-- annonse --
Nyheter
GODE UTSIKTER: Framtidsutsiktene er gode for Håkan Ericson og hans U21-landslaget med gullmedaljene om halsen etter EM-triumfen i Tsjekkia i fjor sommer. Foto: DIGITALSPORT
Ivar Thoresen
Ivar Thoresen
Redaktør/Journalist Fotballtreneren

907 40 551

Georg «Åby» Ericson, undrer sikkert noen av våre yngre lesere, hvem var det?
  Han var definitivt ingen hvem som helst. Fremfor alt var han svensk forbundskaptein – eller landslagstrener – fra 1970 til 1979. Under hans ledelse kvalifiserte Sverige seg til VM både i 1974 og 1978. Fremfor alt huskes han for det berømte 1974-laget, som ble nummer fem i VM i Vest-Tyskland, med spillere som Ronnie Hellström, Roland Sandberg, Ralf Edström, Kent Karlsson, Björn Andersson, Ove Kindvall, Ove Grahn, Conny Torstensson og mange flere.
  Før det ledet han IFK Norrköping til fem SM-gull som trener.

Fascinerende

HaakanEricson1TØFF OG LANG REISE: Trenerveien fram til EM-gull med Sveriges U21-landslag har vært lang og krevende for Håkan Ericson. Blant annet fikk han sparken fra en «livstidskontrakt» med moderklubben IFK Norrköping. Foto: IVAR THORESENSammen med Lars «Laban» Arnesson var Ericson den mest markante treneren i svensk fotball på 1970-tallet. De stod for den svenske skolen, som utover på 1970-tallet ble utfordret av trenerimportene Bob Houghton, Roy Hodgson og senere også Stuart Baxter, som kom til Sverige med engelsk tankegods og andre ideer om hvordan fotball skulle spilles.
  Midt i denne debatten og i denne brytningstiden vokste Håkan Ericson opp, og fikk rikelig nok med impulser til å fatte interesse for trenergjerningen.
  – Det var fascinerende, husker Håkan Ericson om alt han fikk være med sin far på i forbindelse med fotballen.
  Det ble flyttet mange salt- og pepperbøsser på hvite duker rundt omkring på den tiden.
  – På UEFA PRO-kursen har vi nå innført 90 minutters teoretiske kamper. Dagens trenere er ikke vant til det, men jeg er oppvokst med det, og synes det er utrolig spennende. Du må ha den bredden som trener. Kunne takle det uforutsigbare, for ingenting er statisk i fotball.
  At Håkan senere selv tenderte mer mot den måten å spille fotball på som engelskmennene gjorde, satte ikke far Georg like stor pris på.
  – Vi hadde ulike syn på fotball. Jeg tror ikke han likte det, men han sa det aldri. Han sa aldri at jeg tok feil. Han prøvde aldri å påvirke meg. Men han ga meg heller aldri noen støtte for mitt syn, forteller Håkan Ericson til Fotballtreneren.

Sparket fra livstidskontrakt

Det var fotballspiller han skulle bli, ikke trener. Men den drømmen brast da han allerede som 21-åring fikk en karriereødeleggende kneskade.
  – Jeg var ingen stor spiller, det må sies. Og jeg hadde kanskje litt nytte av å være «pappas pojk» i starten av min trenerkarriere. Men det har vært mye opp og ned i min trenerkarriere. Jeg har vunnet EM-gull, men jeg har også gått skikkelig i veggen, forteller Håkan Ericson.
  Det siste skjedde blant annet hjemme i Norrköping, moderklubben, som vant SM-gull det året Håkan ble født, i 1960 – med faren Georg som trener. Gull til Norrköping var mer vanlig enn uvanlig på den tiden, og det har alltid vært klubben til familien Ericson.
  Håkan Ericson hadde trent seg oppover i divisjonene, men også kjørt seg sjøl så hardt at han ble utbrent og sykemeldt,  da han fikk tilbudet han ikke kunne si nei til: En «livstidskontrakt» med IFK Norrköping. Hans egen klubb.
  – Jeg tok over IFK Norrköping midt i sesongen 2002, da de lå sist i Allsvenskan og senere rykket ned. Klubben gikk «All in» for å slå seg tilbake i første forsøk, med direkte opprykk. Jeg fikk en såkalt «livstidskontrakt» med klubben - med tre år som hovedtrener i første omgang. Problemet var at Norrköping var i en alvorlig økonomisk krise. 12 spillere ble solgt og fem av sju styremedlemmer ble byttet ut. Vi lå nummer 10 til sommerferien, og jeg fikk sparken etter en halv sesong.
  «Livstidskontrakten» var ikke verdt mer enn det da det kom til stykket.

