plates Barra brava og gjorde beslag av over 200 000 USD og 300 kampbilletter. Angrepet mot bussen kan være en ren hevnaksjon. Mange reagerer på politiets manglende handlekraft fordi de lot dette skje (selv med angitt 2000 politifolk engasjert i forbindelse med kampen), og mener at politiet også kan være innblandet på et eller annet nivå. Korrupsjon mellom politiet og Barra bravas er ikke ukjent.

La Viveza criolla

La Viveza criolla er et uttrykk som brukes om mennesker generelt fra Argentina, uavhengig av klasse. Uttrykket stammer opprinnelig fra en beskrivelse av mennesker som er vokst opp nær Rio de la Plata. Selv Mauricio Macri, presidenten i Argentina, har fått dette stempelet (før han ble president for landet var han i en tiårsperiode president i Boca , noe som ikke akkurat minker River-supporternes hat mot Boca). Det kan beskrives som en spesiell måte å tilnærme seg livet i Argentina og Uruguay på. Mangel på respekt for andre, likegyldighet til fellesskapets beste, en person som vet å sno seg i fiendtlige omgivelser og som driver gjøn med etablerte normer. Det er en person med en sterk individuell tilnærming, en som lever på gata (pibe) og som er vant til å alltid finne en løsning, alltid kunne klare seg. Det er noe svindleraktig eller tjuaguttlignende over måten disse guttene overfører livet fra gata og inn i fotballspillet på.

Politisk kaos og klasseskiller

Argentina er historisk sett preget av politisk og økonomisk ustabilitet med en stor, svart økonomi og mye korrupsjon. Befolkningen er fordelt mellom en stor underklasse (som holder til i uformell sektor), en arbeiderklasse, en stor middelklasse og en liten overklasse. De rike er ekstremt rike og de fattige ekstremt fattige. Ekspresskidnapping er ikke uvanlig i Buenos Aires. Hele familier fra finere strøk kan bli kidnappet og tatt med til en farlig bydel med krav om løsepenger. Noen ganger løser det seg, andre ganger går det galt. Rart å tenke på at dette landet var blant verdens rikeste i 1925.

– De enorme sosioøkonomiske ulikhetene mellom sosiale klasser går tilbake til kolonitida, da de spanske kolonistyresmaktene tilranet seg enorme rikdommer. Disse ulikhetene ble ført videre etter uavhengigheten (1810/1816) av en koalisjon mellom storgodseiere og militære. Da disse i nær allianse med England hadde utryddet store deler av urfolket, fant de ut at de hadde behov for arbeidskraft, og fra 1870 av fremmet de innvandring, spesielt fra Italia og Spania, men òg fra andre deler av Europa. 
  Dette sier Johannes Nymark, emeritus på NHH i Bergen. Vegard Bye, Latinamerikaekspert fortsetter: 
  – Jordstrukturen har ført til en enorm skjevfordeling. Spanjolene tok ved invasjonen disse fruktbare og mineralrike landområdene og unge innvandrere, stort sett menn fra spesielt Italia, ble ansatt som arbeidere. Noen av de italienske innvandrende var også skolerte og intellektuelle marxister, som igjen førte til at de organiserte seg. Klassekampen kom dermed tidlig i gang. Den spesielle «porteno» dialekten stammer fra Italia: en nesten italiensk uttale på spansken.

Argentina har gjennom historien vært styrt av regjeringer fra både høyre- og venstresiden. Jorge Rafael Videla ledet et militærkupp som avsatte president Isabel Peron den 24. mars 1976, i en periode med økende vold, sosial uro og økonomiske problemer. En militærjunta ble dannet, bestående av Vidal som representant for hæren, admiral Emilio Massera for marinen og brigadegeneral Orlando Ramón Agosti fra flyvåpenet. To dager etter kuppet overtok General Videla tittelen som president, og styrte landet diktatorisk. Juntaen støttet seg på en doktrine om nasjonal sikkerhet som framfor alt ble utviklet ved de brasilianske og argentinske militærakademiene. Denne doktrinen hadde sitt opphav i USA, som stort sett støttet militær-diktaturene i Sør-Amerika, men den brutale varianten ble nok videreutviklet i Argentina, Brasil, Uruguay og Chile.

Til tross for massive terrorpregede kampanjer og økonomiske vitaliseringsprogrammer klarte han ikke å bedre situasjonen i landet og få den heftige opposisjonen til å stilne. Under hans regjeringstid var det anslagsvis 20 000 til 30 000 argentinere, først og fremst unge mennesker, peronister og venstresympatisører som «forsvant» under den såkalte skitne krigen. En rekke barn som ble født av bortførte mødre ble skilt fra mødrene og bortadoptert til familier tilknyttet de væpnede styrkene. Argentina vant skammens VM i 1978 med god hjelp fra den amerikanskstøttede Juntaen da Peru ble bestukket til å tape den avgjørende mellomgruppespillkampen mot Argentina. 
  Store norske leksikon definerer peronismen slik: 
«Peronisme, populistisk politisk retning i Argentina, har navn etter president Juan Domingo Perón og hans populære hustru Eva (Evita) Duarte Perón. Er forankret i arbeiderbevegelsen og har sterke nasjonalistiske overtoner. Perón hadde før den annen verdenskrig vært militærattaché i Roma, og det var uten tvil mange «fascistiske» trekk ved hans styresett. Hans demagogiske veltalenhet var likevel ikke særlig preget av ideologi, annet enn at han lovte folket et system «mellom kapitalisme og kommunisme» 
  – Peròn var anti USA og antiimperialist.  kommunistpartiet støttet lenge militærjuntaen fra 1976, men de hadde nok også mye sympati med peronistene pga. støtte i fagbevegelsen (som forøvrig hadde sterke korporative trekk inspirert av italiensk fascisme), forklarer Bye. 