Vokste som menneske

HaakanEricson3PROFIL: Som treneren bak Sveriges første internasjonale fotballgull siden 1948 er Håkan Ericson i ferd med å bli en av landets store trenerprofiler. Foto: IVAR THORESEN

– Jeg var ikke så himla het på markedet akkurat da, kan du si. Først utbrent. Så sparket. Jeg gikk på en skikkelig smell. Det var tøft. Samtidig vokste jeg reelt på det som menneske. Og jeg mistet ikke selvtilliten, men måtte gjøre noe annet, utenfor fotballen. 
  Først ble han lærer på Örebro Universitet, der jobben var å utdanne trenere på heltid. Den eneste utdanningen av det slaget i Sverige, og den fantes bare de tre årene Håkan Ericson var der.
  Så gikk reisen tilbake til fotballen og Det svenske fotballforbundet, som kursansvarlig og ansvarlig for hele trenerutdanningen i forbundsregi.
  – Vi la om hele trenerutdanningen. Det var en fantastisk lærerik periode, forteller Håkan Ericson. 
  Det var ikke før stillingen som U21-landslagstrener ble ledig i 2011 at han virkelig reflekterte over å gå tilbake til treneryrket.
  – Jeg tenkte at dette vil jeg. Og da jeg første hadde bestemt meg, var det å gi alt for å få jobben. Jeg var en av fire på intervju, og fikk jobben.
  Resten av historien er mer som et lite eventyr.

Tung start

Eller, egentlig ikke. I hvert fall var det utfordringer på løpende bånd for den ferske U21-treneren som skulle forsøke å ta sitt landslag til EM i Tsjekkia i 2015.
  Høsten 2013 så det mildt sagt mørkt ut. Bunnen ble nådd med 1-5 tap og en utvist keeper mot Hellas.
  – Vi lå 11 poeng bak Polen, med tre kamper mindre spilt. Nåløyet til EM-billett var puljeseier eller å bli blant de fire beste toerne. Det så mildt sagt vanskelig ut, men jeg støttet meg til Lars-Eric Uneståhl og hans teorier rundt mental trening.
  – Det eneste som er umulig å si om framtida er at noe er umulig, og jeg som leder må tro at alt er mulig, sier Ericson om sitt eget utgangspunkt da det så som vanskeligst ut.

Måtte forenkle

– Vi måtte seg oss selv i speilet. Hva holder vi på med? Konklusjonen ble at vi hadde vært altfor komplekse. Det er stor forskjell på å være klubbtrener og landslagstrener. Som landslagstrener har du halvannen trening på å sette spillet.
  – Vi måtte tydeliggjøre og forenkle spillidéene. Vi måtte få energityvene bort og finne spillere som var lojale mot konseptet. Det var nesten kjørt, men ikke helt. Vi hadde Malta i neste kamp og gamblet litt. Vi hadde noen dager, fikk snudd noen steiner og vant, såvidt.
  – Vi tok ni seiere på de ti neste kampene og gikk til EM, sier Håkan Ericson og mener forenklingsprosessen ble et vendepunkt.
  – Vi beholdt grunnidéen i spillet vårt, men kommuniserte det mer lettfattelig og konkret. Og det falt på plass.