Under den siste, store krisen i 2001 hadde Argentina hele fem ulike presidenter på ti dager. I løpet av det siste året har det blitt rullet opp en enorm korrupsjonsskandale i Argentina der de to foregående presidentene Nestor og Cristina Kirchner (sentrum/venstrefløy) spiller hovedrollene. Nå styres landet av Mauricio Macri, den tidligere Boca Juniors-presidenten og konservativ forretningsvennlig, som fører en nyliberal politikk. Store deler av befolkningen har politikerforakt og økonomien er igjen ute av kontroll. Det er høy inflasjon og renta på for eksempel boliglån ligger på ca. 30%. 

Alt er ustabilt i Argentina og landet har aldri klart å rette opp økonomien. De fattige forblir fattige og de rike forblir rike. Unge arbeidsledige, desillusjonerte menns store frustrasjon, kombinert med alkohol og narkotika får utløp i forbindelse med fotballkamper. Fotballen speiler samfunnet. Det fører til steinkasting, gatekamper, bilplyndring og i verste fall drap. Når vi ser hvordan klimaet rundt returkampen mellom River og Boca har vært er det veldig forståelig, men veldig ydmykende at det hele flyttes til Madrid og Spania. CONMEBOL tar ingen sjanser.

Oppgjøret

ArgTøffeTØFFE: De argentinske spillerne er veldig fysiske. Veldig god trening for norske unge fotballspillere. Foto: Viggo Strømme/NTG Bærum

Argentina har lenge vært på eksportstoppen i verden når det kommer til fotballspillere. Spillerne gjør alt for å komme seg til Europa. Det samme gjør klubbene. En ung og god argentinsk fotballspiller på 17 år kan fort være verdt 300-400 millioner kroner. Boca Juniors og River Plate utdanner spillerne sine til å kunne håndtere det å spille for førstelagene allerede som 17-18 åringer. Da er de også potensielle salgsvarer. Å utvikle fotballspillere er også å utvikle kapital. Inngangsbilletten kan være å spille for landslaget. Nå er utstillingsvinduet selveste Santiago Bernabeu «prime time» søndag kveld.

Finalearenaen omkranses av 2 000 politifolk og sikkerheten skal være godt i varetatt. Trusler hagler mot presidentene i klubbene. Sjefen «til 12», som er navnet på de mest hardbarkede supporterne til Boca, Di Zeo er ifølge fotballavisen i Argentina, Òle for eksempel ikke gitt adgang til kampen søndag. Dommeren Andrés Cunha fra Uruguay er ansvarlig for å utøve rettferdighet under kampen. Sannsynligvis bør han være forsiktig med å reise til Buenos Aires igjen, uansett utfall av kampen. 

Argentina har et rikt språk når det kommer til fotball. Ett er at spillerne spiller som de lever, med kniven mellom tennene og med pecho caliente (et varmt hjerte). Superclassicokampene har to røde kort i snitt og spillet kommer til å bli knallhardt, spesielt mot slutten om det ene laget tydelig kommer til på tape. Det er stor sammenheng mellom oppvekstsvilkår for spillerne, tilhengerne og det som skjer ute på banen. Det er hardt alle steder. Roberto Passucci fikk rødt kort da han regelrett slaktet ned Oscar Ruggeri i en kamp på Monumental i 1984. Dette skyltes en konflikt hvor Ruggeri og Gareca oppfordret til streik blant spillerne på grunn av manglende lønnsutbetaling. Det dannet seg to grupperinger med Ruggeri og Gareca på den ene siden og Passucci og Gatti m.fl på den andre. Passucci spilte med vilje ballen foran seg og hoppet på Ruggeri med knottene først. Passucci begynte straks å gå av banen før dommeren en gang hadde fått opp kortet. Passucci er en legende i klubben.

Roberto Passucci smiler og ler når han sakker om Superclasico på Bocas trenignsfelt, og på spørsmål om den neste Maradona kan komme fra Norge svarer han med glimt i øyet:
  – Da må dere tømme halve Buenos Aires for kjeltringer, ta dem med dere hjem og leve med dem noen år, da kanskje, svarer Roberto Passucci med 21 Superclasicos i bagasjen.

Det kommer til å koke i Madrid og i Buenos Aires søndag kveld. En halv by kommer til å lide mer enn noen gang. Hjerter kommer til å stoppe, men la oss inderlig håpe at ikke vi får nr. 329 på lista.

ArgVennskapUAVGJORT: Vennskap før kampen mellom Boca Juniors og NTG 15. november i år. Det ble 1-1 mot Boca på deres treningsanlegg. Foto: Viggo Strømme/NTG Bærum

-- annonse --