Gambling i treningskamper

Samtidig innrømmer Ericson at han og teamet hans spilte høyt i to treningskamper på sommeren før de avgjørende kvalifiseringskampene mot Hellas og Tyrkia.
  – Vi behold fem-seks av de etablerte spillerne, samtidig som vi testet ti nye spillere rett før de helt avgjørende kampene.
  – Plutselig dukket Isaac Kiese Thelin opp. Og Kristoffer Olsson, som scoret tre mål i de avgjørende kampene. Og Abdul Khalili, som suste rett opp i A-landslaget. Vi var heldige. Det er lett å gå i fellen og prøve ut for mye. Spesielt i den situasjonen vi var i, forteller Håkan Ericson videre.

Mental trening

Han nøler ikke med å dele æren for suksessen med assistenttrener Andreas Pettersson og hele teamet rundt laget, med fysiske trenere, ortoped og matchanalytiker.
  – Uten dem hadde vi ikke vært noe.
  – I tillegg har vi fått fram en tropp som har gjort det. En gjeng med viktige karakterer, spillere som ofte tør å gå utenfor boksen, fortsetter Ericson når han skal forklare Sveriges første internasjonale gullmedalje i fotball siden 1948.
  Den mentale treningen har vært et viktig element under marsjen.
  – Det er galskap å snakke om teknikk, taktikk og fysikk, og samtidig holde det som styrer det hele – den mentale biten – utenfor, mener Håkan Ericson.
  – De viktigste spillerne er de som er nummer 18 til 23 i troppen. Du må ha spillere som tåler og takler å sitte på benken, og samtidig har evnen til å bidra for laget både der og da og senere. Jeg sa til mange før EM at de sannsynligvis ikke kom til å starte første kamp, og fikk en del kjeft for det. To takket nei til å bli med av den grunn, men samtidig fikk vi en bedre sammensatt og balansert tropp.
  – Mental trening er en prosess, som alt annet. Men vi føler vi oppnådde bra effekt på kort tid. Det handlet om å gi individuell input, samtidig som den mentale treninga skulle bli en rutine for hver enkelt. Vi merket effekt på de spillerne som virkelig jobbet med det, og generelt gjør vi det for vanskelig. Det handler om å fokusere enkelt. Etablere enkle rutiner, vekke interesse og skape behov. Alt handlet om at vi skulle være i vår beste tilstand til EM.
  – Spillerne blir også bedre som mennesker av det, og de oppdager verdien av dette sjøl, mener Håkan Ericson.

Skrev brev

– Du kan ikke planlegge for suksess, bare være forberedt, fortsetter U21-treneren. Inspirert av Norges tidligere U21-landslagstrener Per Joar Hansen, skrev også Håkan Ericson brev til sine spillere før EM-sluttspillet.
  Han fortalte dem hvor viktige de var. Han skrev hva han forventet av dem, og han fikk den responsen han bare kunne drømme om.
  – Jeg ble overrasket. Jeg hadde ingen store forventninger til brevene. Men jeg fikk noen sterke bekreftelser på at de spillerne jeg trodde skulle gjøre det, svarte sterkt tilbake. De var enda mer overbevisende enn jeg hadde trodd, og viste tydelig at de kunne være budbærere for vårt budskap inn i et mesterskap.

Dødens gruppe

Da sluttspillpuljene ble trukket, havnet Sverige i «dødens gruppe». Mot England, Italia og Portugal.
  Akkurat da var det godt å ha sin egen Zlatan – John Guidetti.
  – Han våget å si at vi drømte om medalje. Han sa til UEFA at vi kunne vinne alt. I hans hode fantes ingen begrensninger.
  Guidetti spilte sin fjerde kvalifisering og hadde en slags stjernestatus. Han hadde skapt seg et navn gjennom sin væremåte, men han hadde vært syk og lenge borte fra fotballen, og var en spiller som både ble hyllet og harselert med.
  – Han hadde jobbet hardt for å komme tilbake etter sykdommen, og jeg hadde en god relasjon til ham. Derfor var jeg også tydelig på at jeg ville hjelpe ham tilbake over terskelen, selv om han antakelig ikke var god nok da han ble tatt ut.
  – Jeg trodde han som takk til gjengjeld ville bidra sterkt i laget. Det gjorde han. John bidro mest av alle. Han ville aller mest, en rollemodell som dro de andre med seg, sier Ericson.

Lagret erfaringer

Både oppkjøringskampene før EM og de innledende kampene ga Håkan Ericsons Sverige noen erfaringer og utfordringer de verken hadde forutsette eller øvd på.
  Først ga de bort en 2-0 ledelse med en spiller mer på banen i en treningskamp mot Danmark før EM. Så fikk de en marerittstart i første EM-kamp mot Italia, med straffe mot, rødt kort og 0-1 etter 27 minutter.
  – Marerittstarten ble til 1-1 og senere straffe, rødt kort til Italia og 2-1 til oss. Vi snudde det til en drømmestart fordi vi greide å dra nytte av det vi hadde erfart tidligere. Vi har tydelige matchplaner med ulike scenarioer som vi går gjennom i forkant. Vi ser alltid på hendelser som vi har vært gjennom. Det handler om å bruke opplevelsene som erfaringer. Det er lettere å switche til plan B når man er forberedt, sier Ericson.

Forberedt på straffekonk

Gode forberedelser betalte seg igjen i finalen – mot Portugal for andre gang. Det var 0-0 mellom favorittene Portugal og outsiderne Sverige etter 120 minutter og Europamesteren måtte kåres via straffesparkkonkurranse.
  – Der og da føltes det som vi var bedre forberedt på straffekonkurransen enn Portugal var. Naturlig nok, antakelig. Ikke sikkert de så det som mentalt lurt – som favoritter – på forhånd å snakke om mulighetene for at avgjørelsene kunne komme på straffer. Det var mye lettere for oss å snakke om det, fordi det for oss allerede ville være en slags seier om vi kom oss dit.
  Det holdt stikk – og med 4-3 i straffesparkkonkurransen gikk gullet til våre blå-gule naboer.

Mester med minst ball

GullSverigeGULL: Landslagstrener Håkan Ericson feirer et overraskende EM-gull sammen resten av det svenske U21-landslag i Tsjekkia i fjor sommer. Foto: DIGITALSPORT

Snedig nok vant Sverige U21 EM-gullet med minst ballbesittelse av alle lagene i sluttspillet i Tsjekkia.
  – Det var spesielt, men kan sees på mange måter, mener Håkan Ericson.
  – Vi ville jo ha ballen og det var litt frustrasjon både i laget og blant oss i ledelsen underveis. Vi hadde ikke vært modige nok i eget spill. Så har vi alltid en exit. En plan B, og i visse kamper også en plan C – knyttet til motstanderen. Så har vi tre faste oppspillmønster vi er trygge på om det ikke flyter som vi har tenkt. Vi måtte bruke de planene litt mer enn vi hadde tenkt i EM. Særlig i starten av kampene mot de gode motstanderne. Da valgte vi det enkle og det sikre – og søkte tidlig Thelin/Guidetti på topp, som kunne skape noe mot 3-4 motspillere og plutselig gi oss et overtak, analyserer Ericson.
  Han peker på at det finnes mer positiv statistikk også.
  – Vi hadde færre målsjanser, men var bedre eller likt med de andre når det gjaldt avslutninger på mål.
  Dermed: I sin første sluttspillfinale på 67 år ble det det gull til Sverige.
  Og til Håkan Ericson. En svensk mester.

• PS!
På den svenske Idrottsgalan i slutten av januar fikk Håkan Ericson prisen som Årets leder. Samtidig fikk hans U21-landslag prisen som Årets lag og prisen for Årets prestasjon etter EM-gullet i fjor sommer.

FAKTA

Håkan Ericson
Født: 1960
Familie: Gift, to voksne barn
Trenerkarriere:
• 1983-1985: FK Kick
• 1987: Råsunda IS
• 1988-1989: AIK (assistenttrener)
• 1990-1991: Väsby IK
• 1992: Vasalunds IF
• 1993-1995: Väsby IK
• 1997-1998: Motala AIF
• 1999: Nacka FF
• 2002-2003: IFK Norrköping
• 2011 -> Sverige U21

-- annonse --